Kulturlandskap

Antall bilder funnet: 1925

KA_210815_57 / Ovis aries / Sau

Sau som beiter kystlyngheia på Værlandet.

KA_150709_46

Lappmarihand er ganske uvanlig orkide som trives best i kalkrik myr. Arten treffes fra Ringerike i sør til Alta i nord. Her er den fotografert på slåttemyra på Sølendet i Hedmark.

KA_210525_4 / Ovis aries / Sau

Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.

bb006

Gammelt setermiljø, med gammel kulturmark og lafta bygninger.

SR0_7130 / Pterygoneurum ovatum / Stjertmose

Stjertmose er en kalk- og varmekrevende mose med hovedutbredelse på strandnær åpen kalkmark i Indre Oslofjord og Tyrifjordsområdet.

KA_220608_34 / Iris pseudacorus / Sverdlilje

Brakkvannspoller er viktige miljøer for en lang rekke arter. Her fra en artsrik brakkvannspoll i Moutmarka med dominans av sverdlilje. Sverdlilje vokser på våte steder og i grunt vann opp til Nordland.

KA_120614_2605

Slåttemark er en naturtype som det har blitt mye mindre av de siste tiårene. Slåttemark på ugjødsla og rik mark er svært artsrike og viktig å vare på. Bildet viser engene rundt Solli i Asker. Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde denne floraen. Etterbeite er også vanlig på en del slåttemarker, men her har beite overtatt som gjeldende skjøtsel de siste årene.

KA_130408_0735

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

KA_150709_55

Sølendet naturreservat består av store arealer med rikmyr og skogdekt eng. Området har historisk blitt aktivt brukt som slåttemark og slåttemyr frem til 1950-tallet. Etter at området ble vernet som naturreservat i 1974 er det nedlagt et stort arbed med å restaurere kulturminner, slåttemarker og slåttemyrer. Området er i dag et viktig utstillingsvindu for hvordan den tradisjonelle utmarksslåtten påvirker floraen og landskapet. Myrene har bl.a. store forekomster av orkideene blodmarihand og lappmarihand.

SIG_7321

Dvergtistel forekommer i en meget liten populasjon i Norge. Arten ble funnet på Ulvøya i Ak Oslo i 1847, og dette er fortsatt det eneste stedet i landet der den er kjent.

SIG_1879

Gamle hus og kulturlandskap rundt Rui i Dalen.

BB 05 0380 / Equus caballus / Hest <br /> Pteridium aquilinum / Einstape

BB 05 0380 / Equus caballus / Hest
Pteridium aquilinum / Einstape

Kalkrik ugjødsla, beitemark som holdes i hevd av hest. Kulturmarka er imidlertid i gjengroing med bregnen einstape. Slike steder er det sannsynligvis behov for et sterkere beitetrykk kombinert med manuelle tiltak mot einstape. Å slå plantene med pisk har vist seg som en effektiv metode.

SIG_9978 / Betula pendula / Hengebjørk

Delvis gjengrodd gammel styvingsbjørk i kant av beite. treet er ikke styvet på mange år.

KA_140625_5945 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel

Huldrenøkkel er kritisk truet på grunn av svært få reproduserende individer (skudd) og tilbakegang. Arten har svært små forekomster. Økologien er todelt. Dels forekommer på sandige tørrbakker som på bildet, dels på moldjord i edellauvskog.

KA_210815_59

KA_220608_31 / Dactylorhiza incarnata / Engmarihand

Engmarihand er en sjelden orkide som vokser på fuktig-våt og oftest kalkholdig slåtte- og beitemark, myr og strandeng. Finnes også i bekkedrag. Går raskt ut ved gjødsling, og vanligvis også ved forsommerbeite. Her er den fotografert i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Kilde: www.artsdatabanken.no