Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 5893
5
10
15
20
25
30
50
100
Alle
KA_150409_62 / Rissa tridactyla / Krykkje
På Hornøya ligger fuglefjellet på den vestre delen av øya og her kan en oppleve spektakulære syn når tusenvis av fugl samles hvert år for å hekke. I fjellveggene her hekker blant annet alke, lomvi, polarlomvi, krykkje, lunde og toppskarv. Hornøya er også Norges østligste øy.
BB_20160714_0354 / Anser brachyrhynchus / Kortnebbgås
Kortnebbgås-par på Svalbard. Arten hekker i arkisk tundra på Grønland, Island og Svalbard, og overvintrer i Storbritania og langs Vadehavet fra Belgia til Danmark. Titusenvis av kortnebbgjess passerer Fastlands-Norge under trekket og raster flere steder, spesielt i Midt-Norge. Kortnebbgås er mindre og mer kompakt bygd enn de fleste andre grå gjess. Arten kjennetegnes av rosa bein, kort og mørkt nebb (litt rosa), mørkt hode, kort hals og lys blågrå vingeoverside og rygg.
bb740 / Pagophila eburnea / Ismåke
Ismåke er en opportunistisk fugl som livnærer seg av mindre fisk, større dyreplankton og åtsler. Den er sterkt knyttet til drivisen. Arten kan derfor være sårbar for klimaendringer: Som åtselseter er den også utsatt for akkumulasjon av høye nivåer av miljøgifter. Her spiser den på kjøttrester.
KA_120421_4891 / Tetrao urogallus / Storfugl
På våren trekker røyene inn mot spillplassene til tiuren for å parres. Bildet viser en røy som følger oppmerksomt med på hva som skjer rundt spillplassen.
SIG_5941 / Dendrocopos leucotos / Hvitryggspett
Hvitryggspett er knyttet til områder med mye løvskog som er rik på død ved. Arten har hatt stor tilbakegang i Skandinavia og er i tilbakegang på Østlandet, men har ennå sterke bestander på Vestlandet.
BB 12 0150 / Surnia ulula / Haukugle
Silhuett av haukugle i måneskinnet, som speider etter bytte fra toppen av en gran. Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye avhengig av smågnagertiltgangen.
BB 15 0361 / Anas platyrhynchos / Stokkand
Anser anser / Grågås
Aythya fuligula / Toppand
Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke
Elodea canadensis / Vasspest
Larus fuscus / Sildemåke
Massebestand av vasspest i den næringsrike fuglesjøen Østensjøvannet i Oslo. Vasspest er en nordamerikansk vannplante som har spredd seg ukontrollert i Europa og forårsaket stor skade på det naturlige biologiske mangfoldet. I Norge ble vasspest første gang introdusert i Østensjøvannet i 1925. Her har den med ujevne mellomrom dannet massebestander. Siden har arten spredd seg til mange andre næringsrike vann på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelag. Som bildet viser beites vasspest av stokkender og andre vannfugler, og kan sannsynlivis også spres med vannfugl.
KA_100515_3112 / Fratercula arctica / Lunde
Lunde er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Lundefuglen hekker i jordhuler eller under stein i steinurer.
bb668 / Rissa tridactyla / Krykkje
Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark og Svalbard.
bb270 / Fulica atra / Sothøne
Dykkende sothøne (Fulica atra).
KA_100412_1835 / Motacilla alba / Linerle
Linerla er en utpreget insektsspiser. Den foretrekker åpne områder hvor det er lett å se og fange bytte. Linerla er en trekkfugl og overvinter i Middelhavsområdet og Afrika.
BB 06 0124 / Ciconia ciconia / Stork
Storken er lett gjenkjennelig med sin lange hals og nebb og svarte og hvite fjærdrakt. Den hekker i åpent kulturlandskap med våtmark i store deler av Europa nord til Skåne i Syd-Sverige. Reiret plasseres på hustak, piper, kirketårn, telefonstolper, i trær ol.l. Storken opptrer iblant også på steif i Norge, og er til og med registrert overvintrende. Arten overvintrer normalt i tropisk Afrika.
BB_20220702_0097 / Eremophila alpestris / Fjellerke
Fjellerke har karakteristiske, markerte hodetegninger i svart og gult tegninger på hode, hals og bryst. Hannen har to små, svarte "fjærhorn" på hodet. Arten er utbredt i mange fjellområder på den nordlige halvkule. I Norge er den en sparsomt forekommende over tregrensa, fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. I Sør-Norge opptrer den bare i karrige områder i høyfjellet. Det forventes at klimaendringer vil føre til at bestanden av fjellerke går tilbake, som følge av at skog- og viervegetasjon sprer seg nordover og høyere til fjells når temperaturen øker. Fuglen vil forsvinne fra mange områder der den lever i dag når vegetasjonen som lerka er avhengig av endres. Bildet viser en ung fjellerke.
KA_160817_38 / Larus fuscus / Sildemåke
Larus fuscus fuscus
Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Nordlig sildemåke som vises på bildet er en av tre underarter av sildemåke i Norge. Den har svart overside som er like mørk som vingespissene, mens den sørnorske underarten har en noe lysere overside enn de svarte vingespissene. Den hekker fra Sør-Trøndelag og nordover.
BB_20170423_0046 / Turdus torquatus / Ringtrost
Ringtrost ligner på svarttrost, men har ett hvit, halvmåneformet felt på brystet. Hannen er mørkere enn hunnen. Den hekker spredt i karrige og trefattige miljøer over store deler av Norge, bortsett fra lavereliggende strøk på Sør- og Østlandet. Ringtrost er en trekkfugl som normalt overvintrer i Sør-Europa. Bildet viser en ringtrost på vårtrekk.
BB_20170310_0020 / Aegithalos caudatus / Stjertmeis
Stjertmeis er en liten, rund meis som kjennetegnes av lang stjert, snøhvitt hode og rosa skuldrer og kroppssider. Fuglen lever hovedsakelig av insekter og andre smådyr. Den hekker sparsomt i løv og blandingsskoger over store deler av Norge, men er vanligst nord til Trøndelag. Om vinteren farter rastløst rundt i mindre grupper, ofte sammen med andre meiser.
KA_160817_46 / Larus fuscus / Sildemåke
Larus fuscus fuscus
Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Nordlig sildemåke som vises på bildet er en av tre underarter av sildemåke i Norge. Den har svart overside som er like mørk som vingespissene, mens den sørnorske underarten har en noe lysere overside enn de svarte vingespissene. Den hekker fra Sør-Trøndelag og nordover.
KA_100206_0264 / Haliaeetus albicilla / Havørn
Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også, her et rådyr. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.
KA_130819_4307 / Branta leucopsis / Hvitkinngås
Hvitkinngåsa hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Her er den fotografert i hekkeområder i Adventdalen på Svalbard.
BB_20160702_0030 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Heipiplerke hekker i åpent terreng over hele landet, men er vanligst i fjellet og langs kysten. Den er som andre piplerker gråbrun spraglete, og er svært lik trepiplerke. Heipiplerke er en av de fuglene som oftest er vert for gjøkunger. Den overvintrer i Sør- og Vest-Europa. Bildet viser en heipiplerke i sangflukt.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
267
268
269
270
271
272
273
274
275
276
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.