Bakksøte og prestekrage på tørr, artsrik og fjellnær slåtteng

Urterik eng med blåkoll, som holdes i hevd ved hestebeite. Tidligere slåttenark, nå i svak gjengroing.

Geiter på urterik naturbeitemark.

Orkideen brudespore i artsrik eng. Leveområdet for brudespore er blitt sterkt innskrenket i senere tid fordi slåtte- og beiteenger på baserik grunn i låglandet er omtrent forsvunnet. Her er den avbildet på en verdifull restlokalitet med artsrik slåttengvegetasjon.

Aleèr med gamle edelløvtrær kan være verdifulle miljøer for sjeldne og truede arter.

Sølendet naturreservat består av store arealer med rikmyr og skogdekt eng. Området har historisk blitt aktivt brukt som slåttemark og slåttemyr frem til 1950-tallet. Etter at området ble vernet som naturreservat i 1974 er det nedlagt et stort arbed med å restaurere kulturminner, slåttemarker og slåttemyrer. Området er i dag et viktig utstillingsvindu for hvordan den tradisjonelle utmarksslåtten påvirker floraen og landskapet.

Enghaukeskjegg er en sjelden kulturmarksart knyttet til tradisjonelle slåtteenger, beiteenger og beitet skog. Arten har en forholdsvis vid utbredelse på Østlandet, men er i tilbakegang grunnet opphørt tradisjonell hevd.

Befaring og undervisning i gammel slåtteng. Store mengder av den sjeldne søstermarihånd ses som gule felter på enga. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

Svartlodnetunge (Trichoglossum hirsutum) vokser i moserike gressmatter og fuktige enger i store deler av landet.

Bildet viser en larve av eremitt som har vært avlet opp i bøtter med askemold. Planen er å sette ut individer på nye lokaliteter i et forsøk på å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Slettsnok i åpen kulturlandskap med sydvendt skrent og gjengrodde jorder. Slettsnoken har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe.Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

Ruovdasnjargga er et av 38 områder som er kartlagt som nasjonalt eller regionalt verdifullt kulturlandskap og det ligger inne i Manndalen i Kåfjord kommune. Representative, særpregede landskap og landskap med stor artsrikdom og variasjon var hovedkategorier som inngikk i registreringen. På bildet er det geiter som går på beite.

Fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri forekommer hovedsakelig i semi-naturlig eng, men er også funnet noen ganger i rik skog. Hovedutbredelsen er i lavlandet i Sør-Norge og Trøndelag. Arten står også som sårbar VU på den globale rødlista

Grønn metallsvermer lever på syre. Biotopen er enger, gjerne slåttenger, og den er først og fremst knyttet til det gamle kulturlandskapet. I takt med omleggingene i landbruket blir levestedene redusert. Arten er kjent fra et stort antall lokaliteter over hele Østlandet og Sørlandet, og på Vestlandet

Tørking av høy på hesjer er sjeldent å se i dagens kulturlandskap, her fra Gvammen i Hjartdal.

Liten søplefylling med bildekk i kystlynhei, som er forfall og tidlig gjengroing. Det tar svært lang tid før dette er brutt ned i naturen.

Beitemark med solblom (Arnica montana). Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker. For hardt hestebeite kan imidlertid være skadeling for planten og de mange insekter som lever av planten.

Urterik slåtteng er en artsrik naturtype i tilbakegang. Den er truet både av intensiv drift og gjengroing. Denne er i god hevd og får tilskudd til skjøtsel fra Statsforvalteren.

Åpen grunnlendt kalkberg på kambro-siluren i Grenland. Bildet er fra Gjermundsholmen naturreservat. Formålet med vernet er å bevare et vakkert og egenartet kystlandskap med kalkfuruskog, kalkbergvegetasjon, kalktørrenger og havstrandvegetasjon, med et stort antall kravfulle og sjeldne plante- og insektarter.

Hamar lufthavn ligger på kalkgrunn og har store areal med urterik kalkeng som regelmessig slås i forbindelse med flyplassdriften.