Nye bilder

BB_20170822_0383 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

Nærbilde av tårekjukas fruktlegeme, som skiller ut dråper når den vokser. Fruktlegemet av tårekjuke er ganske stort og ettårig. Som fersk har den lys brun til kremgul farve og utskiller en lys brun væske. Tårekjuke er en av mange arter som først og fremst lever på gamle og grove eiker, ett miljø som har blitt sjeldent i dagens skog- og kulturlandskap. Arten snylter på røttene til gamle eiketrær, og forårsaker hvitråte hos vertstreet. Tårekjuke er svært sjelden forekommende i Sør-Norge, men noe mer vanlig sørover i Europa.

BB_20170822_0374 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

BB_20170822_0298 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

BB_20170822_0247 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

BB_20170822_0232 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

BB_20170822_0223 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

BB_20170822_0189 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

BB_20170822_0168 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

BB_20170822_0016 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

BB_20170812_0071-2 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

BB_20170812_0071 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

BB_20170812_0051 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

BB 05 0406 / Lactarius rufus / Rødbrun pepperriske

Flue som sitter på hatten på rødbrun pepperriske. Rødbrun pepperriske har rødbrun tørr hatt som er nedtrykt i midtenpg en litt lysere stilk. Den har hvit melkeskaft med meget skarp smak. Arten er vanlig i næringsfattig barskog og fjellbjørkeskog over hele landet. Rødbrun pepperriske er først spiselig etter forvelling eller salting.

BB_20170122_0004-2

Kulturlandskap med steingjerde, ryddet kantsone og edelløvskog. Dette er viktige livsmiljøer for uvanlige og truede arter. Steingjerde gir kulturlandskapet historisk dybde.

BB_20170122_0004

Kulturlandskap med steingjerde, ryddet kantsone og edelløvskog. Dette er viktige livsmiljøer for uvanlige og truede arter. Steingjerde gir kulturlandskapet historisk dybde.

BB 05 0407 / Calocera viscosa / Gullgaffel

Gullgaffel er en vanlig 5-10 cm høy gelésopp som vokser på stubber av bartrær nord til Nordland. Den er gullgul og forgrenet som et hjortehorn. Gullgaffel er ikke spiselig. Kilde: Store norske leksikon.

KA_170908_28 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

Kjempespringfrø er en fremmed hageplante som sprer seg svært raskt langs vassdrag og veier. Flytting av fyllmasser fra steder med springfrø er også en veldig vanlig spredningsmåte. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut. Bildet viser en stor og tett forekomst av kjempespringfrø, som har spredd seg fra hage, der den sannsynligvis er plantet, og ut i omkringliggende skog.

KA_170908_27 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

KA_170908_26 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

KA_170908_22 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

KA_170908_21 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

KA_170908_19 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

KA_170908_18 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

KA_170908_17 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

KA_170908_25 / Rosa rugosa / Rynkerose

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Bildet viser rynkerose som har vært sprøytet med gift.

KA_170908_24 / Rosa rugosa / Rynkerose

KA_170908_16 / Cotoneaster divaricatus / Sprikemispel

Sprikemispel er en langlevd flerårig busk på rundt 2 meters høyde som stammer fra Kina. Den har rikelig frøformering. Fruktene spres med fugl. Arten ble innført som hagebusk på 1900-tallet, med meget rask ekspansjon fra slutten av 1900-tallet, Den invaderer en lang rekke skogtyper, skogkanter, kratt og åpen, grunnlendt mark. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse. Kilde: Artsdatabanken.

KA_170908_14 / Cotoneaster divaricatus / Sprikemispel

KA_170908_13 / Cotoneaster horizontalis / Krypmispel

Krypmispel er trolig et kompleks av flere arter, alle fra Kina. Det er en langlevd hagemispel med stor frøproduksjon. Krypmispel er invasiv på grunnlende, på bergknauser og i sprekker i bergvegger, i kantkratt og i lysåpen skog, særlig på kalkgrunn. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse. Arten er særlig ekspansiv på tørt, baserikt grunnlende i Sørøst-Norge, en utsatt naturtype med stort innslag av sjeldne og sårbare arter. Kilde: Artsdatabanken

KA_170908_12 / Cotoneaster horizontalis / Krypmispel

KA_170908_10 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne i blomst.

KA_170908_7 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

KA_170908_6 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

KA_170908_5 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

KA_170908_4 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

KA_170908_3 / Lonicera periclymenum / Vivendel

Vivendel er en busk som slynger seg langs bakken og opp i busker og trær og som du kan finne i løvskog, kratt, knauser og berg. I Norge kan du finne vivendel i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nordmøre.

KA_170908_2 / Lonicera periclymenum / Vivendel

KA_170908_1 / Lonicera periclymenum / Vivendel

BB_20170916_0016 / Berberis thunbergii / Høstberberis

Høstberberis er en tornet busk med enkle og skruestilte blad som i motsetning til berberis er helrandete. Høstberberis har tidligere erstattet berberis i hager fordi sistnevnte er mellomvert for en rustsopp som angriper kornslag. Arten har saftige bær som effektivt spres med fugl. Høstberberis har hatt en rask spredning siden 1980, og den kan danne tette kratt som fortrenger hjemlige arter og endrer vegetasjonens sammensetning. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170916_0015 / Berberis thunbergii / Høstberberis

KA_160605_45 / Margaritifera margaritifera / Elvemusling

Elvemusling lever i elver, fortrinnsvis langs kysten. Arten har en uvanlig langsom vekst, og kan bli mer enn 100 år gamle. Som larve har elvemuslinger et stadium der den lever som parasitt på fisk. Forsvinner fisken fra et vassdrag, f.eks. p.g.a. forsuring, vil dermed rekrutteringen av musling stoppe, og muslinge vil dø ut etter kortere eller lengre tid.