Kulturlandskap

Antall bilder funnet: 2074

_SRE8008_2 / Pseudorchis albida / Hvitkurle <br /> Pseudorchis albida

_SRE8008_2 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

Hvitkurle (Pseudorchis albida s. str.) er hovedsakelig knyttet til noe baserik beitemark, slåtteeng og skog. Den er funnet over store deler av Norge (mangler i Østfold, Akershus og Vestfold) og har fortsatt gode populasjoner i de fleste fylker der den er funnet. Det er imidlertid en markert tilbakegang i eng/beite-forekomster i låglandet nord til Trøndelag (kilde: www.artsdatabanken.no)

BB 07 0032 / Vipera berus / Hoggorm

Huggorm (Vipera berus) som soler seg på et steingjede. Her finner den skjul og stener som magasinerer varme. Huggorm finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

SIR_5703 / Glaucopsyche alexis / Kløverblåvinge

Kløverblåvinge lever på ulike erteplanter. Biotopen er åpne områder med vertsplantene, ofte på magre og litt tørre steder. I Norge er arten utbredt på Østlandet nord til den aller sørligste delen av Hedmark og Oppland. Fra Agder foreligger det noen få funn. Antall kjente lokaliteter er rundt 90. På grunn av de pågående endringer i kulturlandskapet, utsettes artens levesteder for negative påvirkninger som gjengroing, granplanting, gjødsling og oppdyrking.

KA_110901_7344 / Quercus robur / Sommereik

Mjølkeika i Berge landskapsvernområde er uoffisielt målt til 10,85 meter i brysthøyde. Det gjør eika til en av norges største eiker.

SIR_6441

Rødsveve er utbredt i fjelltraktene i Sør-Norge og vokser gjerne i tilknytning til artsrike naturenger i kulturlandskapet. På bildet er den fra en noe baserik beite/slåttemark.

DSC_0433 / Capreolus capreolus / Rådyr

Rådyr (Capreolus capreolus) søker gjerne etter grønt gress på innmark når det spirer om våren.

_8170104 / Clavaria fumosa / Røykkøllesopp

Røykkøllesopp Clavaria fumosa forekommer i semi-naturlig eng og andre åpne grasmarker (oftest kalkrikt), men er også funnet noen ganger i skog.

_SRE7511

Kalkberg, åpen grunnlendt kalkmark og kalkfuruskog på Langøyas vestside. Svabergene er voksesteder for bl.a. den sjeldne laven vifteglye.

SR0_0390

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Her slås artsrik fjellnær eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn, engene er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

_5310555 / Fragaria viridis / Nakkebær

Nakkebær Fragaria viridis er knyttet til tørrbakker, men også til skogkanter, på baserik grunn på Østlandet. Mange forekomster er forsvunnet ved nedbygging i kalkområdene på søndre Østlandet, spesielt i Oslo-området og på Ringerike. Artens habitater er under gjengroing og randforekomster ser ut til å være tapt.

SIG_8902 / Ulmus glabra / Alm

Gammel og tidligere styvet "blekksprut-alm" klamrer seg fast til en kalkblokk med røttene og finner næring i det porøse og kalkrike fjellet.

SIR_2495 / Capra hircus / Geit <br /> Ovis aries / Sau

SIR_2495 / Capra hircus / Geit
Ovis aries / Sau

Geitekilling og sau beiter bjørkeblader. Geiter foretrekker å beite på busker og kratt og er av den grunn gode landskapsryddere og perfekte til restaurering av gammel gjengrodde engareal. Sau kan også beite godt på bladverk.

SIG_6486

Loddrette kalkberg mot fjorden i Brevik sentrum ved Brevik kirke. Varme kalkberg som dette har mange spesieliserte og sjeldne lav- og mosearter.

SIR_5436 / Listera ovata / Stortveblad

Orkideen stortveblad i artsrik velhevdet slåtteeng. Arten er knyttet til gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

KA_150730_263 / Equus caballus / Hest

Familien Høstberger driver en liten gård i Telemark hvor de lever mest mulig selvforsynt. Maten dyrker de stort sett selv, samt at de slår høy på gamlemåten for å skaffe fôr til dyra gjennom vinteren. Her er det en liten slåtteteig i Dalen i Telemark som slås. Hesten bistår i det manuelle arbeidet ute på enga.

_7090396 / Gymnadenia conopsea / Brudespore <br /> Hypochaeris maculata / Flekkgrisøre <br /> Leucanthemum vulgare / Prestekrage

_7090396 / Gymnadenia conopsea / Brudespore
Hypochaeris maculata / Flekkgrisøre
Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Artsrik slåtteng i tørrbakker med brudespore, prestekrage og flekkgrisøre.

SIG_7696 / Capra hircus / Geit

Geiter egner seg godt til restaurering av gjengrodd eng. Her ryddes bjørk i gjengrodde kantsoner.

SIR_3783 / Caloplaca demissa

Skorpelaven Caloplaca demissa (gråbrune rosetter) er en sjelden art knyttet til basispartiet av vertikale til overhengte, mer eller mindre kalkrike bergvegger på varme, syd- til vestvendt, men gjerne litt skyggefulle lokaliteter. Den orange skorpelaven er den vanlige Caloplaca obliterans.

KA_170724_40 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt <br /> Zygaena filipendulae / Seksflekket bloddråpesvermer

KA_170724_40 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt
Zygaena filipendulae / Seksflekket bloddråpesvermer

Seksflekket bloddråpesvermer flyr i juli-august på blomsterrik mark som enger, beitemarker, veikanter og skogslysninger. Sommerfuglen er en relativt dårlig flyger og sitter ofte i blomstene av bl.a. rødknapp, blåknapp, tistler og knoppurt. Seksflekket bloddråpesvermer er utbredt på Østlandet og langs kysten nord til Lofoten. Kilde: http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark187.pdf

KA_130410_0921

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.