Nye bilder

BB_20240713_0011 / Filipendula rubra / Præriemjødurt

Bildet viser præriemjødurt eller annen fremmed mjødurtart som må være plantet ut langs bekkeløp i Oslo. Den stammer fra østre deler av Nord-Amerika, fra skogbeltet inn i prærieregionen i Midtvesten.

BB_20240713_0007 / Filipendula rubra / Præriemjødurt

BB_20200930_0044 / Pseudotsuga menziesii / Douglasgran

Douglasgran er et varmekjært bartre som er vanlig i skogene langs stillehavskysten i Nord-Amerika. Dekkskjellene i konglene er karakteristisk treflikede og tydelig lengre enn kongleskjellene. Treet vokser hurtig og kan bli 80-90 meter høyt. Douglasgran er innført til Europa som parktre, hagetre og skogstre, og finnes i mindre plantefelt langs kysten fra Agder til Nordland.

BB_20250201_0003 / Picea pungens / Blågran

Blågran er et nordamerikansk fjelltre som kommer fra indre, kontinentale deler av Rocky Mountains. Arten er hovedsakelig innført som prydtre og er ett av de mest brukte prydbartrærne i norske hager og parker i dag. Det ser foreløpig ut til at arten i begrenset grad sprer seg ut i norsk natur. Kilde: Artsdatabanken

BB_20250201_0002 / Pseudotsuga menziesii / Douglasgran

BB_20240809_0188 / Puffinus griseus / Grålire

Grålire er en stor lire i stormfuglfamilien. Som andre lirer har de usedvanlig lange og smale vinger. Det gjør dem i stand til å benytte seg av dynamisk glideflukt, på samme måte som albetrosser og flere andre stormfugler. Grålire har sjokoladebrun fjærdrakt, med lysere felter på undersiden av vingene. Arten hekker i store kollonier ved New Zealand, Australia, sørspissen av Sør-Amerika og Falklandsøyane. Grålire er en langdistansemigrant, som etter hekketiden sprer seg over de fleste havområder, også nord til Norskehavet, Barentshavet og havområdene rundt Svalbard. Under sterke pålandsvinder kan de også sees langs Norskekysten.. Når det er lite vind lander de gjerne på vannflaten.

BB_20240809_0177 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0174 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0170 / Puffinus griseus / Grålire

BB 14 0352 / Picea glauca / Hvitgran

Kvitgran er stedegen i Alaska, Canada og nordlege delar av USA. Den er trolig ett av de mest hardføre og nøysame bartrærne på jorda. Kvitgran ble innført til Norge som skogstre og prydtre, og til leplantinger. Den er plantet i avgrenset omfang i Norge. Arten frøsprer seg, av og til over lage distanser og er funnet spreidt i heile landet nord til Nordland. Kvitgran krysser seg med sitkagran. Denne hybriden blir kalt lutzgran (Picea ×lutzii) og er fullt frøfertil. Kilte: Artsdatabanken

BB_20241001_0090 / Milvus milvus / Glente

Rødglenten er en ganske stor rovfugl i haukefamilien. Den har rødbrun, spraglet fjærdrakt og lang, kløftet stjert. Rødglente hekker utbredt i Sentral- og Vest-Europa nord til Sør-Sverige. Rødglentas bestnadsutvikling i Sør-Skandinavia er en av naturvernet suksesshistorier. På slutten av 1800-tallet, da arten var en vanlig hekkefugl i Sør-Sverige, ble det også gjort flere hekkefunn i Østfold. Deretter forsvant arten fra Norge, og ble etterhvert så sjelden i Sverige at man fryktet at den ville bli utryddet der. Etter at det ble satt igang en redningsaksjon for arten i Sverge har imidlertid bestanden økt betydelig. I dag hekker det flere tusen par i vårt naboland, den registreres stadig oftere i Sør-Norge og for første gang på over hundre år ble den i 2020 igjen registrert hekkende i Østfold. Dette viser at naturverntiltak nytter.

BB_20240929_0030-Forbedret-NR / Milvus milvus / Glente

BB_20240929_0026-Forbedret-NR / Milvus milvus / Glente

BB_20240927_0161-Forbedret-NR / Milvus milvus / Glente

BB_20190501_0865-Forbedret-NR / Milvus milvus / Glente

BB_20190501_0556-2 / Milvus milvus / Glente

BB_20190501_0556 / Milvus milvus / Glente

BB_20180513_2908 / Milvus milvus / Glente

BB_20170430_0028 / Milvus milvus / Glente

BB_20240808_0091 / Lepus timidus / Hare

Hare, også kalt nordhare, er en stor gnager som veier 2,5-5 kg som voksen. Den har karakteristisk utseende med lange og kraftige forbein og lange ører. Om sommeren har alle populasjonene pels i forskjellige bruntoner. Der det er snø om vinteren skifter haren til hvit vinterpels. Hare er et nattaktivt dyr som er utbredt over hele Norge. Den er finnes forøvrig nesten over hele Fennoskandia og helt til østlige Sibir.

BB_20240808_0090 / Lepus timidus / Hare

BB_20240807_0147-SharpenAI-Focus / Lepus timidus / Hare

BB_20240807_0137 / Lepus timidus / Hare

BB_20240807_0126 / Lepus timidus / Hare

BB_20240808_0082-Forbedret-NR / Lepus timidus / Hare

BB_20240807_0158 / Lepus timidus / Hare

BB_20240807_0142 / Lepus timidus / Hare

BB_20240807_0141 / Lepus timidus / Hare

BB_20240811_0049

Langgrunne strandområder langs kysten er biologisk rike områder og viktige for en lang rekke artsgrupper, som karplanter og vannfugl. Slike områder er f.eks. betyndningsfulle for hekkende og rastende vadefugler under trekket. Bildet viser en stor strandeng og mudderbukt med verdifull flora og rikt fugleliv på Andøya. En vei som er bygget gjennom området har forringet lokaliteten. I tillegg til at slike inngrep fører til arealbeslg og oppdeling av naturområder i mindre deler, fører de ofte også til hydrologiske endringer (f.eks. uttørking, drenering og endringer i tidevannets påvirkning), endringer i vekstvilkår, etablering og spredning av fremmede arter og forstyrrelse.

BB_20240811_0021 / Picea glauca / Hvitgran

BB_20240811_0020 / Picea glauca / Hvitgran

BB_20240811_0050

BB_20240811_0045 / Chamerion angustifolium / Geitrams

BB_20240811_0041 / Chamerion angustifolium / Geitrams

BB_20240809_0137-Forbedret-NR / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0156 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0154 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0152 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0149 / Fulmarus glacialis / Havhest <br /> Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0149 / Fulmarus glacialis / Havhest
Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0136 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0135 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0130 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0123 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0077 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0073 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0068 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240806_0424-Forbedret-NR / Physeter catodon / Spermhval

Spermhval, også kalt spermasetthval og kaskelott, er den største av alle tannhvalene. Hannene kan bli 16 meter lange og veie 45 tonn, mens hunnene bare blir 12 meter lange og kan veie opptil 15 tonn. Spermhval finnes i alle verdenshav og forekommer i størst tetthet i dype havområder med høy produksjon, inkludert langs deler av Norskekysten, Barenthavet og vestsiden av Svalbard. Det mest karakteristiske trekket til denne hvalen er det store, butte hodet som kan utgjøre en tredjedel av kroppsstørrelsen. Spermhvalene er ekstremt gode dykkere og finner det meste av maten nær bunnen. Rutinemessige dykk går ned til 400 meter og varer i en halv time, men de kan dykke i hvert fall ned til 3000 meter og være under i over en time. De spiser hovedsakelig blekkspruter, med innslag av ulike arter dypvannsfisk. Før spermhvalene dykker viser de halefinnen sin som har en mørk underside. Kilde: Norsk Polarinstitutt. Bildet viser en spermhval som dykker like etter solnedgang.