Nye bilder

KA_180302_116 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

Svalbardrein i mars. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet. Her er den fotografert foran en av de nedlagte kullgruvene.

KA_180302_108 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

Svalbardrein i mars. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet.

KA_180302_107-2

Svalbardrein i mars. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet.

KA_180302_107 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

Svalbardrein i mars. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet.

KA_180302_106-2

Svalbardrein i mars. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet.

KA_180302_106 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

Svalbardrein i mars. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet.

KA_180302_102 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

Svalbardrein i mars. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet. Her er den fotografert foran Hiorthfjellet.

KA_180302_101 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

Svalbardrein i mars. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet. Her er den fotografert foran Hiorthfjellet.

KA_180302_98 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

Svalbardrein i mars. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet. Her er den fotografert foran Hiorthfjellet.

KA_180302_95 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

Svalbardrein i mars. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet. Her er den fotografert foran Hiorthfjellet.

KA_180302_90 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

Svalbardrein i mars. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet. Her er den fotografert foran Hiorthfjellet.

KA_180302_88 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

Svalbardrein i mars. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet. Her er den fotografert foran Hiorthfjellet.

KA_180302_75 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

Svalbardrein i mars. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet. Her er den fotografert foran Hiorthfjellet.

KA_180302_68

Fjellene på Svalbard i vinterlys.

KA_180302_65 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

Svalbardrein i mars. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet. Her er den fotografert foran Hiorthfjellet.

KA_180302_60

Adventdalen i vinterlys. I bakgrunnen sees fjellene Adventtoppen og Hiorthfjellet.

BB_20180219_1577 / Anas crecca / Krikkand

Krikkanda er den minste av gressendene våre. Hunnen er jevnt brunfarget hele året, mens hannen er ganske fargerik i praktdrakt - rødt og grønt hode og grå kropp. Den trives best i grunne og næringsrike innsjøer, men kan også treffes høyt opp på fjellet. Krikkanda er en trekkfugl, som unntaksvis overvintrer. Bildet viser et krikkandhann.

BB_20180219_0580 / Anas crecca / Krikkand

BB_20180219_0440 / Anas crecca / Krikkand

BB_20180219_0340 / Anas crecca / Krikkand

BB_20180216_0838 / Anas crecca / Krikkand

BB_20180216_0822 / Anas crecca / Krikkand

BB_20181021_0227 / Quercus robur / Sommereik

Frittstående hul eik langs trafikert vei i grøntområde i Oslo. Slike gamle eksponerte hule eiker er viktige for mange sjeldne og kravfulle arter av insekter, lav, mose og sopp. De er samtidig ofte utsatt for inngrep siden står i områder med stor menneskelig aktivitet.

BB_20181021_0224 / Quercus robur / Sommereik

BB_20181021_0218 / Quercus robur / Sommereik

BB_20181021_0216 / Quercus robur / Sommereik

BB_20181021_0138

Utsikt over Oslo by viser en by med en mosaikk av grøntområder og boligområder. Grøntområdene og trærne utgjør en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen mennesker som nyter utsikten fra en benk i grøntområde Havnabakken og lengst bak Oslofjorden og Nesodden.

BB_20181021_0132

BB_20181021_0130

BB_20181021_0119

Utsikt over Oslo by viser en by med en mosaikk av grøntområder og boligområder. Grøntområdene og trærne utgjør en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen grøntområde Havnabakken og lengst bak Oslofjorden og Nesodden.

BB_20181021_0118

Utsikt over Oslo by viser en by med en mosaikk av grøntområder og boligområder. Grøntområdene og trærne utgjør en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen syklist som nyter utsikten fra en benk i grøntområde Havnabakken og lengst bak Oslofjorden og Nesodden.

BB_20181021_0255 / Morus bassanus / Havsule

Den unge havsulen har død en pinefull død etter å ha satt seg fast i en fiskesene, som har surret seg fast seg rundt nebbet. Utallige fugler setter seg fast og dør på lignende måter. Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i store kolonier i bratte kystfjell. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene.

BB_20181021_0254 / Morus bassanus / Havsule

BB_20181021_0251 / Morus bassanus / Havsule

KA_140727_p1011-1018

Utsikten fra toppen av Veten på Vågsøy ytterst i Nordfjord er fantastisk.

KA_170530_4

Et stadig behov for flere og større båtplasser setter et stort press på gruntvannsområdene bl.a. rundt Indre Oslofjord. Bildet er fra Leangbukta i Asker.

KA_170323_6

Allemannsretten gir oss en unik rett til å ferdes hvor vi vil i norsk utmark. Ulike tiltak for å privatisere strender har vært en gjenganger mange steder, men her har kommunen skiltet om at gjennomgang på den private stranden er tillatt. Stedet er på Snarøya i Bærum.

KA_170323_4

KA_150916_14

Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår det hytteutbygging på en tomt med flere truede og rødlistede arter.

KA_150916_10

Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår det hytteutbygging på en tomt med flere truede og rødlistede arter.

KA_150710_74

Jakten på klimavennlig energi har medført at mange av våre vassdrag har blitt lagt i rør. I enkelte tilfeller vil også viktige naturverdier gå tapt da inngrepene kan blir store ved denne utbyggingen. Bildet viser utbyggingen av elva Veikleåa med Jorda kraftverk. Her har i tillegg et viktig argument vært å flomsikre elva da hyppigere og større flommer har blitt en utfordring med de pågående klimaendringene.