Nye bilder

SR0_5920

Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.

SR0_5915

Oslomarka på sitt beste, nypreppede løyper, gode skiforhold og sol.

SR0_5909

Oslomarka på sitt beste, nypreppede løyper, gode skiforhold og sol.

SR0_5907

Oslomarka på sitt beste, nypreppede løyper, gode skiforhold og sol.

SR0_5896

Oslomarka på sitt beste, nypreppede løyper, gode skiforhold og sol.

SR0_5889

Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.

SR0_5885

Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.

SR0_5877

Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.

SR0_5876

Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.

SR0_5867

Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.

SR0_5859

Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.

SR0_5858

Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.

SR0_5802

Skitur i mørkeste desember, sola trffer fjellene men når ikke ned i dalbunnen.

SR0_5655 / Holwaya mucida / Svart tvillingbeger

Svart tvillingbeger er knyttet til barkkledde læger av lind i eldre lauvskogstyper.

SR0_5626

Gamle og grove eiker rundt Eidanger kirke, Porsgrunn.

SR0_5624

Gamle og grove eiker rundt Eidanger kirke, Porsgrunn.

SR0_5602

Gamle og grove eiker rundt Eidanger kirke, Porsgrunn.

SR0_5593

Gamle og grove eiker rundt Eidanger kirke, Porsgrunn.

SR0_5590

Gamle og grove eiker rundt Eidanger kirke, Porsgrunn.

SR0_5580

Lundeskogen omfatter en sjelden stor og velutviklet sumpskog i lavlandet.

SR0_5236 / Physcia dimidiata / Grynrosettlav

Grynrosettlav har en konsentrert utbredelse i Gudbrandsdalen, hvor den stedvis er vanlig. Ellers er den meget sjelden. Den er hovedsakelig knyttet til lysåpne til noe skyggefulle bergvegger i kulturlandskapet. Arten er sårbar for gjengroing. Her fra fjellknaus på åpent sauebeite.

SR0_5223 / Flavoparmelia caperata / Eikelav

Eikelav vokser både på trær og stein i kulturlandskap langs kysten nord til Sogn og i øvre dalfører på Østlandet. Den er relativt sjelden. Artens bestand antas å bli redusert pga. gjengroing av beitemarker og hagemarkskog. Her fra eldre bjørk på sauebeite.

SR0_5216 / Flavoparmelia caperata / Eikelav

SR0_5212 / Ovis aries / Sau

Tresatt naturbeitemark eller hagemark med beitende sau. Her med kalkrike kanuser med flere rødlistede lavarter-

SR0_5184 / Didymodon glaucus / Blåkurlemose

Blåkurlemose vokser på skyggefulle, kalkrike berg under skoggrensa. Det er en østlig art med lite kjent utbredelsesområde, fra Gudbrandsdalen til Røros.

SR0_5141

Stort geitebeite med åpne enger i kombinasjon med åpen beiteskog i liene over Totak i Arabygdi.

SR0_5125 / Bos taurus / Storfe

Skotsk høyladsfe på beite.

SR0_5122 / Ovis aries / Sau

Villsau på etterbeite på innmark.

SR0_5117

Steinete kulturlandskap med lang kontinuitet. Området er en mosaikk av naturbeitemark (geitebeite) med innslag av små aktivt hevdede slåttenger. Slikt mosaikkartet og ekstensivt drevet kulturlandskap var vanlig i tidligere tider men er svært sjeldent i dag.

SR0_5112 / Bos taurus / Storfe

Telemarksfe på beite.

SR0_5110 / Bos taurus / Storfe

Telemarksfe på beite.

SR0_5109 / Bos taurus / Storfe

Telemarksfe på beite.

SR0_5106 / Ramariopsis crocea / Safransmåfingersopp

Safransmåfingersopp forekommer i noe baserike naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, samt i kalkrik skog, bl.a. edellauvskog og ulike typer kalkskog. På bilde fra slåttemark.

SR0_4920

Båt med turister i Vrangfoss sluse på Telemarkskanalen.

SR0_4918 / Antrodiella leucoxantha / Narresmåkjuke

Narresmåkjuke på naken ved i hul kjempeeik.

SR0_4892

Storfebeitet ravinelandskap.

SR0_4887

Storfebeitet ravinelandskap.

SR0_4876

Storfebeitet ravinelandskap.

SR0_4874 / Fraxinus excelsior / Ask

Aktivt hevdet styvingsask med hul basis.

SR0_4832 / Lappula deflexa / Hengepiggfrø

Hengepiggfrø er knyttet til naturtyper i tilbakegang. Arten har vært utbredt i fjord- og dalstrøk over store deler av landet fra nedre Østlandet til fjordstrøk på Vestlandet og til indre Finnmark. Arten har i senere år minsket i funnfrekvens.

SR0_4826 / Lappula deflexa / Hengepiggfrø

SR0_4721

Åpen kalkmark mot Steinsfjorden i Hole. Skrentene her huser mange sjeldne lavarter.

SR0_4693

Lauving, sanking av løv til husdyrfôr. Særlig i fjell- og dalbygdene gav løv tidligere et viktig fôrtilskudd. Med en lauvkniv (snidel) eller sigd ble det skåret kvister eller renninger med løvet på. De ble buntet i kjerv og tørket. Her blir lauv sanket fra gamle styvede alm i en lauveng med lang hevdhistorie.