Fugler

Antall bilder funnet: 5893

BB_20170305_0008 / Accipiter gentilis / Hønsehauk

Hønsehauk er en relativt stor rovfugl. Den hekker fortrinnsvis i storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til manøvrering i skog. Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hønsehauk livnærer seg av mindre pattedyr og middels store fugler. Bestanden har gått betydelig tilbake gjennom flere tiår. viser en 1,5 år gammel hønsehauk, med uregelmessige horisontale bånd på brystet.

BB 15 0513 / Tadorna tadorna / Gravand

Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser gravand hunn på en mudderstrand.

BB_20190129_0337 / Erithacus rubecula / Rødstrupe

Rødstrupe er en karakterisktisk liten trostefugl med rund kropp og rustorange panne, strupe og bryst. Den har en meget vakker sang av klare, sprudlende og boblende toner. Rødstrupen kalles «tiurklokke», fordi den begynner å synge samtidig eller litt før tiuren om morgenen. Fuglen lever i skogsterreng, hager og parker over det meste av landet. Norske rødstruper er overveiende trekkfugler som overvintrer i Sørvest-Europa og middelhavsområdet. Dette er en av de få fuglene som overvintrer.

KA_140610_2064 / Sterna paradisaea / Rødnebbterne

Rødnebbterna er en trekkfugl som hekker på kysten i arktiske og subarktiske strøk av Europa, Asia og Nord Amerika. Den trekker over ekstreme avstander og er antageligvis den fuglen som gjennomfører det lengste trekket da den reiser helt ned til antarktiske farvann. I Norge hekker den langs det meste av norskekysten samt ved ferskvann i innlandet i Nord-Norge og flere steder i sørnorske fjelltrakter. Mer sparsom fra Agder til Oslofjorden. Den er en vanlig hekkefugl langs kysten av Svalbard. Rødnebbterna er en koloniheker og har reir i en grunn grop på bakken. Her er den fotografert foran Kronebreen på Svalbard.

BB 08 0137 / Passer domesticus / Gråspurv

Gråspurv hunner som "solbader" i sand for å rense fjærdrakten.

BB 06 0107 / Tringa ochropus / Skogsnipe

Skogsnipe er en liten vadefugl som hekker på myrer, sumper og tjern i skoglandskapet. Den ligner grønnstilk, men er mørkere og har et markert skill mellom mørkt og lyst på brystet. Her fugler under høsttrekket.

BB 05 0055 / Dendrocopos major / Flaggspett

Flaggspett (Dendrocopos major) hann med rød nakke. Dette er vår vanligeste hakkespett. Bildet er tatt på foringsplass.

BB 12 0567 / Morus bassanus / Havsule

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene.

BB 13 0632 / Calidris maritima / Fjæreplytt

Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet. I Nord-Norge hekker den enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Fjæreplytt er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold.

KA_180608_30 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Bildet viser Rune Aae fra Østfold ringmerkingsgruppe som klatrer opp i den store furua som huser havørnreiret på Håøya. Han skal hente ned havørnungen som skal merkes av Jan Ingar Båtvik som venter på bakken. Forhåpentligvis vil merkingen vise hvor ungfuglene tar veien. En unge er funnet igjen så langt, men dessverre skutt i Sør-Sverige. Hvert år ringmerkes omlag 250.000 ville fugler i Norge. Det gir oss viktig kunnskap om fuglenes bevegelser og miljøet de lever i.

KA_120421_4920 / Tetrao urogallus / Storfugl

Siste halvedel av april og starten av mai er høytid for storfuglen. Da er det tid for tiurleik og hannen viser seg med sin flotteste prakt i håp om å tiltrekke seg flest mulig røy. Her er det nærbilder av en spillende tiur.

BB_20210429_0004 / Anser anser / Grågås

Død grågås som trolig har vært smittet av fugleinfluensa. Fugleinfluensa, også kalt aviær influensa, er en smittsom virussykdom som hovedsakelig rammer fugl, og som er forårsaket av et stort mangfold av influensa A-virus. Virusene er naturlig forekommende hos en rekke ville fugler, spesielt fugl som lever i og ved vann. Det kan oppstå smitte til fjørfeflokker. Fugleinfluensa smitter svært sjelden til mennesker. Ved nærkontakt med smittet fugl har det i noen tilfeller skjedd at andre dyr og mennesker er blitt smittet. Kilde: Folkehelseinstituttet.

BB_20210620_0256 / Emberiza pusilla / Dvergspurv

Dvergspurv hekker i Norge svært fåtallig i Finnmark og Troms, med Sør-Varanger som kjerneområde. Den norske hekkebestanden er helt i den vestlige utkanten av utbredelsesområdet og varierer mye mellom år. Arten er knyttet til fuktige områder med rik buskvegetasjon i bjørk- eller blandingsskog, gjerne i overgangen mellom skog og myr (sumpskog). Dvergspurven overvintrer i Sør- og Sørøst Asia. Kilde: Artsdatabanken

BB 08 0171 / Phoenicurus phoenicurus / Rødstjert

Rødstjert er en liten trostefugl med rødbrun stjert, som den stadig vipper opp og ned. Hannen er fargerik, med svart strupe og ansikt, hvit panne, askegrå rygg og rødorrange bryst. Hunnen er nokså ensfarget gråbrun. Sangen er meget melodisk. Den hekker i hull i trær, hulrom på bakken og fuglekasser i ulike skogstyper over hele landet. Rødstjert er en trekkfugl, som overvintrer i Afrika. Bildet viser en rødstjert hann ved en fuglekasse.

KA_171015_265 / Accipiter nisus / Spurvehauk

Spurvehauk er en av våre vanligste rovfugler. Den har brede butte vinger og lang stjert. Spurvehauk hekker i ulike typer skogmiljøer og oppholder deg gjerne nær bebyggelse. Endel spurvehauker overvintrer i Norge, mens de fleste trekker sydover til mellom-Europa i løpet av oktober/november. Bildet er tatt på foringsplass.

KA_150731_12 / Turdus merula / Svarttrost

Svarttrost er en av våre vanligste trostearter, som finnes i all slags skogsterreng, parker og hager. Hanner er svarte med gult nebb, mens hunner og ungfugler er mørkebrune med mørkt nebb. De fleste fugler trekker ut av landet og kommer tilbake i mars/april, mens endel fugler overvintrer. Flest fugler overvintrer i vintre med mye rognebær og i milde vintre. Bildet viser en hunn og en unge. Hunnen har litt gulere nebb.

BB_20200505_0111 / Branta canadensis / Kanadagås

Kanadagås er verden største gås, med en vekt på 5–7 kilo. Den er gråbrun med svart hode og hals med hvit strupeflekk. Kanadagjess hører opprinnelig hjemme i nordre del av Nord-Amerika. Den er innført til Norge, Sverige og flere andre europeiske land. Den er nå utbredt over store deler av Norge, og bestanden har enkelte steder blitt så stor at man har måttet sette i gang tiltak for å redusere antallet individer.

BB 15 0527 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

Bildet viser skjærpiplerke på et skilt som markerer ferdselsforbud i hekketiden, for å unngå at hekkende sjøfugl forstyrres. Skjærpiplerke er en vanlig hekkefugl langs hele Norges kyst. Den er som andre piplerker gråbrun spraglete. Skjærpiplerke kan skilles fra andre piplerker ved å ha noe mørkere fjærdrakt, lengre nebb og mørke bein. Den overvintrer langs Vest-Europas kyster, delvis i Norge.

KA_191129_16 / Branta canadensis / Kanadagås <br /> Cygnus cygnus / Sangsvane

KA_191129_16 / Branta canadensis / Kanadagås
Cygnus cygnus / Sangsvane

Ådalselva naturreservat er vernet for å bevare et viktig og helhetlig elvesystem med flere evjer, bukter, viker og tjern i tilknytning til hovedløpet. Området er særlig viktig for overvintrende sangsvaner og andre våtmarksfugler. Tjernene er også viktige som hekke-, nærings- og trekkområder for våtmarksfugler.

KA_150407_137 / Uria aalge / Lomvi

Lomvien hekker nesten utelukkende i bratte klippevegger eller på utilgjengelige øyer eller i havet. Arten hekker spredt i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland og Finnmark til Svalbard. Bestanden i Fastlands-Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvirkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser en polarlomvi i flukt.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.