Nye bilder

KA_190923_176 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry har vært utbredt i fuktige skoger på den nordlige halvkule, men grunnet blant annet tap av leveområder og forurensning har den i lang tid vært i tilbakegang. Lenger sør i Europa er den svært sjelden eller utdødd. I Sverige er huldrestry i sterk tilbakegang, og arten er allerede utdødd i Finland. Norge har mer enn 50 prosent av den Europeiske forekomsten og har dermed et særlig ansvar for å ta vare på arten. Denne forekomsten som er avbildet er en av Norges rikeste forekomster. Mer vanlig er det å finne enkelttråder på grantrær.

KA_190923_174 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_173 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_169 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_168 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_167 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_166 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_164 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_162 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_159 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_157 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_155 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_154 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_147 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_139 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_130 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_129 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_124 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_119 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_117 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_113 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_111 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_109 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_108 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_107 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_103 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_102 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_101 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_100 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_68

Fokstumyra naturreservat dekker et stort og meget variert myr- og våtmarksområde med et meget rikt og variert fugleliv.

KA_190613_4 / Phedimus spurius / Gravbergknapp <br /> Sterna hirundo / Makrellterne

KA_190613_4 / Phedimus spurius / Gravbergknapp
Sterna hirundo / Makrellterne

En odde på Spannslokket med tepper av den fremmede arten gravbergknapp og en liten koloni med makrellterner.

KA_190613_3 / Phedimus spurius / Gravbergknapp <br /> Sterna hirundo / Makrellterne

KA_190613_3 / Phedimus spurius / Gravbergknapp
Sterna hirundo / Makrellterne

En odde på Spannslokket med tepper av den fremmede arten gravbergknapp og en liten koloni med makrellterner.

KA_190613_2 / Phedimus spurius / Gravbergknapp <br /> Sterna hirundo / Makrellterne

KA_190613_2 / Phedimus spurius / Gravbergknapp
Sterna hirundo / Makrellterne

En odde på Spannslokket med tepper av den fremmede arten gravbergknapp og en liten koloni med makrellterner.

KA_190613_1 / Phedimus spurius / Gravbergknapp <br /> Sterna hirundo / Makrellterne

KA_190613_1 / Phedimus spurius / Gravbergknapp
Sterna hirundo / Makrellterne

En odde på Spannslokket med tepper av den fremmede arten gravbergknapp og en liten koloni med makrellterner.

BB_20190412_0057 / Phoca vitulina / Steinkobbe

Steinkobbe er en typisk kystsel, som lever i kolonier spredt langs norskekysten. Arten liker å ligge på et skjær og la solen varme opp kroppen. Den jakter etter mat på grunt vann relativt nært land. De spister små fisk (10 til 20 cm) som sei, hyse, torsk og sild. Her steinkobbe med Oslo i bakgrunnen.

BB_20190407_0660 / Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190407_0635 / Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190407_0605 / Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190407_0560 / Haematopus ostralegus / Tjeld <br /> Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190407_0560 / Haematopus ostralegus / Tjeld
Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190407_0139 / Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190406_0391 / Mergus serrator / Siland <br /> Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190406_0391 / Mergus serrator / Siland
Phoca vitulina / Steinkobbe

Silender med steinkobber hvilende på et skjær i bakgrunnen.

BB_20190406_0298 / Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190406_0232 / Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190406_0175 / Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20200905_0024 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Bildet viser en ung havørn i flukt. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.