Nye bilder

Naturarkivet.no

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste

Regionalt utryddet

Kritisk truet

Sterkt truet

Sårbar

Nær truet

Data utilstrekkelig

Alle

Fremmedarter

Svært høy risiko

Høy risiko

Potensielt høy risiko

Lav risiko

Ingen kjent risiko

Ikke vurdert

Alle

Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder

SIG_1960 / Bidens cernua / Nikkebrønsle

SIG_1960 / Bidens cernua / Nikkebrønsle

SIG_1960 / Bidens cernua / Nikkebrønsle

Nikkebrønsle er knyttet til næringsrike dammer, vasskanter og sumper i kulturlandskapet.

SIG_1952 / Bidens cernua / Nikkebrønsle

SIG_1952 / Bidens cernua / Nikkebrønsle

SIG_1952 / Bidens cernua / Nikkebrønsle

Nikkebrønsle er knyttet til næringsrike dammer, vasskanter og sumper i kulturlandskapet.

SIG_1947

SIG_1947

SIG_1947

Regnvær kommer sigende ut Sandsetdalen fra Hardangervidda.

SIG_1944

SIG_1944

SIG_1944

Regnvær kommer sigende ut Sandsetdalen fra Hardangervidda.

SIG_1885

SIG_1885

SIG_1885

Bebyggelse og kulturlandskap i Dalen i Tokke ved Tokkeåis elvedelta der den renner ut i Bandak.

SIG_1883

SIG_1883

SIG_1883

Bebyggelse og kulturlandskap i Dalen i Tokke ved Tokkeåis elvedelta der den renner ut i Bandak.

SIG_1879

SIG_1879

SIG_1879

Gamle hus og kulturlandskap rundt Rui i Dalen.

SIG_1877

SIG_1877

SIG_1877

Gamle hus og kulturlandskap rundt Rui i Dalen.

SIG_1866

SIG_1866

SIG_1866

Bygging av rassikring. Klimaforandringer og økt nedbør kan føre til hyppigere ras.

SIG_1863 / Lobaria virens / Kystnever

SIG_1863 / Lobaria virens / Kystnever

SIG_1863 / Lobaria virens / Kystnever

Kystnever er en lavart som forandrer farge fra våt til tørr tilstand. I våt tilstand er den grønn og i tørr tilstand grågrønn eller brunaktig. Den vokser som regel på trestammer av edelløvtrær og bergvegger i fuktige skogsmiljøer. Her på gammel alm.

SIG_1862 / Lobaria virens / Kystnever

SIG_1862 / Lobaria virens / Kystnever

SIG_1862 / Lobaria virens / Kystnever

Kystnever er en lavart som forandrer farge fra våt til tørr tilstand. I våt tilstand er den grønn og i tørr tilstand grågrønn eller brunaktig. Den vokser som regel på trestammer av edelløvtrær og bergvegger i fuktige skogsmiljøer. Her på gammel alm.

SIG_1702

SIG_1702

SIG_1702

Gammel lavlandsfuruskog langs skrinne varme skrenter rundt Fjellstulfjellet. Gammel furuskog har vært ettertraktet for tømmerdrift i flere hundre år og skoger med med død ved og gamle trær er svært sjeldent.

SIG_1701

SIG_1701

SIG_1701

Gammel lavlandsfuruskog langs skrinne varme skrenter rundt Fjellstulfjellet. Gammel furuskog har vært ettertraktet for tømmerdrift i flere hundre år og skoger med med død ved og gamle trær er svært sjeldent.

SIG_1681

SIG_1681

SIG_1681

Gammel lavlandsfuruskog langs skrinne varme skrenter rundt Fjellstulfjellet. Gammel furuskog har vært ettertraktet for tømmerdrift i flere hundre år og skoger med med død ved og gamle trær er svært sjeldent.

SIG_1668

SIG_1668

SIG_1668

Gammel produktiv lavlandsfuruskog med grove trær er svært ettertraktet for tømmerdrift og er derfor sjeldent forekommende.

SIG_1665

SIG_1665

SIG_1665

Gammel produktiv lavlandsfuruskog med grove trær er svært ettertraktet for tømmerdrift og er derfor sjeldent forekommende.

SIG_1662

SIG_1662

SIG_1662

Keloelement i glissen svabergfuruskog. Liggende død ved som dette er sjeldne element i dagens skoglandskap og viktig for mange krevende arter.

SIG_1644

SIG_1644

SIG_1644

Slått av artsrik fjellnær slåtteng med tohjulsslåmaskin.

SIG_1643

SIG_1643

SIG_1643

Slått av artsrik fjellnær slåtteng med tohjulsslåmaskin.

SIG_1633

SIG_1633

SIG_1633

Slått av artsrik fjellnær slåtteng med tohjulsslåmaskin.

SIG_1619

SIG_1619

SIG_1619

Slått av artsrik fjellnær slåtteng med tohjulsslåmaskin.

SIG_1618

SIG_1618

SIG_1618

Slått av artsrik fjellnær slåtteng med tohjulsslåmaskin.

SIG_1559 / Knautia arvensis / Rødknapp

SIG_1559 / Knautia arvensis / Rødknapp

SIG_1559 / Knautia arvensis / Rødknapp

Hann av enten tregjøkhumle eller markgjøkhumle på rødknapp i artsrik slåtteng.

SIG_1551 / Knautia arvensis / Rødknapp

SIG_1551 / Knautia arvensis / Rødknapp

SIG_1551 / Knautia arvensis / Rødknapp

Hann av enten tregjøkhumle eller markgjøkhumle på rødknapp i artsrik slåtteng.

SIG_1550 / Knautia arvensis / Rødknapp

SIG_1550 / Knautia arvensis / Rødknapp

SIG_1550 / Knautia arvensis / Rødknapp

Hann av enten tregjøkhumle eller markgjøkhumle på rødknapp i artsrik slåtteng.

SIG_1549 / Knautia arvensis / Rødknapp

SIG_1549 / Knautia arvensis / Rødknapp

SIG_1549 / Knautia arvensis / Rødknapp

Hann av enten tregjøkhumle eller markgjøkhumle på rødknapp i artsrik slåtteng.

SIG_1499 / Ovis aries / Sau

SIG_1499 / Ovis aries / Sau

SIG_1499 / Ovis aries / Sau

Grå trøndersau er en utrydningstruet rase sauer som nedstammer fra kryssavl mellom opprinnelige norske sauer og den nå utryddede tautersauen. Rasen ble fremavlet på slutten av 1800-tallet. På slutten av 2000-tallet var det igjen omtrent 50 individer. Praktisk talt alle befant seg i Norge (kilde Wikipedia). Her beiter lam i artsrik naturbeitemark.

SIG_0935 / Fomitopsis rosea / Rosenkjuke

SIG_0935 / Fomitopsis rosea / Rosenkjuke

SIG_0935 / Fomitopsis rosea / Rosenkjuke

Rosenkjuke på liggende død ved.

SIG_0792 / Sarcosphaera coronaria / Kronebeger

SIG_0792 / Sarcosphaera coronaria / Kronebeger

SIG_0792 / Sarcosphaera coronaria / Kronebeger

Kronebeger er en sopp knyttet til kalkfuruskog på vår/forsommer.

SIG_0784 / Peltis grossa / Storgnagbille

SIG_0784 / Peltis grossa / Storgnagbille

SIG_0784 / Peltis grossa / Storgnagbille

Storgnagbille er nyere tid kjent fra et par lokaliteter i Telemark (Drangedal) og Vestfold (Larvik). Arten er nyttet til urskogslignende bestand med grove graner, men er også funnet på bjørk.

SIG_0773 / Amylocorticium subincarnatum / Rosenjodskinn

SIG_0773 / Amylocorticium subincarnatum / Rosenjodskinn

SIG_0773 / Amylocorticium subincarnatum / Rosenjodskinn

Rosenjodskinn finnes i gammel granskog med mye død ved, først og fremst i rik (lågurt)granskog i lavlandet, hovedsakelig i boreonemoral sone. Nedbryter (saprotrof) på grove læger av gran som på bildet.

SIG_0769 / Amylocorticium subincarnatum / Rosenjodskinn

SIG_0769 / Amylocorticium subincarnatum / Rosenjodskinn

SIG_0769 / Amylocorticium subincarnatum / Rosenjodskinn

Rosenjodskinn finnes i gammel granskog med mye død ved, først og fremst i rik (lågurt)granskog i lavlandet, hovedsakelig i boreonemoral sone. Nedbryter (saprotrof) på grove læger av gran som på bildet.

SIG_0736 / Neottia nidus-avis / Fuglereir

SIG_0736 / Neottia nidus-avis / Fuglereir

SIG_0736 / Neottia nidus-avis / Fuglereir

Fuglereir er en saprofyttisk orkidé som vokser i baserike områder og lite påvirket skog med god moldjord, lågurt- og høgstaudetyper, mest med edellauvtrær og gran.

P5065699 / Phellinus pini / Furustokkjuke

P5065699 / Phellinus pini / Furustokkjuke

P5065699 / Phellinus pini / Furustokkjuke

Furustokkjuke går på levende gamle furutrær. Fruktlegme kan stå i flere tiår og kan være begrogg av lav og mose. Arten er en god signalart på skoger med stor tetthet av gamle trær. Arten kan skape hulheter i gamle furutrær og er dermed en viktig nøkkelart for bl.a. hulrugere.

P5065634 / Phellinus pini / Furustokkjuke

P5065634 / Phellinus pini / Furustokkjuke

P5065634 / Phellinus pini / Furustokkjuke

Furustokkjuke går på levende gamle furutrær. Fruktlegme kan stå i flere tiår og kan være begrogg av lav og mose. Arten er en god signalart på skoger med stor tetthet av gamle trær. Arten kan skape hulheter i gamle furutrær og er dermed en viktig nøkkelart for bl.a. hulrugere.

P3085287

P3085287

P3085287

Plastgranulat fra en kunstgressbane har konsentrert seg som et svart lag i snøen gjennom vinteren. Når våren kommer renner plasten ut i naturen, i bekker og vassdrag. Til slutt havner dette som plast i havet.

P3085282

P3085282

P3085282

Plastgranulat fra en kunstgressbane har konsentrert seg som et svart lag i snøen gjennom vinteren. Når våren kommer renner plasten ut i naturen, i bekker og vassdrag. Til slutt havner dette som plast i havet.

_6217578

_6217578

_6217578

Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med innslag av gamle trær på hundrevis av år er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold. Denne furua er fremdeles i live og trolig opp mot 300 år. Barken bærer spor etter historisk skogbrann.

_6217542

_6217542

_6217542

_5126290 / Ulmus glabra / Alm

_5126290 / Ulmus glabra / Alm

_5126290 / Ulmus glabra / Alm

Gammel høstingsskog i bratte steinete lier på Vestlandet. Lauv var en viktig forressurs i gamle dager. De gamle lauvingstrærne med hulheter og grov bark er i dag viktige for biologisk mangfold.

_5126285 / Ulmus glabra / Alm

_5126285 / Ulmus glabra / Alm

_5126285 / Ulmus glabra / Alm

Gammel høstingsskog i bratte steinete lier på Vestlandet. Lauv var en viktig forressurs i gamle dager. De gamle lauvingstrærne med hulheter og grov bark er i dag viktige for biologisk mangfold.

_5126265 / Ulmus glabra / Alm

_5126265 / Ulmus glabra / Alm

_5126265 / Ulmus glabra / Alm

Gammel høstingsskog i bratte steinete lier på Vestlandet. Lauv var en viktig forressurs i gamle dager. De gamle lauvingstrærne med hulheter og grov bark er i dag viktige for biologisk mangfold.

_5126259 / Ulmus glabra / Alm

_5126259 / Ulmus glabra / Alm

_5126259 / Ulmus glabra / Alm

Gammel høstingsskog i bratte steinete lier på Vestlandet. Lauv var en viktig forressurs i gamle dager. De gamle lauvingstrærne med hulheter og grov bark er i dag viktige for biologisk mangfold.

_5116052 / Ulmus glabra / Alm

_5116052 / Ulmus glabra / Alm

_5116052 / Ulmus glabra / Alm

Gnagespor på ung alm etter hjort. Beiteskader fra hjort på unge almetrær er en stor trussel for almeforyngelsen mange steder på Vestlandet. Også innenfor verneområder.

_5116047 / Ulmus glabra / Alm

_5116047 / Ulmus glabra / Alm

_5116047 / Ulmus glabra / Alm

Gnagespor på ung alm etter hjort. Beiteskader fra hjort på unge almetrær er en stor trussel for almeforyngelsen mange steder på Vestlandet. Også innenfor verneområder.

_5095795

_5095795

_5095795

Biologer leter etter insekter på et bankebrett etter innsamling i busker og kratt, der en kjepp brukes til å banke insekter ut av vegetasjonen ned på brettet.

_5065735

_5065735

_5065735

Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.

_5065716

_5065716

_5065716

Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.

_5065714

_5065714

_5065714

Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.

_5065635 / Phellinus pini / Furustokkjuke

_5065635 / Phellinus pini / Furustokkjuke

_5065635 / Phellinus pini / Furustokkjuke

Furustokkjuke går på levende gamle furutrær. Fruktlegme kan stå i flere tiår og kan være begrogg av lav og mose. Arten er en god signalart på skoger med stor tetthet av gamle trær. Arten kan skape hulheter i gamle furutrær og er dermed en viktig nøkkelart for bl.a. hulrugere.

X

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.

Kopirett © 2026 Naturarkivet. Alle rettigheter reservert.
Design og kode fra Buskerud Web AS og befinner seg hos netthotell.no.