Mjølkeika i Berge landskapsvernområde er uoffisielt målt til 10,85 meter i brysthøyde. Det gjør eika til en av norges største eiker.

Grønn metallsvermer på prestekrage i urterik slåtteng. Urterike slåttenger er viktige leveområder for en rekke sjeldne insekter.

Sola bryter gjennom skyene ved den gamle gården Storbekken ved Femunden.

Ugjødsla slåteeng i gammelt jordbrukslandskap, med rydningsrøys og frittstående trær av rogn.

Barn har det gøy på beite med små lam. Her får et lite lam litt brød.

Baserik slåtteng med orideen brudespore. Her fra utvalgt kulturlandskap Svartdal og Hjartdal.

Yrende insektsliv på en rødknapp. Rødknapp er en viktig næringsplante for mange insekter.

Rådyr (Capreolus capreolus) i sommereng.

Under siste halvdel av 1900-tallet var det mange beite- og slåttemarker som ble plantet til med gran. Økt fokus på det gamle kulturlandskapet har heldigvis resultert i at en del av disse er forsøkt restaurert tilbake. Bildet viser ravinerygger i Lågendalen ved Langerudenga som er hogd for å få tilbake de gamle naturbeitene i ravinelandskapet.

Bildet viser en larve av eremitt som har vært avlet opp i bøtter med askemold. Planen er å sette ut individer på nye lokaliteter i et forsøk på å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Vipe og sanglerke i flukt. Vipe og sanglerke er forsatt vanlige fugler i kulturlandskapet, men har fått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket.

Engmarihand er en sjelden orkide som vokser på fuktig-våt og oftest kalkholdig slåtte- og beitemark, myr og strandeng. Finnes også i bekkedrag. Går raskt ut ved gjødsling, og vanligvis også ved forsommerbeite. Her er den fotografert i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Kilde: www.artsdatabanken.no

Artsrik blomstereng med bl.a. engtjæreblom, tiriltunge, marikåper, smalkjempe,

Sauer og lam på innmarksbeite i ravinelandskap.

Mørkskjellet vokssopp Hygrocybe turunda forekommer i semi-naturlige enger og andre åpne grasmarker, med tyngdepunkt i det høyereliggende seterlandskapet i innlandet, dvs. mellomboreal til nordboreal vegetasjonssone.

Svarthalespoven er stor vadefugl med svært langt nebb, lange bein og en praktfull rustrød farge i sommerdrakten. Svarthalespoven skilles lett fra den lignende lappspoven på de karakteristiske brede hvite vingebånd og hvite stjert med et markert svart bånd ytterst. Svarthalespove er en svært sjelden hekkefugl i I Norge, med hovedforekomst i straneng og slåtteng på Jæren og i Vesterålen. Arten har gått kraftig tilbake over det meste av Europa. Bildet viser svarthalespove hunn på en gjerdestolpe.

Syklister gjennom hagemark med gammel eik. Fra Jomfruland, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

Håndmarinøkkel eller handmarinøkkel (Botrychium lanceolatum) avbildet på artsrik, tørr og baserik slåtteng. Artsrike slåttenger har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.

De siste årene har det vært mulig å kjøpe matter med bergknapp (sedummatter) som en bl.a. kan bruke på taket av hus, noe som i mange tilfeller er et godt miljøtiltak. Dette bildet viser imidlertid sedummatter lagt ut på det som tidligere var en artsrik åpen grunnlendt kalkmark. En nedbygging av viktig natur.

Vill-lin finnes gjerne på grunne tørrenger i artsrik natureng. Slike oaser i det moderne kulturlandskapet er sjeldent i dag og viktig for overlevelsen av flere truede kulturmarksarter av karplanter, sopp og insekter.