Nye bilder

BB 12 0288 / Picea sitchensis / Sitkagran

Plantet sitkagran som har erstattet deler av svært verdifull naturbeitemark. Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no

BB 12 0287 / Picea sitchensis / Sitkagran

Sitkagran i rasmark. Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no

BB 12 0286 / Picea sitchensis / Sitkagran

BB 12 0285 / Picea sitchensis / Sitkagran

BB 12 0249

Utsikt over Oslo by fra Smedstad viser at Oslo by har store grøntområder med edelløvskog og mange store edelløvtrær. Dette er en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen Skøyen, i bakgrunnen Oslo sentrum og lengst bak Ekeberg og Østmarka.

BB 12 0248

Bordgang over våtmarksområde ved Østensjøvannet er et tilretteleggingstitlak som gjør at man får oppleve våtmark på nært hold, samtidig inngrep i våtmarka begrenses. På dette stedet var det tidligere en forsumpet turvei, som nå er omgjort til en våtmark.

BB 12 0247 / Vipera berus / Hoggorm

Å gå barbent i huggorm-terreng medfører fare. Huggorm finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

BB 12 0244

Fugleskjulet ved Østensjøvannet er et tilretteleggingstitlak som gjør at man får oppleve vannfuglene på nært hold og får god oversikt over vannet, samtidig som fuglene skjermes og slitasje og annen skade begrenses. Her studeres et informasjonsskilt om verneområdet.

BB 12 0243

Fugleskjulet ved Østensjøvannet er et tilretteleggingstitlak som er godt skjult i takrørskogen. Her får man oppleve vannfuglene på nært hold og får god oversikt over vannet, samtidig som fuglene skjermes og slitasje og annen skade begrenses. Turveien i forgrunnen benyttes av tusenvis av mennesker som bor i nærmiljøet. Det er planer om å flytte turveien, slik at våtmarka bli mindre belastet.

BB 12 0242

BB 12 0240 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett hann med rød isse ved reirhullet i en bjørkehøystubbe.. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

BB 12 0239 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett hann med rød isse ved reirhullet i en bjørkehøystubbe.. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

BB 12 0238 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett hann med rød isse ved reirhullet i en bjørkehøystubbe. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

BB 12 0237 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett hann med rød isse ved reirtreet og ungen som titter ut av reirhullet i bakgrunnen. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

BB 12 0236 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspettunge som tutter ut av reirhullet for å være klar til å få mat. Den røde issen viser at dette er en hann. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

BB 12 0235 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett hann med rød isse. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

BB 12 0234 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett hann med rød isse ved reirhullet. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

BB 12 0233 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser to dyr som kjøler seg ned på en snøfonn.

BB 12 0227

To ungdommer som vandrer hånd i hånd langs en merket sti i høyfjellet.

BB 12 0223

Snøtunge øævtrær i sihuet.

BB 12 0222

Gammel granskog i en myrkant. Eventyrskog i skumringstimen.

BB 12 0219

Tåke som innhyller skogen i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde og Kolsåsstupene naturreservat en tidlig vårmorgen.

BB 12 0218

Tåke som innhyller skogen i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde og Kolsåsstupene naturreservat en tidlig vårmorgen.

BB 12 0216

Et par som nyter roen og den storslagne utsikten over Oslofjorden fra toppen av Kolsås. I bakgrunnen kan man se Høvikodden (til venstre), Kalvøya (til høyre), Borøya (foran), Ostøya (midten) og Gåsøya (bakerst).

BB 12 0214

Det kan være deilig å kjøle seg ned i Hauktjernbekken en varm sommerdag. Dette bassenget fungerte tidligere som en viktig vannkilde til plassen Sarabråten.

BB 12 0213

Det kan være deilig å kjøle seg ned i Hauktjernbekken en varm sommerdag. Dette bassenget fungerte tidligere som en viktig vannkilde til plassen Sarabråten.

BB 12 0211

Tåke som innhyller skogen i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde og Kolsåsstupene naturreservat en tidlig vårmorgen.

BB 12 0209

Klatring kan by på fysiske og psykiske utfordringer for både voksne og barn. Her er det barn som klatrer på Kolsåsveggen i Bærum. En gammel furu kaster skygge på fjellveggen. Kolsås er et kjent område for klatresporten gjennom mange år. Klatrerutene ligger inne i Kolsåsstupene naturreservat.

BB 12 0208

BB 12 0206 / Alnus incana / Gråor

Det er spennende og krever god balanse å krysse elv på død gråorstamme, som danner en "bru" over. Disse har sannsynligvis veltet som følge av erosjon av elvebredden, som er en viktig naturlig prosess.

BB 12 0200

Barn som sitter langs bredden av en elv, omgitt av frodig edelløvskog.

BB 12 0199

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus merker eventyrsti med skiltplate, i en gammel naturskog som Oslo kommune har satt av som bevaringsskog. Grov høystubbe av gran i bakgrunnen.

BB 12 0198

Gjermund Andersen, daglig leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, merker eventyrsti i en gammel naturskog som Oslo kommune har satt av som bevaringsskog.

BB 12 0194 / Alnus incana / Gråor

Død, delvis mosedekt ospestamme og elv omgitt av frodig og dødvedrik edelløvskog.

BB 12 0193 / Alnus incana / Gråor

Død ospestamme og elv omgitt av frodig og dødvedrik edelløvskog.

BB 12 0192 / Alnus incana / Gråor

Død ospestamme og elv omgitt av frodig og dødvedrik edelløvskog.

BB 12 0191

Utsikt mot Høgfossen i Asdøljuvet.

BB 12 0190 / Alnus incana / Gråor

Vårvannføring og gråorskog med død ved i Asdøljuvet. Ruiner etter en gammel mølle i bakgrunnen.

BB 12 0189

Elv og gammel moserik granskog i Asdøljuvet. Slike bekkekløfter med gammel skog har en artsrik og fuktighetskrevende mose- og lavflora.

BB 12 0188

Elv og døde granstammer som elva har ført med seg.

BB 12 0187

Høgfossen og død granstamme som elva har ført med seg i Asdøljuvet.

BB 12 0186 / Alnus incana / Gråor

Vårvannføring og gråorskog med død ved i Asdøljuvet. Ruiner etter en gammel mølle i bakgrunnen.

BB 12 0185

Helleristning av skip fra bronsealderen. Helleristningsfeltet ved Dalbo er det største i Akershus, dominert av skipsristninger og skålgroper.

BB 12 0181 / Columba livia / Klippedue <br /> Columba livia domestica / Bydue

BB 12 0181 / Columba livia / Klippedue
Columba livia domestica / Bydue

Bydue på brygga foran båten til Nesodden.

BB 12 0178 / Uria aalge / Lomvi

Døende lomvi i vinterdrakt som har gått på land på Operaen i Hovedstaden. Enkelte høster er det funnet mange døde lomvier som sannsynligvis er omkommet på grunn av matmangel. Overfiske er en viktig årsak til at bestandene av lomvi har gått kraftig tilbake.

BB 12 0177 / Uria aalge / Lomvi

Døde og utsultete lomvier (Uria aalge) funnet i Oslos havnebasseng, samt en døende fugl som har gått på land. Enkelte høster er det funnet mange døde lomvier som sannsynligvis er omkommet på grunn av matmangel. Overfiske er en viktig årsak til at bestandene av lomvi har gått kraftig tilbake.

BB 12 0159 / Raja clavata / Piggskate

Piggskate er en buttsnutet skate med tallrike pigger på kroppsskiven og tre piggrekker på halen. Hannene blir 90 cm og hunnene 120 cm lange. Store fisker kan avgi elektrisk støt. Denne bruksfisken lever på bløtbunn mellom 20 og 300 m dyp i Svartehavet, Middelhavet og Øst-Atlanteren nord til Island. Arten er vanlig i Nordsjøen og langs store deler av Norskekysten. Det foregår et betydelig fiske av piggskate.

BB 12 0158 / Lophius piscatorius / Breiflabb

Bildet viser breiflabb på sandbunn i et akvarie. Breiflabben kan bli opptil 200 cm lang og veie over 70 kg, men er vanligvis betydelig mindre. Den er som oftest brun eller grå på ryggsiden, med mørkere flekker. Buken er helt hvit. Kroppen er flattrykt med et veldig bredt hode, som utgjør nesten halve lengden av fisken. Brystfinnene er runde og meget store. Den fremste finnestrålen i første ryggfinne er omdannet til et «fiskeredskap» som den bruker for å lokke til seg andre fisker mens den ligger stille. Når byttet er nære nok blir den sugd sugd inn i gapet. Breiflabben er en mester i kamuflasje og går omtrent i ett med bunnen. Breiflabben blir ofte observert halvveis nedgravet i sand og er lett å overse på grunn av sin gode kamuflasje. Den er en typisk bunnfisk. Breiflabb er vanlig i hele østlige del av Atlanteren, men finnes vest i Atlanteren. Den er vanlig langs langs hele Norges kyst. Breiflabb blir regnet som en meget god matfisk og det forgår et kommersielt fiske etter den. Insulin ble første gang isolert fra bukspyttkjertelen til breiflabb.

BB 12 0157 / Hippoglossus hippoglossus / Kveite

Atlantisk kveite som svømmer fritt i et akvarie, med torskefisker i bakgrunnen. Atlantisk kveite er den største beinfisken i Nordatlanteren, med en lengde på opptil 3,5 meter og en vekt på opptil 350 kg. Den skilles fra den nærstående blåkveiten ved at sidelinjen går i en bøy. Atlantisk kveite har grå øyeside og hvit blindside. Den er en utpreget rovfisk. Fisken er utbredt langs begge sider av Nord-Atlanteren og lever langs hele Norskekysten og bankene utenfor. Kveite er en av våre mest ettertraktede matfisker. Arten er samtidig svært følsom for beskatning på grunn av sen vekst, høy alder ved kjønnsmodning og ansamling i gytegroper.

BB 12 0156 / Surnia ulula / Haukugle

Haukugle som nettopp har spist en mus.Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye avhengig av smågnagertiltgangen.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
350
351
352
353
354
355
356
357
358
359
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.