Nye bilder

BB_20180531_0135 / Arvicola amphibius / Vånd

Død brunrotte i urbant miljø. Brunrotte er en gråbrun og stor smågnager med en kroppslengde på ca. 25 cm og en halelengde på ca. 20 cm. Arten stammer opprinnelig fra tempererte deler av Asia, men har spredt seg med menneskene og er i dag utbredt over nesten hele verden. Brunrotte trives i kjellere, i kloaken, på søpplefylllinger og andre steder der det kastes mat. Den regnes som et alvorlig skadedyr, som spiser mye lagret mat, skader bygninger, møbler, elektriske anlegg, rørledninger mm. og potensielt sprer sykdommer.

BB_20180531_0132 / Arvicola amphibius / Vånd

Død vånd i urbant miljø. Vånd, også kalt jordrotte eller vannrotte, er en gnagerart i hamsterfamilien. Vånden er en temmelig stor smågnager, som lager lange ganger under bakken. Den kan ha egne rom til å bo i og andre rom til å lagre mat i. Vånden er utelukkende vegetarianer. Store bestander av vånd forekommer først og fremst på grasmark, gjerne nedlagte jorder. Mange rovdyr liker vånd som føde, så dødeligheten kan være stor. Vånden er utbredt over det meste av Europa og store deler av Asia. Den finnes i hele Norge, mener mindre vanlig på Vestlandet.

BB_20240422_0132 / Apodemus sylvaticus / Småskogmus

Småskogmus er nokså liten mus, men med en veldig lang hale. Halen er faktisk like lang som kroppen. Pelsen er ensfarget rødbrun over hele ryggen og gråhvit under buken. Ørene er store og runde. Øynene er store, og snuten spiss med lange værhår. Småskogmusa foretrekker, som navnet sier, å leve i skog. Men den finner veien inn i hus og bygninger og kommer derfor ofte i kontakt med folk. Som andre smågnagere er småskogmus et viktig byttedyr for rovdyr.. Småskogmus er utbredt over hele Europa, unntatt lengst nord. I Norge lever småskogmus under tregrensa over store deler av landet, men det er få registreringer nord for Trøndelag. Kilde: Store norske leksikon, Artsobservasjoner

BB_20240422_0129 / Apodemus sylvaticus / Småskogmus

BB_20240422_0124 / Apodemus sylvaticus / Småskogmus

BB_20240422_0122 / Apodemus sylvaticus / Småskogmus

BB_20240422_0115 / Apodemus sylvaticus / Småskogmus

BB_20240422_0112 / Apodemus sylvaticus / Småskogmus

BB_20241205_0037

Nedbygging av natur er en av de største truslene for biologisk mangfold og en årsak til naturkrisen. Her har deler av verdifull edelløsvkog på kalkrik grunn måtte vike mot utbygging i forbindelse med bygging av nytt Rikshospital i Oslo.. Som et kompenserende tiltak er felte trær lagt igjen i gjenværemde skog, som livsmiljø for insekter.

BB_20241205_0033

BB_20241205_0022 / Tilia cordata / Lind

Nedbygging av natur er en av de største truslene for biologisk mangfold og en årsak til naturkrisen. Her har verdifull edelløsvkog på kalkrik grunn måtte vike mot utbygging i forbindelse med bygging av nytt Rikshospital i Oslo. Aksjonister har hengt opp skilt for bevaring av trær inntil byggegropen.

BB_20241205_0013 / Tilia cordata / Lind

BB_20241205_0012 / Tilia cordata / Lind

BB_20241205_0008 / Tilia cordata / Lind

BB_20241205_0004

SR010062 / Brachythecium tommasinii / Myklundmose

Myklundmose er knyttet til kalkberg i kalrik skog, gjerne edelløvskog. Her fra kalk-hasselskog.

P8140083 / Corylus avellana / Hassel

Øst for Øytangen på Jomfruland er det store arealer med beitepåvirket hasselkratt og hassel-eikeskog. Hassel dominerer, med et begrenset øvre tresjikt av spesielt eik og ask. Mange av hasselkjerrene er grove, med vid basis og mye død ved.

_5115869 / Picea abies / Gran

Granplantasje på tidligere kulturmark på Vestlandet. Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Systematisk skogplanting av gran, fører til at arten sprer seg til nye steder og blir en trussel mot det stedegne biologiske mangfoldet.

_5115868 / Picea abies / Gran

BB_20240429_0026 / Phedimus spurius / Gravbergknapp <br /> Squamarina cartilaginea

BB_20240429_0026 / Phedimus spurius / Gravbergknapp
Squamarina cartilaginea

Den fremmede planten gravbergknapp fjernes for å redde brukkalkskjell (Squamarina cartilaginea). Bruskkalkskjell vokser på sør- til vestvendte, lysåpne, tørkeutsatte kalkberg, ofte nær sjøen eller innsjøer. Arten er truet av utbygging, utvinning, tråkk og slitasje fra turisme og rekreasjon, konkurranse fra fremmede arter, gjengroing og forurensning. Utbredelsen i Norge er begrenset til kambrosiluren i Oslofeltet, fra Bamble i sør til Ringsaker i nord. Globalt har arten en temperert til subtropisk utbredelse, med flest kjente forekomster i Europa og tilgrensende deler av Asia og Afrika. Kilde: Artsdatabanken

BB_20241004_0028 / Meles meles / Grevling

Grevling er et kraftig bygd mårdyr som er lett gjenkjennelig med sitt hvite og svartstripete hode. Den er svært tilpasningsdyktig og kan leve i ulike naturtyper. Grevlingen er vanlig i store deler av Norge og ellers i Europa og deler av Asia. I mange områder i Midt- og Sør-Norge er grevling også et vanlig innslag i bybildet. Grevling er ikke farlig for menesker.

BB_20241004_0022 / Meles meles / Grevling

BB_20241004_0003 / Meles meles / Grevling

BB_20241004_0002 / Meles meles / Grevling

BB_20241003_0075 / Meles meles / Grevling

BB_20241003_0030 / Meles meles / Grevling

BB_20160612_0483 / Sedum anglicum / Kystbergknapp

Kystbergknapp er en flerårig sukkulent i bergknappfamilien. Den blir 5–10 centimeter høy og har krypende skudd og liggende stengler, som ofte er rødfarget. Blomstene er hvite, med enkelte røde striper. Kystbergknapp er en europeisk art som vokser på knauser langs kysten fra Telemark til Nord-Trøndelag, med spredte funn andre steder.

BB_20160612_0017 / Sedum anglicum / Kystbergknapp

BB_20240807_0212 / Alces alces / Elg

Bildet viser elg som krysser en grøft Elg er verdens største hjortevilt, Norges største landpattedyr og skiller seg fra andre hjortedyrarter i størrelse og utseende. De største hannelgene kan veie opp mot 800 kg. Elgens naturlige leveområde er i barskogbeltet på hele den nordlige halvkule. I Norge finnes det elg over det meste av landet, men først og fremst under tregrensen.

BB_20240807_0188 / Alces alces / Elg

Bildet viser en elgokse en kald morgen. Elg er verdens største hjortevilt, Norges største landpattedyr og skiller seg fra andre hjortedyrarter i størrelse og utseende. De største hannelgene kan veie opp mot 800 kg. Elgens naturlige leveområde er i barskogbeltet på hele den nordlige halvkule. I Norge finnes det elg over det meste av landet, men først og fremst under tregrensen.

BB_20240807_0043 / Alces alces / Elg

Elg som krysser trafikkert vei kan medføre trafikkfarlige situasjoner. Stor tetthet av elg og dårlig oppdagbarhet i skumringen, er årsak til at mange dyr blir påkjørt. Elg er verdens største hjortevilt, Norges største landpattedyr og skiller seg fra andre hjortedyrarter i størrelse og utseende. De største hannelgene kan veie opp mot 800 kg. Elgens naturlige leveområde er i barskogbeltet på hele den nordlige halvkule. I Norge finnes det elg over det meste av landet, men først og fremst under tregrensen.

BB_20240807_0032 / Alces alces / Elg

BB_20240807_0019 / Alces alces / Elg

BB_20240806_0241 / Alces alces / Elg

Bildet viser en stor elgokse. Elg er verdens største hjortevilt, Norges største landpattedyr og skiller seg fra andre hjortedyrarter i størrelse og utseende. De største hannelgene kan veie opp mot 800 kg. Elgens naturlige leveområde er i barskogbeltet på hele den nordlige halvkule. I Norge finnes det elg over det meste av landet, men først og fremst under tregrensen.

BB_20240806_0234 / Alces alces / Elg

BB_20240806_0186 / Alces alces / Elg

BB_20240806_0185 / Alces alces / Elg

BB_20240805_0383 / Alces alces / Elg

BB_20240805_0381 / Alces alces / Elg

BB_20240805_0113 / Alces alces / Elg

BB_20240805_0103 / Alces alces / Elg

BB_20240804_0066 / Alces alces / Elg

BB_20230821_0012

På mange øyer i indre Oslofjord harden fremmede planten gravbergknapp fortrengt stedegne og artsrik vegetasjon i område rmed den utvalgte naturtypen åpen grunnlendt kalkmark. Her er slike forekomster dekket til med presenning for å skygge ut ag ta livet av arten. Den stedegne vegetasjonen på sidene vil spre seg tilbake igjen når presenningene fjernes, og vegetasjonen vil bli restaurert.

BB_20230821_0006

BB_20230821_0005

BB_20220802_0003 / Phedimus spurius / Gravbergknapp

Fremmede arter er en stor trussel for mange biologisk verdifulle områdene med åpen grunnlendt kalkmark i indre Oslofjord. Her har den fremmede planten gravbergknapp overtatt og fortrengt den tidligere så artsrike vegetasjonen og dannet nærmest en monokultur med tette tepper med arten.

BB_20220802_0002 / Phedimus spurius / Gravbergknapp

BB_20240619_0008 / Solidago virgaurea / Gullris

Landvik forskningstasjon med felt for utendørs produksjon og naturgras- og blomsterengfrø for revegetering i ulike regioner av landet. I bildet vises rader med gullris i knopp.

BB_20240619_0005 / Galium boreale / Hvitmaure <br /> Polemonium caeruleum / Fjellflokk

BB_20240619_0005 / Galium boreale / Hvitmaure
Polemonium caeruleum / Fjellflokk

Landvik forskningstasjon med felt for utendørs produksjon og naturgras- og blomsterengfrø for revegetering i ulike regioner av landet. I bildet vises rader med blomstrende hvitmaure og fjellflokk.

BB_20240619_0003-2 / Knautia arvensis / Rødknapp

Landvik forskningstasjon med felt for utendørs produksjon og naturgras- og blomsterengfrø for revegetering i ulike regioner av landet. I bildet vises rader med blomstrende rødknapp.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.