Karplanter

Antall bilder funnet: 1282

SIR_0576 / Acer pseudoplatanus / Platanlønn

Platanlønn er vurdert til svært høy risiko på Norsk svarteliste. Det er plantet svært mye platanlønn i Norge, spesielt i parker og byer har det vært populært med lønnetrær som vokser raskt. Platanlønn har siden spredt seg i naturen og kan true stedegen flora.

_SRE8081 / Bos taurus / Storfe <br /> Ulmus glabra / Alm

_SRE8081 / Bos taurus / Storfe
Ulmus glabra / Alm

Kulturlandskap med gammel styvingsalm som beites av telemarksfe, vår eldste storferase. Skjøttet lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

SIR_6387 / Pseudorchis albida / Hvitkurle <br /> Pseudorchis albida

SIR_6387 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

Artsrikt storfebeitet naturbeite med hvitkurle (til høyre).

_SRE7664 / Carex hartmanii / Hartmansstarr

Hartmanstarr er en sjelden plante, med en hoveddel av forekomstene på kalkgrunn på svaberg og i bergsprekker med sesongpreget sigevasspåvirkning.

BB 09 0346 / Carex acutiformis / Rankstarr

Rankstarr er knyttet til rikmyr og strandsoner langs næringsrike ferskvatn. Plantens utbrdelsen i Norge er begrenset til laverleliggende deler av Øst-Norge, med hovedforekomst rundt indre Oslofjord. Bildet viser en plante med hannaks i toppen og kortskaftede hunnaks nedover stengelen.

BB 13 0087 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Scolitantides orion / Klippeblåvinge

BB 13 0087 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Scolitantides orion / Klippeblåvinge

Sommerfuglen har en karakteristisk rad med svarte flekker langs vingekanten, både på framvingen og bakvingen. Klippeblåvinge på røsslyng. Klippeblåvinge er en av våre to sjeldneste blåvinger. Arten var tidligere utbredt langs Øst- og Sørlandskysten fra svenskegrensa til Aust-Agder. Etter 1970-tallet har arten gått kraftig tilbake, og i dag er den kun kjent fra to begrensede områder i Østfold og Aust-Agder. Klippeblåvingen flyr i mai-juni på åpne klipper og svaberg langs kysten. Larven lever på smørbukk. Kilde: Artsdatabanken

KA_110525_2739 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

Søstermarihånd er en orkidee som trives på næringsrike slåtteenger og naturbeitemarker. Helst kalkholdig grunn. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

bb069 / Alnus incana / Gråor <br /> Betula pubescens / Bjørk <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

bb069 / Alnus incana / Gråor
Betula pubescens / Bjørk
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Raviner med eldre gråor-heggeskog er viktig levested for mange kravstore arter av karplanter, moser og sopp. Spesielt verdifulle er dødvedrike miljøer. Strutseving er en karakterart for slike gråor-heggeskoger.

SIR_9690 / Trifolium campestre / Krabbekløver

Krabbekløver er knyttet til noe baserike tørrbakker, tørre slåtte- og beiteenger, grusstrand og sanddyner.

BB 05 0216 / Elytrigia repens / Kveke

Kveke (Elytrigia repens) er et vanlig gress langs åkerkanter og på brakkmark.

BB 13 0261 / Senecio inaequidens / Boersvineblom

Boersvineblom er en 10-100 cm høy, flerårig urt som kommer fra Sør-Afrika. Man regner med at den fremmede planten i stor grad har spredd seg rundt i Europa via vareimport og transport med skip og jernbane, og på den måten også kommet til Norge. På den måten kom den også til Sjursøya, der dette bildet er tatt. Den ser ut til å ha stort spredningpotensial og være i stand til å danne store bestander på få år. Arten er i Norge foreløpig bare funnet på skrotemark, men det forventes at den kan spre seg til nærliggende mer sårbare naturtyper, som strandenger, sanddyner. grunnlendt kalkmark og klippestrender. Boersvineblom er giftig og giften spres vidare i melk dersom kuer spiser planten. Bildet viser en ubestemt art av jordhumle som henter nektar fra planten, og som samtidig bestøver den.

_SRE7775 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

Håndmarinøkkel eller handmarinøkkel (Botrychium lanceolatum) avbildet på artsrik, tørr og baserik slåtteng. Artsrike slåttenger har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.

BB 06 0091 / Prunus spinosa / Slåpetorn

Blomstrende slåpetornbusk på kalktørreng, der det rike insektlivet kartlegges ved bruk av Malaise-telt. Insektene som blir fanget i denne fellen søker oppover til de når høyeste punkt i teltet, som fører videre til et rør og en oppsamlingsbeholder.

KA_090620_1224 / Trifolium arvense / Harekløver

Harekløver vokser på tørr, mager sandjord i tørrenger, skrenter, veikanter, dyner, hellemark og brakkmark.

_7041178 / Phyteuma spicatum / Vadderot <br /> Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

_7041178 / Phyteuma spicatum / Vadderot
Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

Vadderot/skogvadderot er knyttet til høgstaudeskog med bjørk eller gran, eller blandingsskog. Den finnes også i enger som på bildet, noe som kan tyde på en viss tilknytning til kulturbetinget vegetasjon. Arten er begrenset til et ca. 1000 km² stort fjellskogområde i nordre og nordvestre deler av Telemark

SR0_3851 / Lychnis flos-cuculi / Hanekam

Ekstensivt drevet fukteng med dominans av hanekam.

BB 05 0133 / Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

Statens naturoppsyn kontrollerer og informerer besøkende på øyene i indre Oslofjord. Her en kalkrike strandberg, med blodstorkenebb (Geranium sanguineum), som er sårbar for slitasje.

KA_100606_3670

Krabbefiske ved kysten er en spennende aktivitet for små barn. Her er det to barn som er dypt konsentert med å fange krabber.

bb353 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko (Cypripedium calceolus) som er i ferd med å blomstre. Dette er en orkide som fortrinnsvis vokser i kalkrike, skyggefulle skoger.

BB 08 0034 / Viscum album / Misteltein

Misteltein (Viscum album) lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.