Flotte enger ved den gamle setra Høgsete innerst i Aurlandsfjorden mellom Flåm og Aurlandsvangen.

Toninia philippea er en sørlig, varmekjær kalkbergart som i Norge kun er kjent fra seks nærliggende lokaliteter i Hole (Buskerud). Alle forekomster er sparsomme og lokalitetene kan være utsatt for gjengroing. Arten er trolig utsatt for generelle effekter av fragmentasjon og svært liten populasjonsstørrelse.

På de sandige vollene rundt Fredriksvern verft er det utviklet seg urterike enger som er viktige for pollinerende insekter og blomster, med sin varme og kystnære beliggenhet. Bl.a. finnes enghavre vanlig.

Bildet viser en voksen eremitt som klatrer på en eikestamme. Billen er en av fem voksne biller som i 2017 ble satt ut på en ny lokalitet i en beitehage ved Berg kretsfengsel. Formålet er å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Gammel slåtteeng med orkideen søstermarihånd. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

Øyekrittlav (Phlyctis agelaea) vokser på løvtrær med glatt bark, i sør oftest på edelløvtrær som bøk, spisslønn, ask og hassel, og i nord oftest på boreale løvtrær, særlig gråor. Arten er tilknyttet rike, friske løv- og blandingsskoger.

Seter i fjell-landskap.

Gamle, tidligere styvede, almetrær. Disse gamle trærne er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter av både sopp og lav.

Hann av enten tregjøkhumle eller markgjøkhumle på rødknapp i artsrik slåtteng.

En elg som er på leting etter mat i kantene av en havreåker.

Hann av enten tregjøkhumle eller markgjøkhumle på rødknapp i artsrik slåtteng.

Gammel slåtteeng med orkideen søstermarihånd. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

Marinøkkel er en karplante som er knyttet til slåtte- og beiteenger, beitemark og på enger og heier på fjellet, som regel på baserik grunn.

Artsrik vegkant med artsrik slåttengflora, inkludert den sjeldne enghaukeskjegg. Vegkanter som slås årlig kan være viktige erstatningsbiotoper for slåttemarksflora.

Vårmure vokser i tette tepper på tørre steder langs kysten, oftest på baserik grunn. Her fra åpen grunnlendt kalkmark.

Slått er morro for store og små, her samles og vendes artsrikt høy.

Stuvkraterlav vokser i hovedsak på grov stammebark på svært gamle alme- og asketrær, ofte gamle styvingstrær som står igjen i høstingsskog og kulturlandskap. Her fra en grov alm.

Marinøkkel (Botrychium lunaria) er en liten unselig karplante som er knyttet til slåtte- og beiteenger, beitemark og på enger og heier på fjellet, som regel på baserik grunn.

Krattalant er en flerårig urt som vokser i store, tette matter. Arten er knyttet til berg og tørrbakker samt semi-naturlig eng på baserik grunn på Østlandet. Her fra en kalkrik fukteng langs Steinsfjorden.

Orkideen brudespore i artsrik eng. Leveområdet for brudespore er blitt sterkt innskrenket i senere tid fordi slåtte- og beiteenger på baserik grunn i låglandet er omtrent forsvunnet. Her er den avbildet på en verdifull restlokalitet med artsrik slåttengvegetasjon. Den hvite jåblom ses også.