Nye bilder

KA_130603_6755 / Surnia ulula / Haukugle

Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye fra år til år, avhengig av smågnagertiltgangen. Bildet viser en haukugle på jakt.

KA_130603_6752 / Surnia ulula / Haukugle

KA_130603_6750 / Surnia ulula / Haukugle

KA_130603_6744 / Surnia ulula / Haukugle

KA_130603_6741 / Surnia ulula / Haukugle

KA_130603_6737 / Surnia ulula / Haukugle

KA_130603_6735 / Surnia ulula / Haukugle

KA_130603_6732 / Surnia ulula / Haukugle

KA_130603_6730 / Surnia ulula / Haukugle

KA_130603_6727 / Surnia ulula / Haukugle

KA_130603_6724 / Surnia ulula / Haukugle

KA_130603_6716 / Surnia ulula / Haukugle

KA_130603_6711 / Surnia ulula / Haukugle

KA_130603_6709 / Surnia ulula / Haukugle

BB_20160528_0813 / Strix aluco / Kattugle

Kattugle er en mellomstor, kompakt og bredvinget ugle. Den hekker relativt vanlig i lavlandet og dalstrøka nord til Trondheimsfjorden. Ugla lever både i skogområder, kulturlandskap med skogholt, større parkområder og hager med mye trær. Her sitter en nyutfløyet ungfugl.

BB_20160520_0004

Et hjerte og initialene til to personer er risset inn i barken på et gammelt tre.

BB_20160520_0003

Et hjerte og initialene til to personer er risset inn i barken på et gammelt tre.

BB_20160520_0001

Et hjerte og initialene til to personer er risset inn i barken på et gammelt tre.

BB_20181215_0025 / Quercus robur / Sommereik

En ca. 200 år gammel eik, som har vært omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper (hul eik), har måttet vike for å justere en fylkesvei.

BB_20181215_0021 / Quercus robur / Sommereik

En ca. 200 år gammel eik, som har vært omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper (hul eik), har måttet vike for å justere en fylkesvei.

BB_20181215_0019 / Quercus robur / Sommereik

En ca. 200 år gammel eik, som har vært omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper (hul eik), har måttet vike for å justere en fylkesvei.

BB_20181215_0012 / Quercus robur / Sommereik

En ca. 200 år gammel eik, som har vært omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper (hul eik), har måttet vike for å justere en fylkesvei.

BB_20181214_0018

Siden salting er skadelig for miljøet er det viktig å begrense bruken og finne alternativer. Her informerer et skilt om at det testes alternativer til veisalt.

BB_20181214_0017

Siden salting er skadelig for miljøet er det viktig å begrense bruken og finne alternativer. Her informerer et skilt om at det testes alternativer til veisalt.

BB_20181214_0016

Siden salting er skadelig for miljøet er det viktig å begrense bruken og finne alternativer. Her informerer et skilt om at det testes alternativer til veisalt.

BB_20180107_0006 / Fulmarus glacialis / Havhest

Bildet viser død havhest som har drevet i land. Havhest er spesielt utsatt for marin forsøpling, gjennom at de forveksler plast med mat som tas opp i fordøyelsessystemet.

BB_20170806_0168

Fossil-leting ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0163

Fossil-leting ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0352_

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0339_

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0338_

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0281_

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0352

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0339

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0338

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0329

Fossiler ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0327

Fossil-leting ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0322

Fossil-leting ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0315

Fossiler ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0311

Fossil-leting ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0307

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0296

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0292

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0291

Fossiler ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0283

Fossiler ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0281

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20160714_0664 / Papaver dahlianum / Polarvalmue

Svalbardvalmue er en vanlig plante på hele Svalbard, men en av de sjeldneste plantene i fastlands-Norge, med bare noen få voksesteder på Varangerhalvøya i Finnmark. Planten er ca. 15 cm høy og har gule eller kvite blomster med fire store kronblad. Den er konkurransesvak og vokser helst i rasmark og på grusjord. Svalbardvalmue er fylkesblomst for Svalbard.