Nye bilder

SR0_0473

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Her slås artsrik fjellnær eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn, engene er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

SR0_0458

SR0_0452

SR0_0432

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Det er også morro for barn å delta.Her slås artsrik fjellnær eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn, engene er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

SR0_0394

SR0_0390

SR0_0356

Opplæring i bruk av ljå. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Her skal en gjeng nybegynnere slå en artsrik fjellnær eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn, engene er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

SR0_0342

SR0_0314

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Det er også morro for barn å delta.Her slås artsrik fjellnær eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn, engene er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

SR0_0200 / Equus caballus / Hest

Islandshester beiter på fjellnær natureng.

SR0_0181 / Hydnellum caeruleum / Blå brunpigg

Den vakre blå brunpigg, her i mineralrik sandfuruskog i bratte, varme, søvendte skrenter.

SR0_0128-2 / Ramaria neoformosa

Ramaria neoformosa er en nokså sjelden og basekrevende korallsopp, her fortografert i eldre sandfuruskog.

SR0_0116 / Capra hircus / Geit

Kje på beite i natureng.

SR0_0062 / Lycaena virgaureae / Oransjegullvinge

Oransjegullvinge er en vanlig og vakker art som ofte finnes på lune gresskledde og blomsterrike lokaliteter, omgitt av skog. Larven lever som plantespiser særlig på engsyre. På bildet hviler den på blader av skogstorkenebb.

sr_503

Vegetasjonsrik bukt i Kjensmotjern i Nes. Området som dette er viktige leveområder for mange sjeldne og rødlistede planter og invertebrater.

sr_300 / Rangifer tarandus / Rein

Flokk med reinsdyr (Rangifer tarandus) i vintersol på Hemsedalsfjella.

sir_ak_4 / Alces alces / Elg

Elg beiter i tjern i skumringen med Alaska Ranges snødekte topper i bakgrunnen.

sir_ak_3 / Alces alces / Elg

Elg beiter i tjern i skumringen.

sir_ak_2 / Alces alces / Elg

Beitende elgku.

SIR_9980

Værutsatt hyttegrend på snaufjellet. Fra Småroi i utkanten av Hardangervidda.

SIR_9976

Værutsatt hyttegrend på snaufjellet. Fra Småroi i utkanten av Hardangervidda.

SIR_9973

Landskap av snø, skygge og sol i Hardangerviddas randsone.

SIR_9953 / Aglais urticae / Neslesommerfugl

Det summer i slåttenga en sommerdag. Urterike slåttenger har ofte et rikt insektsliv, på bildet ses en neslesommerfugl og en blomsterbukk (bille) på rødknapp. En annen blomstebukk går inn for landing.

SIR_9950 / Aglais urticae / Neslesommerfugl

Det summer i slåttenga en sommerdag. Urterike slåttenger har ofte et rikt insektsliv, på bildet ses en neslesommerfugl og en blomsterbukk (bille) på rødknapp.

SIR_9944

Det summer i slåttenga en sommerdag. Urterike slåttenger har ofte et rikt insektsliv, på bildet ses en blomsterflue i slekten Temnostoma, sannsynligvis T. vespiforme på rødknapp. Disse fluene ligner mye på veps, ikke bare i utseende men også i atferd.

SIR_9937

Artsrik slåttemark i sørvendte bakker nær Hardangervidda.

SIR_9894 / Geoglossum fallax / Skjelljordtunge

Skjelljordtunge på naturbeitemark beitet av kje og sau. To kje ses i bakgrunnen.

SIR_9835

Gammel løe i kant av artsrik eng i svak gjengroing.

SIR_9827

Seterlandskap i utkanten av Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde.

SIR_9805

Nybakte brød fra stenovn. Mat til slåttefolket på de artsrike engene ved Ryghsetra.

SIR_9803

Hesjing av høy for tørking. Fra de artsrike engarealene på Ryghsetra.

SIR_9802

Hesjing av høy for tørking. Fra de artsrike engarealene på Ryghsetra.

SIR_9793

Foredrag om insekter i artsrik slåttemark.

SIR_9791

Jakt etter insekter i artsrik slåtteng.

SIR_9769

Kolle med eldre og fattig røsslyng-furuskog, med edelløvskog i lisidene. Typisk skogbilde fra Sørlandet.

SIR_9708 / Lobaria pulmonaria / Lungenever

Her ses lungenever på eikestamme i småvokst blåbæreikeskog. Småvokst fattig eikeskog er et typisk skogbilde i kysttraktene rundt Lillesand. Her i eikas kjerneområde er det en lang historie av hogst og utnytting av treslaget.

SIR_9705

Artsrik slåttemark rundt gammel bygning.

SIR_9578

Artsrik slåttemark (øverst) og mer gjødslet beitemark (nederst) tidlig på sommeren. Slåttemarka er av typen frisk fattigeng. Gule felt er engsoleie.

SIR_9576

Artsrik slåttemark tidlig på sommeren, her frisk fattigeng.

SIR_9512-2 / Tilia cordata / Lind

Gammel krokete lind i ur på Håøya.

SIR_9504 / Xylobolus frustulatus / Ruteskorpe

Ruteskorpe er en barksopp som vokser på/i kjerneved av eik, for det meste på eikestammer som har ligget i mange år, men også inne i hule, stående eiketrær. Ruteskorpa er sjelden.

SIR_9488-2

Gammel granskog med død ved i kystnære områder er sjeldent forekommende, her fra Håøya naturreservat i Porsgrunn.

SIR_9288 / Fuscopannaria mediterranea / Olivenlav

Olivenlav er knyttet til eldre lauvtrær eller mosekledde bergvegger. Arten er truet av reduksjon i substrat grunnet flatehogst, plukkhogst og beitetrykk fra en voksende bestand av hjortedyr. Her fra gammel rogn i bekkekløft.

SIR_9280 / Heterodermia speciosa / Elfenbenslav

Elfenbenslav finnes mest i dalførene på indre Østlandet, særlig i Gudbrandsdalen og Valdres. Den vokser oftest på basiske bergvegger og steinblokker i halvskygge, men kan også forekomme på trær som på bildet. Her på en rogn i en bekkekløft.

SIR_9277 / Heterodermia speciosa / Elfenbenslav

SIR_9257 / Menegazzia terebrata / Skoddelav

Skoddelav på steinblokk. Arten vokser dels på mosekledd berg og stein (særlig innlandet), dels på stammen av løvtrær (særlig langs kysten), i lysåpen, fuktig skog.

SIR_9180 / Viola selkirkii / Dalfiol

Dalfiol har pågående tilbakegang og utsatte voksesteder. I Norge er den østlig med en nokså sammenhengende utbredelse fra Telemark til svenskegrensen og nord til Trondheimsfjorden og med isolerte forekomster på Helgeland og i Saltdal.