Sterkt truet

Antall arter funnet: 145

Sterkt truet

Scabiosa columbaria
Bakkeknapp

BB_20160712_0304 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

Bakkeknapp i blomst. Bakkeknapp er en flerårig urt i kardeborrefamilien. Stilken har motsatte blad, som vanligvis en til to ganger parfliket og smale. Den blomstrer fra juli til august med violette blomster som sitter samlet i korg, der de ytre blomstene er betydelig større enn de innerste. Bakkeknapp er en attraktiv plante for pollinatorer. Bakkeknapp er knyttet til tørre, kalkrike bakker. Arten er kjent fra noen få lokaliteter i Oslofjorden og Hvaler, med bare et fåtall individer. Arten vurderes under noe tvil som naturlig hjemmehørende i Norge. Kildre: Artsdatabanken.

Silene noctiflora
Nattsmelle

BB_20200719_0459 / Silene noctiflora / Nattsmelle

Nattsmelle er en ettårig nellik som er knyttet til kulturlandskapet. Planten har en klebrig stengel med hårete, smale blad. Den har hvite eller rosa blomster som er velluktende og åpner seg om kvelden. Nattsmelle er en fremmed art som har hatt en markert tilbakegang i Norge.

Skeletocutis jelicii
Prikkporekjuke

_B010797 / Skeletocutis jelicii / Prikkporekjuke

Prikkporekjuke Skeletocutis jelicii finnes i hovedsak gammel granskog, der den er nedbryter på godt nedbrutte, grove granlæger. Den er tydelig knyttet til gammel naturskog med store mengder dødved. Arten finnes i Norge hovedsakelig i rik lavlandsgranskog på sentrale Østlandet, men noen få funn er også gjort i tørr furuskog som på bildet.

Spongipellis spumea
Skumkjuke

BB_20180324_0077 / Spongipellis spumea / Skumkjuke

Skumkjuke er en sørlig edelløvskogsart, som finnes i gammel, rik edelløvskog, parker, alléer etc. med gamle edelløvtrær. Parasitt og nedbryter på gamle og levende løvtrær, først og fremst alm og lønn, men også ask, sjeldnere andre løvtrær. Arten trues av ulike inngrep, almesyke, hjortegnag på alm og rydding/fjerning av gamle trær i kulturlandskap, parker, alléer etc.

Squamarina cartilaginea

_SRE7580 / Squamarina cartilaginea

Skorpelaven Squamarina cartilaginea vokser på eksponerte kalkberg på Østlandet. Her fra åpen grunnlendt kalkmark i Grenland.

Squamarina degelii

P5121531 / Squamarina degelii

Dvergkalkskjell (Squamarina degelii) vokser på sør- til vestvendte, lysåpne kalkberg fra indre Oslofjord til Dovre i Innlandet. Arten er nasjonalt og internasjonalt sjelden, med sparsomme forekomster på alle kjente lokaliteter. Norge huser nesten hele den kjente europeiske populasjonen, og en betydelig andel av den kjente globale populasjonen

Squamarina lentigera

_8230519 / Squamarina lentigera

Laven Squamarina lentigera tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. Arten er en av de sjeldneste steppeartene, begrenset til noen få lokaliteter i øvre Gudbrandsdal, Saltdal, Bardu og Kautokeino.

Sterna hirundo
Makrellterne

BB_20200520_0704 / Sterna hirundo / Makrellterne

Makrellterne har i voksendrakt orangerødt nebb med sort spiss og en svart hette. Resten av fuglen er lysegrå. Makrellterne er veldig lik rødnebbterne, men kan bla. skilles på lengre nebb og lengre bein. Den er en kystbunden terne. som hekker langs mesteparten norges kyst og enkelte steder i innlandet, dog mindre vanlig lengst i nord.. Makrellterne lever av små fisk, krepsdyr og insekter. Den er en utpreget langdistansetrekkfugl, som overvintrer utenfor kysten av vest- og sørlige deler av Afrika. Arten har gått kraftig tilbake de siste tiårene. Bildet viser ett makrellterne-par.

Strix uralensis
Slagugle

BB_20221112_0037-2 / Strix uralensis / Slagugle

Slagugla er en av våre største ugler. Slagugle er en utpreget taigafugl, som i Norge bare hekker lengst øst i landet. Fuglen er imidelertid relativt vanlig i deler av Sverige, Finland og nordlige deler av Russland. Bildet viser en ungfugl.

Thallinocarpon nigritellum

_8270575 / Thallinocarpon nigritellum

Svarttungelav vokser på solåpne, sør- til vestvendte kalkberg og er kjent fra få lokaliteter i Bærum og Hole i Viken og Sør-Fron, Nord-Fron og Vågå i Innlandet. Arten er tilknyttet de rødlistede naturtypene Svært tørkeutsatt sørlig kalkberg og Tørt kalkrikt berg i kontinentale områder.

Toninia tristis

_6080261 / Toninia tristis

Steppekalklav, Toninia tristis, tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av ca. 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. Toninia tristis er vidt utbredt i kontinentale strøk på den nordlige halvkule og er også funnet i Andesfjellene.

Trametes suaveolens
Sumpaniskjuke

_SRE1835 / Trametes suaveolens / Sumpaniskjuke

Aniskjuke er en sjelden sopp knyttet til selje og vier langs våre store vassdrag. Som navnet tilsier dufter den sterkt anis.

Tricholoma ilkkaii

SIG_7939 / Tricholoma ilkkaii

Tricholoma ilkkaii danner mykorrhiza med furu/gran, antageligvis i hovedsak furu i rike kalkfuruskoger og overganger på kalkgranskog.

Tricholoma joachimii
Sienamusserong

SIG_2543 / Tricholoma joachimii / Sienamusserong

Sienamusserong danner mykorrhiza med furu, i tørr kalkfuruskog, kantskog mot kalktørreng og varme lågurtfuruskoger i fjordlier."

Tulostoma brumale
Grann styltesopp

_SRE6962 / Tulostoma brumale / Grann styltesopp

Grann styltesopp er en liten sjelden sopp som vokser i sanddyner eller på grunnlendt kalkmark. Trolig sterk tilbakegang i sanddyneområdene på Lista. Forekomstene på kalkberg står nok tryggere, men utsatt for tilfeldig påvirkning.

Tyria jacobaeae
Karminspinner

BB 13 0525 / Tyria jacobaeae / Karminspinner

Karminspinner foretrekker solrike enger, gjerne der det er noe sandholdig jord. I Norge er den funnet noen få steder langs kysten i Sør-Norge, med sin hovedforekomst i Ytre Oslofjord. Larvene lever på svineblom-arter, helst på landøyda. Både den voksne og larven har sterke farger som signaliserer at de er giftige. De har heller ingen fiender blant høyerestående dyr, noe som forklarer at de lokalt kan opptre i store mengder. Den voksne sommerfuglen flyr i juni-juli, og er hovedsakelig dagaktiv.

Ulmus glabra
Alm

_5116047 / Ulmus glabra / Alm

Gnagespor på ung alm etter hjort. Beiteskader fra hjort på unge almetrær er en stor trussel for almeforyngelsen mange steder på Vestlandet. Også innenfor verneområder.

Uria lomvia
Polarlomvi

KA_140612_3793 / Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser en gruppe med polarlomvier stående på et isflak i Raudfjorden nord på Svalbard.

Usnea longissima
Huldrestry

KA_141021_3637 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry er en lav som er knyttet til gamle fuktige granskoger, på østvendte åser og i bekkekløfter. Her er den fotografert i Mørkgonga naturreservat på Krokskogen.

Vanellus vanellus
Vipe

BB 10 0413 / Vanellus vanellus / Vipe

Vipe er forsatt en av våre vanlige vadefugler, men har gått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.