Inngrep

Antall bilder funnet: 579

KA_150806_45

Jakten på klimavennlig energi har medført at mange av våre vassdrag har blitt lagt i rør. I enkelte tilfeller vil også viktige naturverdier gå tapt da inngrepene kan blir store ved denne utbyggingen. Bildet viser utbyggingen av elva Nivla. Nivla kraftverk vil ha en samlet årsproduksjon på ca. 12 GWh, noe som tilsvarer forbruket til ca. 600 husstander.

KA_170919_21

En stor hogstflate sett i fugleperspektiv.

SR0_3636

Nylig utført hogst i rik sumpskog. Hogst i og nær sumpskoger er svært negativt for artsmangfoldet knyttet til det fuktige sumpmiljøet.

SR0_3635

Nylig utført hogst i rik sumpskog. Hogst i og nær sumpskoger er svært negativt for artsmangfoldet knyttet til det fuktige sumpmiljøet.

KA_100711_6705

Vindkraft er en viktig energikilde. Bildet viser en vindmøllepark på Vågsøy i Sogn og Fjordane. Her kan de effektivt utnytte de sterke havvindene. Samtidig kan bygging av vindmøller på slike steder medføre inngrep i verdifulle våtmarksområder og kollisjoner med de mange fugler som følger kysten.

KA_140907_72

_A240149

Kjørespor i sandig morene etter hogst av rik sandfuruskog og brannpåvirket naturskog ved Borgåi i Hol.

SIG_1463

Bygging av dobbeltspor på ny Vestfoldbane mellom Larvik og Porsgrunn. Infrastruktur som dette kan innebære store naturinngrep.

KA_131011_5399

Rosskreppfjorden er regulert og en del av utbyggingen til Sira-Kvina Kraftselskap. På bildet er vannmagasinet tappet kraftig ned og blottlegger store strandsoner.

KA_131011_5386

Gravatnsmagasinet demmes opp av flere større dammer. Disse er hovedsakelig steinfyllingsdammer. På bildet er vannmagasinet tappet kraftig ned og blottlegger store strandsoner.

KA_211016_42 / Canis lupus familiaris / Hund <br /> Diplopteraster multipes

KA_211016_42 / Canis lupus familiaris / Hund
Diplopteraster multipes

Turen opp til den 1020 meter høye Bjønneskortenatten i Sigdal kommunne er blitt en veldig populær tursti. Stien er kalt Madonnastien og i hovedsak bygget opp av steinheller av sherpaer fra Nepal. Arbeidet ble startet sommeren 2016 og ferdigstilt i 2019. Stedvis er det også satt opp ulike raste/hvileplasser.

KA_170507_40

Hogstflater i granskogen sett i fugleperspektiv.

BB_20160309_0050

Mudring, spregning og deponering av masser i fjordsystemer kan medføre betydelige miljø- og helsekonsekvenser. Her pågpår arbeider i forbindelse med utvidelse av farleden i indre Oslofjord, der det har vært mye debatt omkring trykkbølgenes effekter på dyreliv og faren for spredning av miljøgifter. Her mudres det.

BB_20230610_0035

Utbyggingspresset er stort i kommunene rundt indre Oslofjord. Dette har ført at få kyststrekninger er uberørt av inngrep. Bolig og havneutbyggingen ved Nordre Spro er trolig ett av de største og mest skadelige naturinngrepene i indre Oslofjord i nyere tid. 450 boliger og en stor småbåthavn vil erstatte truet og biologisk verdifull kystnatur.

BB_20230610_0003

BB_20160418_0593

Bildet viser hogd kantsone med bjørk og svartor langs en bekk, som var en viktig jerpebiotop. I fremtiden vil grana ta over og området vil bli lite egnet for jerpe.

BB 15 0328 / Salix caprea / Selje

Flatehogst og påfølgede grøftig av sumpskogen gjør skogmiljøene mer artsfattige og medfører at mange fuktighetskrevende arter blir mindre vanlige. Grøftig utføres vanligvis for å begunstige etablering og vekst av gran.

_B010776

Hogst av gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet, der også stående død ved er blitt hogd. Slik drift nullstiller naturskogskvalitetene og bryter kontinuiteten, og er videre svært negativt for krevende gammelskogsarter.

BB_20170519_0170

I forbindelse med skogsdrift merkes skog som ikke skal hogges eller der det skal tas andre spesielle miljøhensyn. Her det merket at en gammel sumpskog, kartlagt som verdifull naturtype, som skal spares for hogst for å ivareta biologisk mangfold. Slike hensyn inngår som en viktig del av skogbrukets miljøstertifisering.

SR0_4592

Langøya i Vestfold. En øy på kambro-silurkalken med lang historie av omfattende menneskelige inngrep. I 1899 begynte et industrielt uttak av kalkstein. Fram til 1985 ble det tatt ut ca. 45 millioner tonn stein. Resultatet var to kratre på i alt 9.3 millioner kbm. under havnivå. Etter 1985 har utnyttelsen av Langøya i hovedsak dreiet seg om behandling og sluttdisponering av miljøfarlig avfall. Deler av anlegget ses på bildet.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22520 bilder i databasen.