Tunge inngrep i gammel furunaturskog ved bygging av vannkraftverk. Nedbygging av natur er en av de største truslene for biologisk mangfold og årsak til naturtap.

Båtgarasjer beslaglegger betydelige arealer strandsone langs deler av vår kyst. Dette går ofte på bekostning av arealer som er svært vikitge for biologisk mangfold og friluftsliv.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår hogst av store linde- og eiketrær i forbindelse med utbygging av deler av en svært verdifull kalklindeskog på Ullern i Oslo. Eike- og lindestammer taes vare på som et kompenserende tiltak, til nytte for vedlevende insekt- og sopparter.

Bildet viser en ettgreps hogstmaskin ved en pause under skogsdrift. Ettgreps hogstmaskiner står for mesteparten av avvirkningen av skog i Norge. Det er en stor maskin på 6 eller 8 hjul, med en kran som har hogstaggregat. Hogstaggreggatet kan felle, kviste, kappe og sortere stokkene og legge de på bakken for videre transport. Hogstmaskinens prosesser er i stor grad styrt av datasystemer. Kilde: Wikipedia.

Strømmast i vinterlandskap nær høyfjellet

En ca. 200 år gammel eik, som har vært omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper (hul eik), har måttet vike for å justere en fylkesvei.

Utbyggingspresset er stort i kommunene rundt indre Oslofjord. Dette har ført at få kyststrekninger er uberørt av inngrep. Bolig og havneutbyggingen ved Nordre Spro er trolig ett av de største og mest skadelige naturinngrepene i indre Oslofjord i nyere tid. 450 boliger og en stor småbåthavn vil erstatte truet og biologisk verdifull kystnatur. Bildet viser første byggetrinn, som snart er ferdig.

Kjøring i utmark med ATV kan gi stygge kjørespor som gir store skader i vegetasjonen. Her fra Artsrik kalkfuruskog og rikmyr.

Grøfting av myr og annen våtmark er gjennomført mange steder i Norge, for bl.a. bedre å kunne utnytte arealene til primærprodusjon. Slike tiltak forringer ofte biologisk verdifulle våtmarksområder.

Hogstflater i granskogen sett i fugleperspektiv.

Strømmast i vinterlandskap nær høyfjellet

I forbindelse med skogsdrift merkes skog som ikke skal hogges eller der det skal tas andre spesielle miljøhensyn. Her er det merket at en dødvedrik granskog, kartlagt som verdifull naturtype, som skal spares for hogst for å ivareta biologisk mangfold. Slike hensyn inngår som en viktig del av skogbrukets miljøstertifisering.

Bildet viser et landskap der naturmiljøet er sterkt påvirket av inngrep. Gravearbeider og masseforflytning har resultert i etablerting av en stort og tett forekomst av den svatelistede planten vinterkarse (forgrunn), den trafikkerte mototveien er en barriære for viltet og flatehogst har endret livsmiljø for arter som lever i gammel skog (bakgrunn). Vinterkarse er blitt en del av vårfloraen på tørre bakker, i veiskråninger, berg og skrenter og på skrotemark, der den kan dominere helt, og hvor den fortrenger både vanlige og mer sårbare arter. Vinterkarse er en fremmed art som i løpet av vel 300 år har funnet innpass i store deler av landet. Den er fremdeles i spredning. Kilde: Artsdatabanken.

I forbindelse med skogsdrift merkes skog som ikke skal hogges eller der det skal tas andre spesielle miljøhensyn. Her er det merket at en dødvedrik granskog, kartlagt som verdifull naturtype, som skal spares for hogst for å ivareta biologisk mangfold. Slike hensyn inngår som en viktig del av skogbrukets miljøstertifisering.

Gammelt og nytt skrot fra Longyearbyen og områdene rundt.

Steinbrudd er ett irreversibelt tiltak som kan medføre store landskapsinngrep i vår høyfjellsnatur. Utfylliing i dette området har berørt rik kalkvegetasjon i fjellet, ett miljø med store biologiske verdier. Bildet viser en hjullaster som dumper ikke brukbar stein fra skiferbruddet.

Traner under vårtrekket med vindmøller i bakgrunnen. I likhet med mange andre store fugler er sannsynligvis også traner sårbar for kollisjon med vindmøller. Dette gjelder spesielt hvis slike vindmøller plasseres i nærheten av viktige rasteplasser eller hekkeplasser.

Industrielt uttak av torv fra norske myrer, til produksjon av ulike torvprodukter, fører til omfattende klimagassutslipp og tap av naturmangfold. Spesielt er høymyrene utsatt. En stor del av de registrerte torvuttakene ligger på typisk høymyr eller atlantisk høymyr. Dette er naturtyper som er sterkt truet i Norge og Europa. Alt dyre- og planteliv på den opprinnelige myra forsvinner som følge av slik virsomhet og alle andre viktige økosystemtjenester opphører, samt fører i tillegg til omfattende drenering av omkringliggende arealer. Bildet viser aktivt torvuttak på atlantisk høgmyr på Andmyran, som har en av de største torvuttakene i Norge. Tiltaket har beslaglagt store arealer med nasjonalt vedifull myr, og har i tillegg dreneringsmessig påvirkning på gjenværende myrarealer som ligger inntil.

Hogstflate med nylig utplantet ung gran, som har vært produsert i planteskole. Tiltaket sikrer rask foryngelse av granskog. Samtidig medfører ensidig planting av gran mindre varierte skogmiljøer sammelignet med skog der det har skjedd naturlig foryngelse.