Fagsamling slåttemark på Ryghsetra

Hul kjempeeik fra kulturlandskapet rundt Ulefoss hovedgård.

Ugjødsla slåteeng i gammelt jordbrukslandskap, med rydningsrøys og frittstående trær av rogn og gran.

Flyfoto over noen av stedene rundt Semsvannet i Asker kommune. Sem Gjestegård og NAKUHEL-senteret ligger sentralt i bildet.

Kalkberg mot fjorden i Brevik sentrum som er sterkt infisert av hageplantene filtarve og syrin. Begge har spredd seg ut fra hager i overkant. Filtarve ses som tette hvite tepper på berget og kveler all annen vegetasjon.

Baserik slåtteng med orideen brudespore.

Detalj av orkideen stortveblad på artsrik velhevdet slåtteeng. Arten er knyttet til gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

Sau av rasen gammalnorsk spælsau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt. Bildet viser sau som har funnet seg ly for sola under en vindskjev busk.

Alna meandrerer over lengde strekninger der det er lite fall. På sidene av hovedløpet finnes flomdammer og små gjengroende deler av gamle elveløp (kroksjøer). Man kan ane en flomdam i det flate partiet på motsatt side av elva. Dette er biologisk rike miljøer som er viktige for en lang rekke arter av vannplaner, ferskvannsinsekter og våtmarksfugl. Flere av artene som er knyttet til slike miljøer er i dag truet av at miljøene blir ødelagt og gror igjen. Spredning av fremmede plantearter er også en alvorlig trussel. Derfor bekjempes flere invaderende plantearter langs Alna.

Krattalant er en flerårig urt som vokser i store, tette matter. Arten er knyttet til berg og tørrbakker samt semi-naturlig eng på baserik grunn på Østlandet. Her fra åpen grunnlendt kalkmark langs Steinsfjorden.

Skogmarihånd i intermediær slåttemark. Orkideer er gode indikatorer på artsrike ugjødslede slåttenger.

Prestegrage på grunne tørrenger i artsrik storfebeitet naturbeitemark. Slike oaser i det moderne kulturlandskapet er sjeldent i dag og viktig for overlevelsen av flere truede kulturmarksarter av karplanter, sopp og insekter.

En elg som er på leting etter mat i kantene av en havreåker.

Enghaukeskjegg er en sjelden kulturmarksart knyttet til tradisjonelle slåtteenger, beiteenger og beitet skog. Arten har en forholdsvis vid utbredelse på Østlandet, men er i tilbakegang grunnet opphørt tradisjonell hevd.

Bildet viser en larve av eremitt, holdt av Magne Flåten, som har vært avlet opp i bøtter med askemold. Planen er å sette ut individer på nye lokaliteter i et forsøk på å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Åpen grunnlendt kalkmark og varme kalkberg med flere krevende og lyselskende skorpelav.

Gammel slåtteeng med orkideen søstermarihånd. Urterike slåttenger huser også mange blomsterøkende insekter, her håves det etter sjeldne pollinatorer på forsommeren.

Orkideen brudespore med besøk av den vakre grønn metallsvermer på en artsrik slåtteng.

Vill-lin finnes gjerne på grunne tørrenger i artsrik natureng. Slike oaser i det moderne kulturlandskapet er sjeldent i dag og viktig for overlevelsen av flere truede kulturmarksarter av karplanter, sopp og insekter.

Mogop Pulsatilla vernalis er en flerårig urt som vokser som enkeltplanter eller i små tuer. Mogop er knyttet til tørre furumoer, beitemark og rabber i fjellet.