Fugler

Antall bilder funnet: 5893

DSC_4521 / Dendrocopos leucotos / Hvitryggspett

Hvitryggspett er knyttet til områder med mye løvskog som er rik på død ved. Arten har hatt stor tilbakegang i Skandinavia og er i tilbakegang på Østlandet, men har ennå sterke bestander på Vestlandet. På bildet ses en hannfugl.

BB 10 0346 / Larus argentatus / Gråmåke

Portrett av voksen gråmåke som har fått griset til fjærdrakten med oljeprodukter eller lignende. Det er risiko for at denne fuglen kan bli skadet eller fryse ihjel på grunn av at fjærdrakten ikke isolerer så godt som den ellers ville gjort.

BB 11 0495 / Pluvialis apricaria / Heilo

Heilo i sommerdrakt, med karakteristisk svart buk. Heilo hekker på høyfjellet og på torvmyrer i skoglandet.

BB 07 0138 / Turdus pilaris / Gråtrost

Gråtrost er en av våre vanligste spurvefugler. Den livnærer seg i stor grad av meitemark, og i ungetiden forer den ungene med meitemark.

BB_20170603_0040 / Strix nebulosa / Lappugle

KA_160816_468 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn sittende på et navigasjonsmerke. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB_20160722_0196 / Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser en flokk med polarlomvi i flukt mot hekkeplass.

BB 11 0199 / Accipiter nisus / Spurvehauk

Spurvehauk er en av våre vanligste rovfugler. Den har brede butte vinger og lang stjert. Spurvehauk hekker i ulike typer skogmiljøer og oppholder deg gjerne nær bebyggelse. Endel spurvehauker overvintrer i Norge, mens de fleste trekker sydover til mellom-Europa i løpet av oktober/november. Bildet viser en ungfugl. Bildet er tatt på foringsplass.

BB 10 0343 / Pyrrhula pyrrhula / Dompap <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB 10 0343 / Pyrrhula pyrrhula / Dompap
Sorbus aucuparia / Rogn

Dompap er en ganske stor og kompakt bygd fink. Den er vanlig i skog over store deler av landet, og er hovedsakelig standfugl. Her en hann med karakteristisk rød kropp, som spiser rognebær. Rognebær er en vikitg næringskilde for dompap og mange andre fugler.

KA_100514_2687 / Morus bassanus / Havsule

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene. På våren starter forberedelsene til hekking og reirmateriale som tang og gamle garnrester hentes fra sjøen. Dette bildet er fra fugleøya Runde rett sør for Ålesund.

KA_170423_154 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

KA_100207_0381 / Haliaeetus albicilla / Havørn <br /> Vulpes vulpes / Rødrev

KA_100207_0381 / Haliaeetus albicilla / Havørn
Vulpes vulpes / Rødrev

Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også, her et rådyr. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB 08 0016 / Picus canus / Gråspett

Gråspett (Picus canus) er en mindre vanlig hakkespett som lever i dødvedrike løvskoger og barskoger med høyt innslag av gamle løvtrær. Her en hann med rød panne. Bildet er tatt på foringsplass.

BB 07 0106 / Calidris ferruginea / Tundrasnipe <br /> Tringa totanus / Rødstilk

BB 07 0106 / Calidris ferruginea / Tundrasnipe
Tringa totanus / Rødstilk

Rødstilk er en relativt vanlig hekkefugl på myrer, sumpmark og fuktenger over store deler av landet. Den har røde bein og nebb, samt en karakteristisk hvit bakkant av vingen.

BB_20160727_0205 / Cepphus grylle / Teist

Bildet viser teist asom flyr avgårde med en fisk. Teist er en kystbundet alkefugl, som for det meste hekker i enkeltpar og små kolonier langs kysten. Om sommeren er den svart med hvite felt på vingene og røde bein. Om vinteren har den mye lysere fjærdrakt, der hodet og undersiden er hvit.

KA_171014_60 / Accipiter nisus / Spurvehauk

BB_20160222_0277

Internasjonal handel med ville dyr og planter truer mange arter (bl.a. papegøyer), kan medføre etablering av fremmede arter i norsk natur og er i mange tilfeller etisk problematisk. Her en blågulara i et bur. Dette er en fugl som kommer fra skogområder i Sør-Amerika. Handel har hatt negativ innviorkning på enkelte bestander av arten og blågulara har blitt borte fra deler av tidligere utbredelsesområdet. Alle papegøyearter står oppført på CITES-listene, som regulerer internasjonal handel med ville dyr og planter, og krever CITES tillatelser ved eksport. Unntak fra denne regelen gjelder for undulat, rosenhodet dvergpapegøye, halsbåndparakitt og nymfeparakitt. Illustrasjonsfoto.

KA_120324_0811 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. På bildet ser du lappugla sittende på en høyspentledning. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

BB_20160714_0024 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Bildet viser hvitkinngjess i hekkeområde på Svalbard.

KA_100515_2943 / Fulmarus glacialis / Havhest

Havhest i flukt. Arten hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.