Nye bilder

KA_141006_4352 / Picea abies / Gran

Gammel granskog med gamle trær. Slik gammel naturskog er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter. Når trærne blir gamle utvikler de grov og stabil sprekkebark som er levested for blant annet mange sjeldne knappenålslaver. Bildet er fra Gullenhaugen naturreservat i en av partiene som har urskogsnær granskog.

KA_141006_4351 / Picea abies / Gran

KA_141006_4350 / Picea abies / Gran

KA_141006_4348 / Picea abies / Gran

KA_141006_4347

Gammel granskog med gamle trær og mye død ved. Slik gammel naturskog er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter. Bildet er fra Gullenhaugen naturreservat i en av partiene som har urskogsnær granskog.

KA_141006_4342

KA_141006_4341

KA_141006_4336

KA_141006_4332

KA_150406_112 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Her er den fotografert på Hornøya i Finnmark.

KA_160515_80 / Triturus cristatus / Storsalamander

Stor salamander er knyttet til næringsrike dammer og myrtjern. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i stor tilbakegang i Norge og verden forøvrig. Bildet viser en hunn.

KA_160515_50 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

Liten salamander formerer seg i næringsrike dammer og myrtjern. De voksne dyrene vandrer til dammene i april/mai og opp fra dammene i når de er ferdige med parring og egglegging i juni-august. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i tilbakegang i Norge og verden forøvrig. Bildet viser en hunn.

KA_08_1_1300 / Galium odoratum / Myske

Karplanten myske (Galium odoratum) trives i edelløvskog og andre rike løvskoger og gjerne i urer.

KA_08_1_1299 / Galium odoratum / Myske

Karplanten myske (Galium odoratum) trives i edelløvskog og andre rike løvskoger og gjerne i urer.

KA_160501_72 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

KA_160501_69 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

KA_160501_66 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

KA_160501_65 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

KA_160501_63 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

KA_160501_20 / Triturus cristatus / Storsalamander

KA_160501_16 / Triturus cristatus / Storsalamander

KA_160501_70 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

KA_160501_32 / Triturus cristatus / Storsalamander

KA_160501_23 / Triturus cristatus / Storsalamander

KA_160501_10 / Triturus cristatus / Storsalamander

KA_160501_1 / Triturus cristatus / Storsalamander

KA_120818_5077 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

Gråsotbeger er en skorpelav som forekommer på bark og på bar ved av gamle og døde grantrær. Den er også funnet på eik og bjørk. Den vokser i lysåpne skoger med god tilgang på gamle og døde grantrær og signaliserer god kontinuitet i dette substratet. Karakteristisk for sotlavene er de svarte apotheciene med svart sporemasse som sverter av når en tar på dem.

KA_120818_5076 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

KA_120818_5075 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

KA_130630_6948

Krabbefiske på sommeren er stor stas.

KA_160104_longicaudata_3

Skjeggkre ble for første gang oppdaget i Norge i oktober 2013 og har siden spredd seg til hele Norge. Det er i slekt med sølvkre, men i motsetning til sølvkre trives skjeggkre på tørre og varme steder i hus og helst på mørke steder. Arten er nærmest altetende, men er særlig glad i cellulose, som finnes i papir. Skjeggkre tåler lange perioder uten mat og kan være veldig vanskelig å bli kvitt. Den kan bli opptil to centimeter lang. I tillegg kommer de lange antennene og haletrådene som er like lange som kroppen.

KA_160104_longicaudata_2

KA_160104_longicaudata_1

KA_141101_brachypoda_mm / Chaenotheca brachypoda / Dverggullnål

Dvergullnål er en veldig liten knappenålslav som er forholdsvis vanlig på bl.a. døde høgstubber av ulike løvtrær, først og fremst salix, or og bjørk.

KA_141101_brachypoda / Chaenotheca brachypoda / Dverggullnål

Dvergullnål er en veldig liten knappenålslav som er forholdsvis vanlig på bl.a. døde høgstubber av ulike løvtrær, først og fremst salix, or og bjørk.

KA_160402_214 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

BB 12 0344 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Centaurea jacea / Engknoppurt

BB 12 0344 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Centaurea jacea / Engknoppurt

Steinhumle som søker nektar på engknoppurt. Engknoppurt er en verdifull næringsplante for humler. Steinhumle er en av våre vanligste humler i lavlandet i Sør-Norge. Den har økt sin forekomst betydelig i de senere år, og har spredt seg nordover til Trøndelag. Hunnene har en jevn og tett pels som er helt svart med unntak av bakstussen som er skarpt rødfarget. Kilde: Artsdatabanken

BB 12 0343 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Centaurea jacea / Engknoppurt

BB 12 0343 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Centaurea jacea / Engknoppurt

BB 10 0351 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Centaurea jacea / Engknoppurt

BB 10 0351 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Centaurea jacea / Engknoppurt

Steinhumle hann som søker nektar på engknoppurt. Engknoppurt er en verdifull næringsplante for humler. Steinhumle er en av våre vanligste humler i lavlandet i Sør-Norge. Den har økt sin forekomst betydelig i de senere år, og har spredt seg nordover til Trøndelag. Hunnene har en jevn og tett pels som er helt svart med unntak av bakstussen som er skarpt rødfarget. Kilde: Artsdatabanken

BB 05 0403 / Lotus corniculatus / Tiriltunge <br /> Plantago lanceolata / Smalkjempe <br /> Viscaria vulgaris / Engtjæreblom

BB 05 0403 / Lotus corniculatus / Tiriltunge
Plantago lanceolata / Smalkjempe
Viscaria vulgaris / Engtjæreblom

Artsrik blomstereng med bl.a. engtjæreblom, tiriltunge, marikåper, smalkjempe,

BB 11 0420 / Anchusa officinalis / Oksetunge

Oksetunge er en 30-60 cm høy flerårig plante i rubladfamilien. Den har rødfiolette til mørkt blåfiolette blomster. Den finnes i Norge først og fremst i lavereliggende deler av Øst-Norge, der den særlig forekommer på kalkholdige enger, bakker og veikanter.

BB 11 0419 / Anchusa officinalis / Oksetunge

BB 11 0418 / Anchusa officinalis / Oksetunge

BB 12 0360 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0360 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Slåttemark med rødknapp, som åkerhumle sanker nektar på. Rødknapp er en verdifull næringsplante for mange insekter. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Honningbier kan opptre i store mengder og på den måten effektivt konkurrere med homler og andre pollinerende insekter.

BB 12 0359 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0359 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0358 / Bombus pascuorum / åkerhumle

Åkerhumle som søker nektar på krysning mellom aksveronika og storveronika. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0357 / Bombus pascuorum / åkerhumle

Åkerhumle som sanker nektar på krysning mellom aksveronika og storveronika. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.