Isfjell og sørhavhest. Et stort isfjell har brukket løs fra isbremmene rundt Antasktis og driver rundt i sør-ishavet. Økt avsmelting av isbreene i Antarktis, som inneholder 90 % av verdens ferskvann, vil kunne føre til omfattende global oppvarming og havnivåstigning.

Snøull Eriophorum scheuchzeri er en flerårig urt. Arten er knyttet til myrer, flommark og våte snøleier, i hovedsak i fjellet, men også i dalførene. Nye klimaframskrivinger forutsier økte temperaturer, forlenget vekstperiode, økt nedbør, og mer ustabilt vær og hyppigere ekstremvær i store deler av landet i kommende tiår. Dette vil ha store konsekvenser for planter, særlig i fjellet og nordpå, med heving av skoggrenser og forflytting av vegetasjonsbelter oppover og nordover. Snøull er derfor rødlistet.

Klimaendringene fører mange steder til mer regn. Det kan føre til flomstore elver og omfattende skader.

Beitende villrein i snøstorm på Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen. Klimaforandringer kan gi mer snø og mer uvær som gjør vinterbeitet vanskeligere for dyra.

Kjøpesentre som ikke ligger i tilknytning til steder med god offentlig transport er avhengige av omfattende bilbruk og store arealer som følge av behov for veier og parkeringsplasser. Slike kjøpesentre forårsaker derfor ofte økte klimagassutslipp og nye naturinngrep.

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd. Bildet viser en som snorkler på Great Barrier Reef.

Jakten på klimavennlig energi har medført at mange av våre vassdrag har blitt lagt i rør. I enkelte tilfeller vil også viktige naturverdier gå tapt da inngrepene kan blir store ved denne utbyggingen. Bildet viser utbyggingen av elva Veikleåa med Jorda kraftverk. Her har i tillegg et viktig argument vært å flomsikre elva da hyppigere og større flommer har blitt en utfordring med de pågående klimaendringene.

Bildet viser en fliokk med ismåker og noen polarmåker som spiser på et kadaver, trolig av en hvithval, i drivisen. Ismåke er en høyarktisk art som oppholder seg i isfylte farvann hele året og som hekker i kolonier. Det er en middels stor måke med helhvit fjærdrakt, svarte bein og gult nebb med mørk basis. Arten har en sirkumpolar, arktisk utbredelse, og den er sjelden i global målestokk. Den globale hekkebestanden er anslått til ca. 14 000 par, der Svalbardbestanden er estimert til 1000-2000 par med størst tetthet i de nordlige og østlige delene av øygruppen. På grunn av artens sterke tilknytning til drivisen, og dens rolle som åtselfugl, kan ismåke være sårbare for endringer i forekomst og utbredelse av havis, og for å akkumulere høye nivåer av miljøgifter. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Bildet viser ismåker som spiser på et kadaver, trolig av en hvithval, i drivisen. Ismåke er en høyarktisk art som oppholder seg i isfylte farvann hele året og som hekker i kolonier. Det er en middels stor måke med helhvit fjærdrakt, svarte bein og gult nebb med mørk basis. Arten har en sirkumpolar, arktisk utbredelse, og den er sjelden i global målestokk. Den globale hekkebestanden er anslått til ca. 14 000 par, der Svalbardbestanden er estimert til 1000-2000 par med størst tetthet i de nordlige og østlige delene av øygruppen. På grunn av artens sterke tilknytning til drivisen, og dens rolle som åtselfugl, kan ismåke være sårbare for endringer i forekomst og utbredelse av havis, og for å akkumulere høye nivåer av miljøgifter. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil forårsake oversvømmelser, særlig i urbane områder med mye harde flater. Bildet viser oversvømmelse i tilknytning til bygning etter ekstremnedbør.

Klimaforandringer kan føre til mer ekstremvær, som for eksempel snøfall sent i mai som på bildet.

Klimaendringene fører mange steder til mer regn. Det kan føre til flomstore elver og omfattende skader.