Kulturlandskap

Antall bilder funnet: 2074

bb151

Barn sittende på sten som inngår som en del av et gammelt kulturminne formet som et skip.

SIG_1225 / Squamarina gypsacea

Squamarina gypsacea (lys lav) er en sørlig, varmekjær kalkbergart kun kjent fra noen svært få funn på kalkberg i Buskerud og Telemark. Arten forekommer ellers i Norden på noen få lokaliteter på Öland, Gotland og Södermanland.

SIG_3995

Fattig slåttemyr. Selvom myra ikke er slått på mange år har den tydelig et jevnt preg og lite lyng som følge av tidligere slått.

KA_210525_13 / Ovis aries / Sau

Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.

BB 08 0149

Grov, død eik i kulturlandskapet, der yngre trær vokser opp i kronen på det gamle treet. Gamle vidkronete eiker som tidligere har stått i et åpnere landskap tåler svært dårlig gjengroing med yngre skog. Grove gamle eiker er samtidig noen av de viktigste trærne å ta vare på for å sikre biologisk mangfold, da et stort antall arter er knyttet til slike trær.

SIG_9385

Tørking av høy på hesjer er sjeldent å se i dagens kulturlandskap, her fra Gvammen i Hjartdal.

KA_140716_64 / Botrychium lunaria / Marinøkkel

Marinøkkel er en karplante som er knyttet til slåtte- og beiteenger, beitemark og på enger og heier på fjellet, som regel på baserik grunn.

KA_110525_2723 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

Søstermarihånd er en orkidee som trives på næringsrike slåtteenger og naturbeitemarker. Helst kalkholdig grunn. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

BB 10 0130

Rydding og ringbarking av unge trær på gjengrodd åkerholme med frittstående gamle eiker og verdifull engflora. Dette er et restaureringstiltak for å begunstige verdifull kulturlandskapsflora og insektfauna (bl.a. sommerfugler) som er avhengig av gammel og åpen kulturmark. Samtidig vil fristilling av vidkronete eiker sørge for at disse verdifulle trærne ikke blir svekket og at arter som er avhengige av gamle og soleksponerte eiker ikke får ødelagt sitt livsmiljø.

KA_090603_1140 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmureblomstring på Munkesletten. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

SIR_7037 / Lepiota oreadiformis / Blek parasollsopp

Forekommer hovedsakelig i tørre, kalkrike grasmarker. Her fra kalktørrenger beitet av villsau.

SIR_1268

Rester av artsrik slåtteng i bakke, omgitt av intensivt drevet åkermark. Slike oaser i det moderne kulturlandskapet er viktig for overlevelsen av flere truede kulturmarksarter.

SIR_3242 / Gentianella amarella / Bittersøte

Bittersøte på setervoll. Arten har i løpet av de siste 50 år er den forsvunnet fra stordelen av låglandsforekomstene nord til Trøndelag, mens den fortsatt er nokså vanlig i seterregionen. Tilbakegangen skyldes trolig opphør av slått av utmark, opphør av mye utmarkbeite, og intensivering av driften på innmark.

KA_220608_66 / Prunus spinosa / Slåpetorn

Slåpetorn er en busk med store og spisse torner. Den er lite ettertraktet av beitedyr og kan fort bli et problem i kulturlandskapet der fort ekspanderer ut. Manuell rydding må oftest til for å holde den i sjakk. Her fra Moutmarka i Færder nasjonalpark.

KA_100618_3931 / Melampyrum nemorosum / Blåmarimjelle

Blåmarimjelle er i Norge meget sjelden og er å regne som en innført art da den stort sett forekommer på ruderatmark. I Sverige derimot forekommer den villt og vokser da i skogkanter og lysåpen skog.

KA_100618_3905 / Leptinotarsa decemlineata / Koloradobille

Coloradobillen er et fryktet skadedyr på poteter nedover i Europa. Det dukker opp enkeltindivider opp i Norge fra tid til annen, men den har ikke klart å etablere seg her ennå. Med et varmere klima er det mulig at dette blir et alvorlig skadedyr i Norge også. Den som finner coloradobille i Norge har plikt til å melde fra om dette til plantevernmyndighetene.

BB 15 0409

Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.