Karplanter

Antall bilder funnet: 1282

BB 12 0203 / Anemone ranunculoides / Gulveis

Gulveis er svært spredt forekommernde, men lokalt vanlig, i næringsrike edelløvskoger på Østlandet. Her domineres undervegetasjonen av gulveis og tildels hvitveis, som blomstrer samtidig tidlig om våren.

BB 11 0269 / Carduelis chloris / Grønnfink

Grønnfink som spiser nyper av den fremmede rosebusken rynkerose, som ed således kan bidra til å spre. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested. I kulturlandskapet og langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Grønnfink er en vanlig spurvefugl som i stor grad overvintrer i Norge.

bb087 / Papaver radicatum / Islandsvalmue <br /> Papaver radicatum groevudalense

bb087 / Papaver radicatum / Islandsvalmue
Papaver radicatum groevudalense

Grøvudalvalmue (Papaver radicatum ssp. groevudalense) er en sjelden karplante som vokser langs elva Grøvua i Dovrefjell.

_7061230 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Urterik slåtteng er en artsrik naturtype i tilbakegang. Den er truet både av intensiv drift og gjengroing. Denne er i god hevd og får tilskudd til skjøtsel fra Statsforvalteren.

SIR_1415 / Eupatorium cannabinum / Hjortetrøst

Hjortetrøst er varme- og fuktighetskrevende og har sin nordgrense i Sør-Norge. Arten er knyttet til framspring av sigevatn i skog, skogkanter og berg. Her er den fotografert på et rikt strandberg på kalken i Grenland.

P7071914 / Rubus caesius / Blåbringebær

Blåbringebær er knyttet til kantsoner, både på berg og mot elve- og sjøkanter. Her fra åpen kalkmark i stransone mot Tyrifjorden.

BB 05 0134 / Primula veris / Marianøkleblom

Marianøkleblom (Primula veris) er en typisk kulturlandskapsplante, som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel og gjengroing av enger og hagemarker. Den er også sårbar for kunstgjødsel.

BB 10 0051 / Melampyrum cristatum / Kammarimjelle

Kammarimjelle i blomstring. sett ovenfra. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er meget nær utdøen i Norge.

SIR_0547 / Silene nutans / Nikkesmelle

Nikkesmelle er knyttet til tradisjonelt utnyttete tørre, baserike beitebakker og er gått tilbake i kulturlandskapet på grunn av omlegging i bruksmåter. Her står den på åpen grunnlendt kalkmark i Grenland.

BB 11 0166 / Acer platanoides / Spisslønn

En turgåer som lener seg mot en vakker lønn mens han skuer ut over en fantastisk utsikt over indre Oslofjords øyrike. I bakgrunnen ser man Hovedøya, Lindøya, Gressholmen og Nesoddtangen bakerst. Ekebergskråningen og disse øyene har en svært verneverdig og unik flora og fauna i norsk sammenheng.

_SRE2928 / Fraxinus excelsior / Ask

Gammelt styvingstre av ask i åpent kulturlandskap. Slike gamle trær med grov bark er viktige substrat for en rekke krevende moser, lav, sopp og insekter.

SIR_5534 / Ophioglossum vulgatum / Ormetunge

Gammel slåtteeng med den sjeldne ormetunge. Arten kan inngå i tradisjonelt hevdede noe fuktige slåttenger som på bildet. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

BB 07 0108 / Anthyllis vulneraria / Rundbelg <br /> Filipendula vulgaris / Knollmjødurt <br /> Geranium sanguineum / Blodstorkenebb <br /> Haematopus ostralegus / Tjeld

BB 07 0108 / Anthyllis vulneraria / Rundbelg
Filipendula vulgaris / Knollmjødurt
Geranium sanguineum / Blodstorkenebb
Haematopus ostralegus / Tjeld

Tjelden hekker gjerne på blomsterrike strandberg. Den er en vanlig hekkefugl langs store deler av vår skjærgård.

bb069 / Alnus incana / Gråor <br /> Betula pubescens / Bjørk <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

bb069 / Alnus incana / Gråor
Betula pubescens / Bjørk
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Raviner med eldre gråor-heggeskog er viktig levested for mange kravstore arter av karplanter, moser og sopp. Spesielt verdifulle er dødvedrike miljøer. Strutseving er en karakterart for slike gråor-heggeskoger.

bb721

Smalmarihånd på rikmyr.

BB 12 0197 / Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Bregnen strutseving viser sine sporebærende fertile blader, som har stått vinteren igjennom, og ferske grønne skudd. Strutseving er en stor bregne som trives langs elver og bekker med frodig vegetasjon på Østlandet. I bakgrunnen skimtes en elv og en grønn, mosedekt løvtrestamme, som har blitt bøyd av tung snø gjennom vinteren.

_SRE7664 / Carex hartmanii / Hartmansstarr

Hartmanstarr er en sjelden plante, med en hoveddel av forekomstene på kalkgrunn på svaberg og i bergsprekker med sesongpreget sigevasspåvirkning.

_SRE7712 / Syringa vulgaris / Syrin

Kalkberg med flere krevende og lyselskende skorpelav. Her er bergveggen i ferd med å gro igjen med syrinbusker (innført art) og annet kratt, en stor trussel mot flere rødlistede lavarter.

SIR_1836 / Campanula cervicaria / Stavklokke

Stavklokke er knyttet til varme skoglier, berg og tørre bakker, mest i noe beitet landskap. Den er fortsatt utbredt over større deler av Sør-Norge, men mest på Austlandet. Observasjoner tyder på tilbakegang, og den er forsvunnet fra en lang rekke tidligere kjente lokaliteter (kilde: www.artsdatabanken.no)

SIR_5625 / Crepis praemorsa / Enghaukeskjegg

Enghaukeskjegg er en sjelden kulturmarksart knyttet til tradisjonelle slåtteenger, beiteenger og beitet skog. Arten har en forholdsvis vid utbredelse på Østlandet, men er i tilbakegang grunnet opphørt tradisjonell hevd.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.