Nye bilder

BB 12 0406 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Syringa vulgaris / Syrin

BB 12 0406 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Syringa vulgaris / Syrin

Dragehode som er i ferd med å bli skygget ut av syrin. Syrin er problematisk når den er plantet i nærhten av verdifulle engmiljøer og områder med åpen grunnlendt kalkmark og strandberg. Den har evne til å bre seg utover med rotskudd og på den måten danne store og tette forekomster som erstatter den naturlige vegetasjonen. På øyene i indre Oslofjord, som her på Nakholmen, har syrin i betydelig grad erstattet opprinnelig og verdifull vegetasjon på grunnlendt kalkmark og strandberg.

BB 12 0405 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Syringa vulgaris / Syrin

BB 12 0405 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Syringa vulgaris / Syrin

BB 13 0504 / Bombycilla garrulus / Sidensvans <br /> Cotoneaster divaricatus / Sprikemispel

BB 13 0504 / Bombycilla garrulus / Sidensvans
Cotoneaster divaricatus / Sprikemispel

Sidensvans som spiser bær av sprikemispel, og bidrar til spredning av arten ved at de flyr til nye steder der frøene faller ned på bakken via avføringen. Sprikemispel er en av flere hagemispler med rikelig frøformering som er i meget rask ekspansjon i Norge og invaderer en lang rekke skogtyper, skogkanter, kratt og grunnlent mark. Den endrer sammensetningen av busksjiktet og danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt. Arten hører naturlig hjemme i Kina. Sidensvans er en trekkfugl som overvintrer på Østlandet, men hekker en i barskogene i Nord-Skandinavia og Russland.

KA_140609_1972 / Somateria spectabilis / Praktærfugl

Praktærfugl er en av mindre vanlige ender. Den hekker på tundraen i Sibir, og er funnet hekkende et fåtall ganger i Norge. Den overvintrer imidlertid relativt vanlig i Nord-Norge. Her er den fotografert på Svalbard.

KA_140609_1988 / Cepphus grylle / Teist

Teisten hekker for det meste som enkeltpar eller i små kolonier langs kysten vår. Her er den fotografert på Svalbard hvor den er en forholdsvis vanlig hekkefugl.

KA_140610_2110 / Larus glaucoides / Grønlandsmåke

Grønlandsmåka hekker i det arktiske Canada og på Grønland. Enkelte overvintrende individer blir jevnlig observert langs kysten av Norge og på Svalbard. Her er den fotografert foran Kronebreen i Kongsfjorden på Svalbard.

KA_140610_2107 / Larus glaucoides / Grønlandsmåke

KA_140610_2099 / Larus hyperboreus / Polarmåke

Polarmåka er en arktisk måke som hekker blant annet på Svalbard. Høst og vinter kan den sees av og til langs kysten av Norge, mest i nord. Polarmåka er sammen med storjoen den eneste flygende predatoren av betydning på Svalbard. Den hekker gjerne i nærheten av og i sjøfuglkolonier. Her er den fotografert foran Kronebreen på Svalbard.

KA_140610_2098 / Fulmarus glacialis / Havhest

Et stort isfjell driver i vannet utenfor Kronebreen i Kongsfjorden på Svalbard. Fugler samles rundt isfjellet.

KA_140610_2096

Et stort isfjell driver i vannet utenfor Kronebreen i Kongsfjorden på Svalbard. Fugler samles rundt isfjellet.

KA_140610_2093 / Rissa tridactyla / Krykkje

Et stort isfjell driver i vannet utenfor Kronebreen i Kongsfjorden på Svalbard. Fugler samles rundt isfjellet.

KA_140610_2092 / Rissa tridactyla / Krykkje

En krykkje i flukt foran et lite isfjell i Kongsfjorden på Svalbard.

KA_140610_2087

Et lite isfjell driver i vannet bort fra Kronebreen på Svalbard.

KA_140610_2086

Et lite isfjell driver i vannet bort fra Kronebreen på Svalbard.

KA_140610_2075 / Sterna paradisaea / Rødnebbterne

Rødnebbterna er en trekkfugl som hekker på kysten i arktiske og subarktiske strøk av Europa, Asia og Nord Amerika. Den trekker over ekstreme avstander og er antageligvis den fuglen som gjennomfører det lengste trekket da den reiser helt ned til antarktiske farvann. I Norge hekker den langs det meste av norskekysten samt ved ferskvann i innlandet i Nord-Norge og flere steder i sørnorske fjelltrakter. Mer sparsom fra Agder til Oslofjorden. Den er en vanlig hekkefugl langs kysten av Svalbard. Rødnebbterna er en koloniheker og har reir i en grunn grop på bakken. Her er den fotografert foran Kronebreen på Svalbard.

KA_140610_2073 / Sterna paradisaea / Rødnebbterne

KA_140610_2072 / Sterna paradisaea / Rødnebbterne

KA_140610_2066 / Sterna paradisaea / Rødnebbterne

KA_140610_2064 / Sterna paradisaea / Rødnebbterne

KA_140610_2062 / Sterna paradisaea / Rødnebbterne

KA_160607_6 / Caprimulgus europaeus / Nattravn

Nattravnen er en tropisk trekkfugl som kommer på våren i mai og reiser om høsten i august–september til Øst- og Sør-Afrika. I Norge er den stort sett begrenset til Østlandet. Den er nattaktiv og jakter på nattsvermere. Her er den fotografert i Røyken kommune.

BB 12 0401 / Hesperis matronalis / Dagfiol

Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Arten er en relativt storvokst urt, rikelig frøformering og har evnen til å fortrenge stedegen vegetasjon. Dagfiol kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger og strandberg med biologisk verdfiull naturlig vegetasjon.

BB 12 0400 / Hesperis matronalis / Dagfiol <br /> Rosa rugosa / Rynkerose

BB 12 0400 / Hesperis matronalis / Dagfiol
Rosa rugosa / Rynkerose

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og er salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Her vokse den sammen med dagfiol, som sees med fiolette blomster oppe til høyre i bildet. Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Dagfiol har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Den kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger og strandberg med biologisk verdfiull naturlig vegetasjon.

BB 12 0399 / Hesperis matronalis / Dagfiol <br /> Solidago canadensis / Kanadagullris

BB 12 0399 / Hesperis matronalis / Dagfiol
Solidago canadensis / Kanadagullris

Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Arten er en relativt storvokst plante med fiolette hvite eller blomster. Den har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Dagfiol kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger. Her opptrer den sammen med store mengder av den fremmede problemplanten kanadagullris, som enda ikke har begynt å blomstre.

BB 12 0398 / Hesperis matronalis / Dagfiol

Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Arten er en relativt storvokst plante med fiolette hvite eller blomster. Den har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Dagfiol kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger og strandberg med biologisk verdfiull naturlig vegetasjon.

BB 12 0397 / Hesperis matronalis / Dagfiol

Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Arten er en relativt storvokst plante med fiolette hvite eller blomster. Den har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Dagfiol kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger og strandberg med biologisk verdfiull naturlig vegetasjon.

BB 12 0396 / Geranium phaeum / Brunstorkenebb

Brunstorkenebb er en fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa. Den har både klonal vekst med jordstengler og frøspredning. Brunstorkenebb har evnen til å danne store og tette bestander i edelløvskog, der den kan konkurrere ut store deler av den naturlige vegetasjonen. Her har den invadert en edelløvskog på Nesodden.

BB 12 0395 / Geranium phaeum / Brunstorkenebb

BB 12 0394 / Geranium phaeum / Brunstorkenebb

BB 12 0393 / Geranium phaeum / Brunstorkenebb