Fugler

Antall bilder funnet: 5893

BB 11 0192 / Accipiter nisus / Spurvehauk

Spurvehauk er en av våre vanligste rovfugler. Den har brede butte vinger og lang stjert. Spurvehauk hekker i ulike typer skogmiljøer og oppholder deg gjerne nær bebyggelse. Endel spurvehauker overvintrer i Norge, mens de fleste trekker sydover til mellom-Europa i løpet av oktober/november. Bildet viser en spurvehauk hann. Bildet er tatt på foringsplass.

BB 05 0225 / Phalacrocorax carbo / Storskarv

Rastende storskarv (Phalacrocorax carbo) på et sjømerke med en seilbåt i bakgrunnen.

BB_20200112_0044 / Aegithalos caudatus / Stjertmeis

Stjertmeis er en liten, rund meis som kjennetegnes av lang stjert, snøhvitt hode og rosa skuldrer og kroppssider. Fuglen lever hovedsakelig av insekter og andre smådyr. Den hekker sparsomt i løv og blandingsskoger over store deler av Norge, men er vanligst nord til Trøndelag. Om vinteren farter den rastløst rundt i mindre grupper, ofte sammen med andre meiser.

BB_20180228_0653 / Aquila chrysaetos / Kongeørn

Kongørna er vår nest største rovfugl. Ungfuglen er mørkebrun med hvite felter midt på vingene, og hvit basis av halen. Den får fullvoksen drakt etter 4–5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun uten hvite partier. I Norge hekker kongeørnen i nesten hele landet, fra Agder til Øst-Finnmark. Den er vanligst i fjellskog og i høyfjellet, men forekommer også langs store deler av kysten. Kogeørna er en allsidig jeger som bl.a. livnærer seg av ender, hare, rev og hønsefugl, men også i stor grad åtsler. Bildet viser halvgammel kongeørn i flukt. Bildet er tatt ved utlagt åte.

KA_160816_513 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn i flukt i solnedgangen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB_20200112_0024 / Aegithalos caudatus / Stjertmeis

BB 12 0564 / Rissa tridactyla / Krykkje

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten. Den treffes fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard. Bildet viser krykkjer som er i ferd med å innlede hekking i et fuglefjell.

BB 05 0017 / Cygnus olor / Knoppsvane

Knoppsvaner (Cygnus olor) i vårkurtise. Arten har blitt en vanlige hekkefug i næringsrike vann og vassdrag på Øst-landet.

BB_20200927_0583 / Tetrastes bonasia / Jerpe

Jerpe er en liten spraglete gråbrun til rødbrun skogshøns, med antydning til hodetopp. Den lever vanligvis i fuktig granskog eller blaningsskog, med innslag av or. Jerpa er en monogam standfugl, som lever i par hele året. I Norge finnes den først og fremst i Øst-Norge og i Trøndelag.

BB_20221219_0349 / Buteo buteo / Musvåk

Musvåk er ein mellomstor og bredvinget rovfugl med jevnt brunfarget fjærdrakt og mange smale tverrbånd på halen. Den er en vanlig hekkefugl i skog og kulturlandskap i lavlandet i Øst-Norge, samt svært fåtallig i Trøndelag og Vest-Norge. Føden består hovedsakelig av smågnagere, slanger og frosk. Musvåk er en trekkfugl som overvintrer på kontinentet, men der enkelte fugler overvintrer i Sør-Norge.

KA_160816_422 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn som er på vei til å plukke opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB_20200520_0800 / Sterna hirundo / Makrellterne

Makrellterne har i voksendrakt orangerødt nebb med sort spiss og en svart hette. Resten av fuglen er lysegrå. Makrellterne er veldig lik rødnebbterne, men kan bla. skilles på lengre nebb og lengre bein. Den er en kystbunden terne. som hekker langs mesteparten norges kyst og enkelte steder i innlandet, dog mindre vanlig lengst i nord.. Makrellterne lever av små fisk, krepsdyr og insekter. Den er en utpreget langdistansetrekkfugl, som overvintrer utenfor kysten av vest- og sørlige deler av Afrika. Arten har gått kraftig tilbake de siste tiårene. Bildet viser en overlevering av fisk mellom hannfuglen og maken.

BB 12 0528 / Clangula hyemalis / Havelle

Havelle hann i sommerdrakt. Havelle er en dykkand hekker i fjellsjøer og i dammer på tundraen, og overvintrer langs Norskekysten og langt til havs.

_SRE2847 / Lagopus muta / Fjellrype

Stegg av fjellrype nyter utsikten over Tessungdalen 1. mai.

BB 09 0080 / Haliaeetus albicilla / Havørn <br /> Larus canus / Fiskemåke

BB 09 0080 / Haliaeetus albicilla / Havørn
Larus canus / Fiskemåke

Fiskemåka er ofte agressiv på havørn. Harørna er vår største rovfugl. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB_20210217_0118 / Cinclus cinclus / Fossekall

Fossekall er Norges nasjonalfugl. Den lever langs bekker og elver i hele Norge. Reiret plasseres alltid ved rennende vann, ofte på en fjellhylle, under broer o.l. Fossekallen kan dykke og svømme korte strekk under vann og bruker vingene til å svømme med.

BB_20251107_0010 / Uria aalge / Lomvi

Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvirkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser dykkende lomvi.

BB_20190623_0652 / Dryocopus martius / Svartspett

Svartspett er vår største hakkespett. Den er helt svart, men med rød isse. Den hekker i Norge i bar- og blandingsskog, særlig på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. På Vestlandet og i Nord-Norge er den svært fåtallig. Arten har et ganske allsidig habitatvalg, men er gjerne knyttet til eldre skog med døde eller døende trær og store reirtrær (ofte osp eller furu). Den hakker ut nye reirhull hvert år og skaper på den måten hekkeplasser for andre hulrugende fugler, som ugler, skogdue og kvinand. Hovednæringen til svartspett er maur. Voksne svartspetter er standfugler som holder til i samme område året rundt, mens ungfuglene sprer seg over kortere avstander. Bildet viser ung svartspett i reirhullet, i en gamme osp.

BB_20191208_0492 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191208_0492 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunnfarget fugl som spiser bær av rogn.

BB_20221219_0319-2 / Buteo buteo / Musvåk

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.