Klima

Antall bilder funnet: 555

Klima

BB 12 0109 / Pulsatilla vernalis / Mogop

Mogop er en ca. 10 cm høy klokkeformet og hårete flerårig plante i samme slekt som kubjelle. Planten er først opprett og senere nikkende. Blomsten er hvit inni og fiolett på utsiden. Den trives best på tørre steder i fjellet, men kan også vokse på furumoer med sandholdig jord og kalkfuruskog. Mogop spirer og blomstrer like etter snøsmeltingen om våren og forsommeren. De forventes nedgang i artens populasjonsstørrelse som følge av at klimaendringer medfører heving av skoggrenser og annen forflytting av vegetasjonsbelter som fortrenger planten. Bildet viser en blomstrende mogop.

P1184648

Klimakrisen vil føre med seg mer ekstremvær som vil påvirke naturen og naturressursene. Her er en furuskog rammet av orkan høsten 2021.

BB_20230828_0042

Med klimaendringene forventes økte nedbørsmengder, som i sin tur kan medføre oversvømmelser.

KA_130817_3789

Flott utsikt fra Ossian Sars og over til Kronebreen innerst i Kongsfjorden. Pionermark etter isens tilbaketrekking sees i forgrunnen. Klimaendringer har gjort at mange isbreer har trukket seg tilbake.

KA_130816_3413

Monacobreen innerst i Liefdefjorden på Svalbard er et mektig skue.

KA_130807_1774

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Dammen på bildet er sammenraste palskjerner med torvkantene som står igjen.

_5080137

Tørkestresset naturskogsnær granskog med full kollaps av den eldre granskogen, den fleraldrede yngre skogen under har greid seg bedre og er på full fart opp. Viser hvordan fleraldret naturskog tåler klimaforandringer bedre og fører til mindre økonomiske tap.

BB_20160717_0595

Isfjell og store mengder isklumper som har løsnet fra breen og driver rundt i Mangdalenafjorden, med Miethebreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

BB_20160729_0238

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her fra grive 2b i Gruvefjellet på oversiden av Longyearbyen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Store mengder stein som er tatt ut av gruvegangene påvirker landskapet. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

bb815 / Pulsatilla vernalis / Mogop

Mogop er en ca. 10 cm høy klokkeformet og hårete flerårig plante i samme slekt som kubjelle. Planten er først opprett og senere nikkende. Blomsten er hvit og/eller fiolett. Mogop trives best på tørre steder i fjellet, men kan også vokse på furumoer med sandholdig jord og kalkfuruskog. Mogop spirer og blomstrer like etter snøsmeltingen om våren og forsommeren. Bildet viser en blomstrende mogop. Mogop blir trolig negativt påvirket av klimaendringer. I lavlandet har arten gått sterkt tilbake, trolig som følge av skogsdrift og opphør av utmarksbeite.

SIG_5475-2

Å ivareta og restaurere gamle bygg er god sirkulærøkonomi og en klimavennelig måte å bygge på. Det ivaretar også kulturminner og gamle byggeskikker. Mye gammel karbon kan lagres i et gammelt laftebygg. Det er også god sirkulærøkonomi med bruk av materialer som egner seg for reparasjon, demontering, ombruk og resirkulering. Bygget på bilde er satt sammen av gamle laftestokker isolert med etasjemose i kombinasjon med nye byggematerialer der det har vært råte. Steinmuren under er også resirkulert fra et gammelt bygg.

BB 11 0266

Oppsprekning av asfalt under vårløsningen. Klimaendringer kan trolig i endel tilfeller bidra til mer oppsprekking og telehiv-skader av asfaltdekker pga. økt vanninntrengning og temperatursvingninger rundt 0 grader. Som en klimatilpasningsstrategi kan det være behov for å bruke mer ressurser til vedlikehold av veier og riktig veioppbygging.

BB_20190616_0076

Siden våren 2019 er det testet ut selvkjørende busser som en del av kollektivtilbudet i Oslo. For å passe på har de automatiske kjøretøyene hatt en «vert» med.

KA_150902_54

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser resultater av en storflom i Røyken høsten 2015.

KA_150902_6

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser resultater av en storflom i Røyken høsten 2015.

KA_170716_138

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd. Bildet viser en som dykker på Great Barrier Reef.

P4223310

Brannhelikopter i arbeid med å slukke en skogbrann i eldre furuskog. Brent skog med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. Kontrollert brann er derfor et viktig skjøtselstiltak. På en annen side kan et varmere klima og tørrere somre gi økt frekvens av store ukontrollerte og skadelige branner øke.

_9070561

Skogbrann i glissen eldre furuskog. Brent skog med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. Ved et varmere klima og tørrere somre kan brannfrekvensen øke.

KA_170716_116

BB_20170627_0055 / Eremophila alpestris / Fjellerke

Fjellerke har karakteristiske, markerte hodetegninger i svart og gult tegninger på hode, hals og bryst. Hannen har to små, svarte "fjærhorn" på hodet. Arten er utbredt i mange fjellområder på den nordlige halvkule. I Norge er den en sparsomt forekommende over tregrensa, fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. I Sør-Norge opptrer den bare i karrige områder i høyfjellet. Det forventes at klimaendringer vil føre til at bestanden av fjellerke går tilbake, som følge av at skog- og viervegetasjon sprer seg nordover og høyere til fjells når temperaturen øker. Fuglen vil forsvinne fra mange områder der den lever i dag når vegetasjonen som lerka er avhengig av endres.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22151 bilder i databasen.