Granplantasje på tidligere kulturmark på Vestlandet. Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Systematisk skogplanting av gran, fører til at arten sprer seg til nye steder og blir en trussel mot det stedegne biologiske mangfoldet.

På øyer utenfor Larvik holder sau urterike strandenger i hevd.

Kalklaven Acarospora glaucocarpa på kalkrik bergvegg mot Mjøsa.

Bildet viser en larve av eremitt som har vært avlet opp i bøtter med askemold. Planen er å sette ut individer på nye lokaliteter i et forsøk på å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Styvingstrær i bratt liside på vestlandet som er i aktiv hevd.

Den lille men fargerike rødgul småkøllesopp er regnet som en beitemarksopp tilknyttet naturbeitemark og annen grasmark. Her fra en slåtteng.

Soppen småjordstjerne vokser i kalktørrenger og skifergrus. Hovedsakelig i skjærgården i indre Oslofjorden, samt ved Tyrifjorden, men også i skifergrus/reinrosehei i fjellet.

Beiteområder har ofte et rikt fugleliv. Ku og kaie (Corvus monedula).

Biolog undersøker barken på en grov og tidligere styvet ask i kulturlandskapet. Slike trær er viktige bl.a. for en rekke rødlistede lavarter.

Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår det hytteutbygging på en tomt med flere truede og rødlistede arter.

En elg som er på leting etter mat i kantene av en havreåker.

Eiker i kulturlandskapet kan nå enorme dimensjoner hvis de får bli gamle.

Huldrenøkkel er kritisk truet på grunn av svært få reproduserende individer (skudd) og tilbakegang. Arten har svært små forekomster. Økologien er todelt. Dels forekommer på sandige tørrbakker som på bildet, dels på moldjord i edellauvskog.

Moutmarka er et variert og rikt kulturlandskap syd på Tjøme i Færder nasjonalpark. Her har det vært lagt ned et enormt arbeid i å restaurere det gamle kulturlandskapet som i mange år var under sterk gjengroing. Skjellsand i grunnen gir også et godt grunnlag for en rekke krevende karplanter. Bildet viser sommerblomstringen med mye blåklokker og gulmaure.

Islandshest på beite på urterik beitebakke.

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

Artsrik og steinete slåttemark og beitemark som i liten grad er jordbeiarbeidet.

En liten vei fører inn til husmannsplassen Lørenseter, som er omgitt av skog i Nordmarka. Lørenseter har serveringstradisjoner tilbake til ca. 1900, men det er ikke lenger servering her.

Kulturlandskapet i Norherad i Vågå har et svært tørt klima og kalkrik grunn, og er levested for en rekke spesialiserte steppelav med mange svært sjeldne og internasjonalt truede arter, enkelte bare med sikre populasjoner her i hele verden. Flere av lokalitetene som før var åpne er i dag truet av gjengroing med eiener som følge av opphørt hevd.

Artsrik tørrbakke på fjellgård med flekkgrisøre.