Bildet viser Anders Endrestøl fra NINA som holder en av fem voksne eremittbiller som i 2017 ble satt ut på en ny lokalitet i en beitehage ved Berg kretsfengsel. Formålet er å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Nedbryter på strø, strandart, med mange funn i sanddynelandskap. Her på strandnær sandrikt sauebeite.

Artsrik slåttemark (øverst) og mer gjødslet beitemark (nederst) tidlig på sommeren. Slåttemarka er av typen frisk fattigeng. Gule felt er engsoleie.

For å ivareta artsrik slåttemark er det viktig å slå med skånsom redskap, her blir enga slått med en tohjuls slåmaskin.

Kirkegårder og parker med mange gamle edelløvtrær kan være levested for flere krevende trelevende insekter, sopp, moser og lav.

Befaring og undervisning i gammel slåtteng. Store mengder av den sjeldne søstermarihånd vokser på enga. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

Gamle seterbygninger og seterlandskap i gjengroing i Måråstadalen i Brattefjell-Vindeggen. I bakgrunnen skimtes Gaustadtoppen.

Vrangtunge er en liten sopp gjerne knyttet til gamle ugjødsete beiter.

Tidligere lauvet/styvet lind av enormt format. Slike hule/gamle trær er viktig for en rekke arter.

Gammel og tidligere styvet lind omgitt av ung løvskog i gjengroende kulturlandskap.

Slått av artsrik fjellnær slåtteng med tohjulsslåmaskin.

Ku på beite på artsrik fjellnær naturbeitemark. Hardangervidda skimtes i bakgrunnen.

Hagemark med gammel og hul eik. Fra Jomfruland, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

Gammel furu på grunnlent knaus i kornåker. Gamle trær i åpent kulturlandskap gir variasjon og er viktig for mange krevende arter.

Naturvernforbundet i Buskerud sin tradisjonelle slåttedugnad og hesjing på gamlemåten, med hest og håndrake. Dette er en av få større artsrike, ugjødsla slåtteengene i lavlandet. Både barn og voksne trår til med stor iver i hesjingen.

Huldrenøkkel er kritisk truet på grunn av svært få reproduserende individer (skudd) og tilbakegang. Arten har svært små forekomster. Økologien er todelt. Dels forekommer på sandige tørrbakker som på bildet, dels på moldjord i edellauvskog.

Beitemark og setermiljø. På grunn av mindre setring og færre dyr som flyttes til setrene er mange slike miljøer i ferd med å gro igjen med gran og einer, noe dette området er noe preget av.

Parklandskap med gammel eik. Flere eiker er hule/store og innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik.

Lam av dalasau på beite i blomsterrik naturbeitemark.

Kulturlandskap med gammel styvingsalm som beites av telemarksfe, vår eldste storferase. Skjøttet lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.