Nye bilder

KA_160109_5

Nattstemning i vinterskogen i Trysil. Granene står snøtunge.

KA_160109_1

Nattstemning i vinterskogen i Trysil. Granene står snøtunge.

BB 13 0538 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. I 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen på grunn av konkurranse med rødrev og uregelmessige smågnagersyklusser. I Fastlands-Norge er det nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder, fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser en ung "blårev" i motlys.

KA 01 00 0311

Tømmerlaster i aksjon i skogen.

KA 01 00 0288 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry er sjelden og truet art som er utsatt for hogst. Her er det bilde fra en hogst som er gjort i en bekkekløft hvor noen rester av huldrestry henger på trærne i kanten av hogstflaten. Bekkekløften hadde store verdier for biologisk mangfold og ble i etterkant av hogsten vernet som naturreservat gjennom ordningen med frivillig vern.

KA 01 00 0371

Utsikt over skogslandskapet vest for Femunden. Her ser en utover Kvernlia naturreservat som består av til dels svært gammel furuskog.

KA 01 00 0370

Utsikt over skogslandskapet vest for Femunden. Her ser en utover Kvernlia naturreservat som består av til dels svært gammel furuskog.

KA 01 00 0366

Imsdalen i Ringebu kommune innehar store kvaliteter knyttet til biologisk mangfold i barskog. Her er bildet tatt fra vestsiden av dalen i det som er urskogsnær granskog. På andre siden ser en over på urskogsnær furuskog.

KA 01 00 0365

KA 01 00 0363

Gammel furuskog i Skjelhaugan i Gausdal kommune i Oppland.

KA 01 00 0345

Snøtung furu i området nordøst for Nybufjellet i Trillemarka-Rollagsfjell. En rev har trasket forbi.

KA 01 00 0344

Snøtung furu i området nordøst for Nybufjellet i Trillemarka-Rollagsfjell. En rev har trasket forbi.

KA 01 00 0343

Vinterstemning i områdene rundt Nybufjellet i Trillemarka-Rollagsfjell. Haren har hoppet litt rundt på isen.

KA 01 00 0341

Vinterstemning i områdene rundt Nybufjellet i Trillemarka-Rollagsfjell.

KA 01 00 0337

Vinterstemning i områdene rundt Nybufjellet i Trillemarka-Rollagsfjell. Snøtunge graner kjemper for å holde seg oppe gjennom vinteren.

KA 01 00 0332

Nattestemning i områdene rundt Nybufjellet i Trillemarka-Rollagsfjell. Snøtunge graner skaper flotte spir i natta.

KA 17 00 0015 / Glaucidium passerinum / Spurveugle

Spurveugla er vår minste ugle. Den er dagaktiv og kan ofte sees i toppen av et tre der den speider etter bytte. Føden består stort sett av smågnagere og småfugl. Du finner den for det meste i lavereliggende bar- og blandingsskog hvor den ruger i gamle hakkespetthull.

KA 16 00 0031 / Natrix natrix / Buorm

En ung jente holder en buorm i hendene. Denne slangen er mer knyttet til vann og kulturmark enn de andre reptilene. Den er en dyktig svømmer som ofte kan sees på jakt ute i vannet. Den lever helst av fisk og amfibier.

KA 16 00 0024 / Coronella austriaca / Slettsnok

En ung jente som holder en slettsnok. Slettsnoken er den mest varmekjære av ormene våre. Den liker seg best i sørvendte lier, og er den eneste slangearten som liker å klatre i trær og i fjell. Slettsnoken er ikke giftig, men er en mini kvelerslange med sterk muskulatur. Den dreper byttet sitt ved kveling.

KA 16 00 0023 / Coronella austriaca / Slettsnok

KA 16 00 0022 / Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnoken (Coronella austriaca) står oppført på den norske rødlista (2006). Her kan en se det karakteristiske mønsteret på ryggen til slettsnoken. Slettsnoken er den mest varmekjære av 'ormene' våre. Den liker seg best i sørvendte lier, og er den eneste slangearten som liker å klatre i trær og i fjell. Slettsnoken er ikke giftig, men er en mini kvelerslange med sterk muskulatur. Den dreper byttet sitt ved kveling.

KA 14 00 0040 / Betula nana nana / Dvergbjørk

En blåvinge (Polyommatus) tar seg en liten rast på en dvergbjørk i høstfjellet.

KA 12 00 0065 / Pseudocyphellaria crocata / Gullprikklav

Gullprikklav er en sjelden lavart som vokser på bergvegger, trestammer og kvister av gran. Den er knyttet til lokaliteter med høy luftfuktighet og særlig til den boreale regnskogen.

KA 12 00 0044 / Glypholecia scabra / Kalkskjold

Kalkskjold er en sjelden lav som er knyttet til kalkrik stein.

KA 07 00 0065

Bings gryte er en grop midt på Jostedalsbreen der hvor breen er på det smaleste mellom Langedalen og Veitastrand. Vinden skaper denne gryta midt i et ellers flatt landskap.

KA 07 00 0063

På tur ned fra Jostedalsbreen og ned mot Flatbrehytta. Dette er en av de mer brukte nedfartene fra Jostedalsbreen og en kommer etter hvert ned til Fjærlandsfjorden og Fjærland i Sogndal kommune. Bildet er fra en vårskitur over breen.

KA 07 00 0062

På Jostedalsbreen er flatene store og utsynet vidt. En blir fort liten i dette landskapet. Bildet er fra en vårskitur over breen.

KA 07 00 0059

KA 07 00 0058

På Jostedalsbreen er flatene store og utsynet vidt. En blir fort liten i dette landskapet. Bildet er fra en vårskitur over breen.

KA 07 00 0057

Høy iskant i overgagen mellom Lodalskåpa og Jostedalsbreen. Bildet er fra en vårskitur over breen.

KA 07 00 0040

Kveldslyset på fjellet i Reinheimen nasjonalpark i Lesja kommune.

KA 07 00 0039

Kraftig vind på fjellet kan komme overraskende på en turvandrer. Her er det imidlertid bare gøy å utforske vindens kraft.

KA 07 00 0038

En ekte nordmann er kledd for all slags vær...

KA 07 00 0017

En brevandrer er på vei over Blåisen på Hardangerjøkulen.

KA 07 00 0022

Kaffebål i furuskogen.

KA 07 00 0012

Et taulag er på vei over Blåisen på Hardangerjøkulen.

KA 07 00 0004

En brevandrer står og studerer isformasjonene på brearmen Blåisen på Hardangerjøkulen.

KA 07 00 0003

Et taulag er på vei oppover Blåisen på Hardangerjøkulen.

KA 07 00 0001

Et taulag er på vei over Blåisen på Hardangerjøkulen.

KA 04 00 0012

Blåne på blåne. Her ser en utover fjellene i Telemark.

KA 03 00 0008

Like ved Kråkenes på Vågsøy står disse store vindmøllene og forsyner deler av kommunens innbyggere med strøm.

BB 15 0539 / Felis catus / Huskatt

Huskatten er et vakkert og elegant husdyr. Samtidig er det ett fremmed rovdyr som gjør betydelige innhugg i bestander av fugler og smågnagere. På den måten kan den ha en svært negativ innvirkning på norsk natur. Her en huskatt som har tatt en kjøttmeisunge.

BB 15 0538 / Felis catus / Huskatt

BB 15 0537 / Felis catus / Huskatt

BB 14 0217 / Sarcosoma globosum / Svartgubbe

Svartgubbe er en skrukkete, brun begersopp med svart innside, som kan bli stor som en tennisball. Den fruktifiserer tidlig om våren. Soppen er svært sjelden i Øst-Norge, der den først og fremst lever i granskog på elveavsetninger. Når det regner samler det seg vann i begeret.