Klima

Antall bilder funnet: 572

Klima

BB 12 0232 / Pulsatilla vernalis / Mogop

Mogop er en ca. 10 cm høy klokkeformet og hårete flerårig plante i samme slekt som kubjelle. Planten er først opprett og senere nikkende. Blomsten er hvit inni og fiolett på utsiden. Den trives best på tørre steder i fjellet, men kan også vokse på furumoer med sandholdig jord og kalkfuruskog. Mogop spirer og blomstrer like etter snøsmeltingen om våren og forsommeren. De forventes nedgang i artens populasjonsstørrelse som følge av at klimaendringer medfører heving av skoggrenser og annen forflytting av vegetasjonsbelter som fortrenger planten. Bildet viser en blomstrende mogop.

KA_130807_1763

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Dammen på bildet er sammenraste palskjerner med torvkantene som står igjen.

P4223166

Skogbrann i eldre furuskog. Brent skog med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. Kontrollert brann er derfor et viktig skjøtselstiltak. På en annen side kan et varmere klima og tørrere somre gi økt frekvens av store ukontrollerte og skadelige branner øke.

KA_150710_65

Jakten på klimavennlig energi har medført at mange av våre vassdrag har blitt lagt i rør. I enkelte tilfeller vil også viktige naturverdier gå tapt da inngrepene kan blir store ved denne utbyggingen. Bildet viser utbyggingen av elva Veikleåa med Jorda kraftverk. Her har i tillegg et viktig argument vært å flomsikre elva da hyppigere og større flommer har blitt en utfordring med de pågående klimaendringene.

P1184648

Klimakrisen vil føre med seg mer ekstremvær som vil påvirke naturen og naturressursene. Her er en furuskog rammet av orkan høsten 2021.

KA_160912_10 / Avena sativa / Havre

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også gi hyppigere episoder med styrtregn. DEt kan få store konsekvenser for landets matvareproduksjons, slik som her i Røyken hvor styrtregn har lagt store mengder med havre flatt.

BB_20170627_0055 / Eremophila alpestris / Fjellerke

Fjellerke har karakteristiske, markerte hodetegninger i svart og gult tegninger på hode, hals og bryst. Hannen har to små, svarte "fjærhorn" på hodet. Arten er utbredt i mange fjellområder på den nordlige halvkule. I Norge er den en sparsomt forekommende over tregrensa, fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. I Sør-Norge opptrer den bare i karrige områder i høyfjellet. Det forventes at klimaendringer vil føre til at bestanden av fjellerke går tilbake, som følge av at skog- og viervegetasjon sprer seg nordover og høyere til fjells når temperaturen øker. Fuglen vil forsvinne fra mange områder der den lever i dag når vegetasjonen som lerka er avhengig av endres.

BB_20200312_0035

Bildet viser det som sannsynligvis er verdens første utslippsfrie arbeidsplass med el-maskiner. Arbedet består i anleggelse av en gågate. Dette er første steg i arbeidet med å redusere klimagassutslippene på byggeplasser.

KA_170716_108

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd.

BB_20230828_0003

Bildet viser et etablert regnbed i en forsekning i et park- og veimiljø. Hensikten med tiltaket er å holde overvann helt eller midlertidig tilbake, gjennom fordrøyning og reduksjon av avrenningen, slik at man forhindrer skadelig oversvømmelse nedstrøms. Samtidig kan regnbed bidra til å rense forurenset overvann og forsterke grønnstrukturen. Dersom det benyttes stedegen vegetasjon kan det også bidra til å berike det biologiske mangfoldet. I dette anlegget er de både benyttet både stedegne og fremmede plantearter. Etablering av regnbed vil være et godt klimatilpasningstiltak, siden det forventes økte nedbørshendelser.

_1140021

Å ivareta og restaurere gamle bygg er god sirkulærøkonomi og en klimavennelig måte å bygge på. Det ivaretar også kulturminner og gamle byggeskikker. Mye gammel karbon kan lagres i et gammelt laftebygg. Det er også god sirkulærøkonomi med bruk av materialer som egner seg for reparasjon, demontering, ombruk og resirkulering. Her brukes gamle tettvokste furumaterialer som spiret på 1600-tallet av høy kvalitet i et nytt bygg.

P1184652

Klimakrisen vil føre med seg mer ekstremvær som vil påvirke naturen og naturressursene. Her er en furuskog rammet av orkan høsten 2021.

KA_210815_15

Den norske oljeproduksjonen står for store klimagassutslipp. Bildet viser fakling som i Norge kun er lovlig i forbindelse med sikkerhetshensyn. Fakling er etterforbrenning for å bli kvitt overskudd av gass og olje ved petroleumsutvinning, raffinering og petrokjemisk industri. Fakling innebærer resurstap og store miljøulemper i form av store utslipp av karbondioksid (CO2).

BB 06 0078 / Ranunculus glacialis / Issoleie

Issoleie er den høyestgående blomsterplante i Norge, til 2370 m o.h. på Galdhøpiggen der dette bildet er tatt. I slikt ekstremt klima greier ingen andre planter seg. Klimaendringer truer imidlertid arten.

KA_160701_11

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Bildet viser et stort myrkompleks med flere palser syd for Varangerbotn. Mellom palsene er det ofte fuktige myrpartier eller små dammer der de gamle palsene har rast sammen for lenge siden.

BB_20230828_0004

KA_140612_3903 / Ursus maritimus / Isbjørn

Spor etter isbjørn på isflakene i Raudfjorden på Svalbard. Minkende havis er en trussel mot isbjørnbestanden.

BB_20200312_0025

KA_220211_32

Odal vindkraftverk ligger i Nord-Odal kommune, rett øst for Minnesund og Mjøsa. Det bygges 34 turbiner i området, med 23 på Songkjølen og 11 på Engerfjellet. Høyden på turbinene blir 217 meter fra fundament til vingespiss og en rotordiameter på 145 meter.

BB_20160721_0609 / Ursus maritimus / Isbjørn <br /> Vulpes lagopus / Fjellrev

BB_20160721_0609 / Ursus maritimus / Isbjørn
Vulpes lagopus / Fjellrev

Isbjørn er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en fjellrevunge og en isbjørn, som beiter på ganske frodige og gjødslede gressbakker under et fuglefjell i mangel på annen mat. Isbjørnen går en usikker fremtid i møte fordi den har tilhold på en øy langt fra isdekt hav. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.