Kulturlandskap

Antall bilder funnet: 2074

SIG_3052 / Squamarina gypsacea

Squamarina gypsacea (lys lav) er en sørlig, varmekjær kalkbergart kun kjent fra noen svært få funn på kalkberg i Buskerud. Arten forekommer ellers i Norden på noen få lokaliteter på Öland, Gotland og Södermanland.

DSC_4964

Blomstereng på eldre beite. Ugjødslet kulturlandskap er viktig levested for mange krevende og sjeldne karplanter og sopp som blir begunstiget av beite.

_9210178

Gammel furu på grunnlent knaus i kornåker. Gamle trær i åpent kulturlandskap gir variasjon og er viktig for mange krevende arter.

P8140122

Storfemøkk på sandig eng er et viktig hotspot habitat for en rekke "møkkbiller". Møkkbillene er i stor grad vår-eller høstaktive. Det er flere rødlistede arter av møkkbiller som er knyttet spesielt til kuruker på sandgrunn. Flere er funnet her på Jomfruland.

P8132478 / Parnassius apollo / Apollosommerfugl

Apollosommerfuglen er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler som flyr seint på sommeren og er avhengig av urterike lokaliteter som voksen. Apollosommerfuglen forekommer i indre dalstrøk på Østlandet. Her i knoppurteng med sen slått.

_SRE8567 / Equus caballus / Hest

Islandshest beiter på artsrik blomstereng. Hester egner seg godt til hevd av gammelt kulturlandskap.

_5126179 / Gyalecta derivata

Stuvkraterlav vokser i hovedsak på grov stammebark på svært gamle alme- og asketrær, ofte gamle styvingstrær som står igjen i høstingsskog og kulturlandskap. Her fra en grov alm.

_9210180

En gammel furu med bansai uttrykk på en liten kalkknaus på en kornåker på marin leire.

KA_130410_0884

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

SIG_1450 / Ranunculus acris acris / Engsoleie

Fulldyket eng med dominans av engsoleie. Dette gir vakre gule enger på forsommeren.

BB_20250902_0073

De nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene fra gruvene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag som sokner til gruveområdene. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Samlet transport fra Storwartz gruver var i 2002/2003 anslått til å være 1-2 tonn kobber per år og 3-9 tonn sink per år. Kilde: Miljødirektoratet

SIR_7153

Dammer i åpent kulturlandskap, her på kubeite, er sjeldne naturtyper og viktig levested for mange krevende amfibier og insekter. I denne dammen finnes både padde, spissnutet frosk og begge salamanderartene våre.

KA_130830_7277 / Bos taurus / Storfe

Telemarksfe er en av våre gamle kuraser. Den er forholdsvis lett og er veldig godt egent til å beite på verdifulle beitemarker med stort biologisk mangfold.

SIR_7022

Naturbeitemark på Stråholmen. Området preges av grunne, noe gjengrodde kalktørrenger. Lokaliteten beites tidvis av villsau.

bb437 / Betula pubescens / Bjørk

Slåtteløe og slipestein.

BB 06 0176 / Campanula persicifolia / Fagerklokke

Blomstereng med fagerklokke ved klosterruinene på Hovedøya. Planten er knyttet til kulturlandskap og åpne løvskoger.

SR0_7700 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Brudespore på artsrik slåttemark.

SIR_2458 / Rhinanthus angustifolius / Storengkall

Storengkall i artsrik slåtteng. Arten finnes gjerne i gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel. Slike artssamfunn er sårbare for moderne driftsformer og kunstgjødsel.

KA_110630_1922 / Quercus robur / Sommereik

Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.

P3085281 / Xanthoria fallax / Buktmessinglav

Biolog som studerer en forekomst av buktmessinglav, som er en svært sjelden skorpelav som lever på barken av gamle løvtrær i bymiljøer. Nord-Europas største bestand av arten er i Porsgrunn og Skien by. Siden arten først og fremst synes å leve i tilknytning til byer, trues den av fjerning av gamle trær og luftforurensing.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.