Nye bilder

BB_20240615_0001 / Sedum acre / Bitterbergknapp

Vegetasjon plantes ofte i trafikkmiljøer av estetiske årsaker, for å redusere forurensning og for å redusere avrenning til veiarealene ved store nedbørshendelser, og ivaretar på den måten ulike økosystemtjenester. På denne trafikkøya er det benyttet flere ulike bergknapparter, både stedegne og fremmede. Det er samtidig en stor risiko for at de fremmede artene kan spre i veianlegget og videre ut i naturområdene omkring, der de kan fortrenge stedegen vegetasjon

BB_20220630_0361

Vegetasjon plantes ofte i trafikkmiljøer av estetiske årsaker, for å redusere forurensning og for å redusere avrenning til veiarealene ved store nedbørshendelser, og ivaretar på den måten ulike økosystemtjenester. På denne trafikkøya er det benyttet stedegen engvegetasjon med arter som blåklokke, engnellik, tiriltunge og engsmelle. Dette bidrar til å styrke de biologske kvalietene, f.eks. ved å tilby næring til mange insektesarter som er avhengige av slike engmiljøer. Dette er vegetasjon som holder bedre på vannet enn ulike bergknapparter, og vil derfor være mer flomforebyggende.

BB_20220630_0359 / Campanula rotundifolia / Blåklokke <br /> Dianthus deltoides / Engnellik

BB_20220630_0359 / Campanula rotundifolia / Blåklokke
Dianthus deltoides / Engnellik

Vegetasjon plantes ofte i trafikkmiljøer av estetiske årsaker, for å redusere forurensning og for å redusere avrenning til veiarealene ved store nedbørshendelser, og ivaretar på den måten ulike økosystemtjenester. På denne trafikkøya er det benyttet stedegen engvegetasjon med arter som blåklokke, engnellik, tiriltunge og engsmelle. Dette bidrar til å styrke de biologske kvalietene, f.eks. ved å tilby næring til mange insektesarter som er avhengige av slike engmiljøer. Dette er vegetasjon som holder bedre på vannet enn ulike bergknapparter, og vil derfor være mer flomforebyggende.

BB_20220630_0357

Vegetasjon plantes ofte i trafikkmiljøer av estetiske årsaker, for å redusere forurensning og for å redusere avrenning til veiarealene ved store nedbørshendelser, og ivaretar på den måten ulike økosystemtjenester. På denne trafikkøya er det benyttet stedegen engvegetasjon med arter som blåklokke, engnellik, tiriltunge og engsmelle. Dette bidrar til å styrke de biologske kvalietene, f.eks. ved å tilby næring til mange insektesarter som er avhengige av slike engmiljøer. Dette er vegetasjon som holder bedre på vannet enn ulike bergknapparter, og vil derfor være mer flomforebyggende.

BB_20220630_0356 / Campanula rotundifolia / Blåklokke <br /> Dianthus deltoides / Engnellik

BB_20220630_0356 / Campanula rotundifolia / Blåklokke
Dianthus deltoides / Engnellik

Vegetasjon plantes ofte i trafikkmiljøer av estetiske årsaker, for å redusere forurensning og for å redusere avrenning til veiarealene ved store nedbørshendelser, og ivaretar på den måten ulike økosystemtjenester. På denne trafikkøya er det benyttet stedegen engvegetasjon med arter som blåklokke, engnellik, tiriltunge og engsmelle. Dette bidrar til å styrke de biologske kvalietene, f.eks. ved å tilby næring til mange insektesarter som er avhengige av slike engmiljøer. Dette er vegetasjon som holder bedre på vannet enn ulike bergknapparter, og vil derfor være mer flomforebyggende.

BB_20220630_0355

Vegetasjon plantes ofte i trafikkmiljøer av estetiske årsaker, for å redusere forurensning og for å redusere avrenning til veiarealene ved store nedbørshendelser, og ivaretar på den måten ulike økosystemtjenester. På denne trafikkøya er det benyttet stedegen engvegetasjon med arter som blåklokke, engnellik, tiriltunge og engsmelle. Dette bidrar til å styrke de biologske kvalietene, f.eks. ved å tilby næring til mange insektesarter som er avhengige av slike engmiljøer. Dette er vegetasjon som holder bedre på vannet enn ulike bergknapparter, og vil derfor være mer flomforebyggende.

BB_20240615_0009 / Phedimus kamtschaticus / Gullbergknapp

Gullbergknapp er en 15-20 cm høy, teppedannende sukkulent i bergknappfamilien. Den har små, mørkegule, stjerneformete blomster i kvaster. Det er en fremmed plante som fortrenger stedegen vegetasjon. Her den plantet i en rundkjøring, sammen med andre stedegne og fremmede bergknapparter.

BB_20241006_0071 / Picea abies / Gran

Unge granplanter produsert i planteskole, som er klare for utplanting. Tiltaket sikrer rask foryngelse av granskog.. Samtidig medfører ensidig planting av gran mindre varierte skogmiljøer sammelignet med skog der det har skjedd naturlig foryngelse

BB_20241006_0067 / Picea abies / Gran

Unge granplanter produsert i planteskole, som er klare for utplanting på hogstflate. Tiltaket sikrer rask foryngelse av granskog.. Samtidig medfører ensidig planting av gran mindre varierte skogmiljøer sammelignet med skog der det har skjedd naturlig foryngelse

BB_20241006_0064 / Picea abies / Gran

BB_20241006_0063 / Picea abies / Gran

BB_20241006_0057 / Picea abies / Gran

BB_20241006_0047 / Picea abies / Gran

BB_20241006_0046 / Picea abies / Gran

Unge granplanter produsert i planteskole, som er klare for utplanting. Tiltaket sikrer rask foryngelse av granskog..

BB_20241006_0009 / Picea abies / Gran

Hogstflate med nylig utplantet ung gran, som har vært produsert i planteskole. Tiltaket sikrer rask foryngelse av granskog. Samtidig medfører ensidig planting av gran mindre varierte skogmiljøer sammelignet med skog der det har skjedd naturlig foryngelse.

BB_20240220_0037 / Castor fiber / Bever

Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule, med en vekt på opptil 40 kg og nesten 1 m lang kropp. Den har et særegent utseende med en flattrykt hale med hornaktige skjell, svømmehud mellom tærne, sterkt utviklede gnagertenner og kraftige klør. Beveren er nattaktiv og knyttet til vann. Beverens næring består av bark, unge grener av forskjellige løvtrær som den feller, samt vannplanter. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i. Beveren forekom tidligere over store deler av Europa og Asia, men gikk kraftig tilbake i Europa pga. Etterstrebelse. De siste hundre år har arten tatt seg opp igjen i Norge og er nå vanlig mange steder på Østlandet. Bevere har ikke vintersøvn eller dvale og kan være aktive hele vinteren. Bildet viser bever som spiser bark i en åpen elv midt på vinteren

BB_20240106_0036

Frostrøyk er en form for tåke som dannes når kald luft strømmer over en varmere vannflate. Den kalde luften tar opp fuktighet fra vannet og blir mettet og så kondensert. Det kan vi se som skydannelse i form av røyk som virvles opp. For at frostrøyk skal kunne oppstå må temperaturforskjellen mellom luft og vann være minst 10 grader. Bildet viser frostrøyk en kald vinterdag i indre Oslofjord.

BB_20240106_0034

BB_20240106_0032

BB 12 0110 / Pulsatilla vernalis / Mogop

Mogop er en ca. 10 cm høy klokkeformet og hårete flerårig plante i samme slekt som kubjelle. Planten er først opprett og senere nikkende. Blomsten er hvit inni og fiolett på utsiden. Den trives best på tørre steder i fjellet, men kan også vokse på furumoer med sandholdig jord og kalkfuruskog. Mogop spirer og blomstrer like etter snøsmeltingen om våren og forsommeren. De forventes nedgang i artens populasjonsstørrelse som følge av at klimaendringer medfører heving av skoggrenser og annen forflytting av vegetasjonsbelter som fortrenger planten. Bildet viser en blomstrende mogop.

BB 12 0109 / Pulsatilla vernalis / Mogop

BB 12 0108 / Pulsatilla vernalis / Mogop

BB 12 0107 / Pulsatilla vernalis / Mogop

BB 12 0106 / Pulsatilla vernalis / Mogop

BB 12 0105 / Pulsatilla vernalis / Mogop

BB 12 0104 / Pulsatilla vernalis / Mogop

BB 12 0103 / Pulsatilla vernalis / Mogop

BB 12 0232 / Pulsatilla vernalis / Mogop

BB_20240612_0009

Den omfattende hyttebyggingen som har skjedd og tildels fortsatt skjer i Oslofjorden er en av de største trusselen mot svært verdfull natur i denne delen av landet. I indre Oslofjord har dette ført til utstrakt nedbygging av nasjonalt unike naturmiljøer på kalkrik grunn og spredning av fremmede plantearter, som i betydelig grad har erstattet den stedegene vegetasjonen.

BB_20240510_0003 / Canis lupus / Ulv

Norsk rovdyrpolitikk skaper stort engasjement i samfunnet. Bildet viser veiskilt som markerer at ulv er uønsket.

BB 15 0690 / Avenula pratensis / Enghavre <br /> Filipendula vulgaris / Knollmjødurt <br /> Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

BB 15 0690 / Avenula pratensis / Enghavre
Filipendula vulgaris / Knollmjødurt
Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

BB 15 0689 / Avenula pratensis / Enghavre <br /> Filipendula vulgaris / Knollmjødurt <br /> Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

BB 15 0689 / Avenula pratensis / Enghavre
Filipendula vulgaris / Knollmjødurt
Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

BB_20240507_0003 / Betula pubescens / Bjørk

Tømmerlinne med bjørk

BB_20240507_0001 / Betula pubescens / Bjørk

Tømmerlinne med bjørk

BB_20240220_0071 / Castor fiber / Bever

BB_20240220_0063 / Castor fiber / Bever

BB_20240220_0055 / Castor fiber / Bever

BB_20240220_0054 / Castor fiber / Bever

BB_20240220_0053-2 / Castor fiber / Bever

BB_20240220_0044 / Castor fiber / Bever

BB_20240220_0040 / Castor fiber / Bever

PC100937

Utsikt langs langs dalførene i Tinn med Gaustatoppen i bakgrunnen.

PC100933

Utsikt langs langs dalførene i Tinn med Gaustatoppen i bakgrunnen.

PB052686

Tung hytteutbygging og urbanisering av fjellnære områder er de siste årene blitt mer vanlig flere steder i landet.