Alle

Antall arter funnet: 603

Alle rødlistekategorier

Frullania oakesiana
Oreblæremose

(EN)

KA_151113_oakesiana_mm / Frullania oakesiana / Oreblæremose

Oreblæremose er en av Norges sjeldneste moser og lever på barken av løvtrær på lokaliteter med høy luftfuktighet. Mosen er oftest veldig sparsomt forekommende på de kjente lokalitetene.

Fulica atra
Sothøne

(VU)

bb268 / Fulica atra / Sothøne

Sothøneunge (Fulica atra) på matsøk.

Fulmarus glacialis
Havhest

(LC)

KA_140610_2033 / Fulmarus glacialis / Havhest

Havhest hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene. Her er den fotografert på Svalbard.

Funalia trogii
Hårkjuke

(VU)

_SRE2696 / Funalia trogii / Hårkjuke
Populus tremula / Osp

Lys hårkjuke er en meget sjelden art som forekommer i osp- og blandingsskog, særlig på tørre og solvarme skrenter, der den er nedbryter på ospelæger. Kjerneområde i Telemark.

Fuscopannaria ahlneri
Granfiltlav

(EN)

SR0338 / Fuscopannaria ahlneri / Granfiltlav
Lobaria scrobiculata / Skrubbenever

Den svært krevende laven granfiltlav (øverst) som kun finnes i fuktig lavereliggende granskog langs Trøndelag- og Nordlands kysten. Her vokser den sammen med den blåaktige skrubbenever på grankvister.

Fuscopannaria confusa
Fossefiltlav

(EN)

SIG_2098 / Fuscopannaria confusa / Fossefiltlav

Foss med fosserøyksone i bekkekløft som er omringet av eldre barskog. Slike velutviklede fosserøykskoger er en utforming av boreal regnskog og gir livsgrunnlag for en krevende lavflora med bla.a. den svært fuktighetskrevende fossefiltlav som vokser tallrik på granen i forkant.

Fuscopannaria ignobilis
Skorpefiltlav

(NT)

KA_07_1_0910 / Fuscopannaria ignobilis / Skorpefiltlav

Skorpefiltlav (Fuscopannaria ignobilis) på gammel rogn i fuktig granskog. Arten er knyttet til fuktig kystskog.

Fuscopannaria mediterranea
Olivenlav

(NT)

_SRE4432 / Fuscopannaria mediterranea / Olivenlav

Olivenfiltlav vokser på barken av gamle rikbarkstrær og på rikere bergvegger. Her er arten avbildet på stammen av rogn i en bekkekløft.

Galium triflorum
Myskemaure

(NT)

_9260205 / Galium triflorum / Myskemaure

Myskemaure Galium triflorum er en flerårig urt med frøreproduksjon. Fruktene spres trolig hovedsakelig med pattedyr. Arten er knyttet til brattlendt, oftest noe baserik skog, gjerne i urer eller kløfter. Arten er knyttet til gammelskog, hovedsakelig naturskog, og er trolig i tilbakegang på samme vis som dens skogtyper.

Gallinago media
Dobbeltbekkasin

(NT)

BB 15 0643 / Gallinago media / Dobbeltbekkasin

Dobbeltbekkasin er en vadefugl som ligner på enkeltbekkasin, men er litt større, har kortere nebb og hvite stjerthjørner. Den hekker i fjellet i Sør- og Midt-Norge og trekker helt til Afrika sør for Sahara for å overvintre. Hannende samles på leikplasser om natten, når de har ankommet hekkeområdene fra slutten av mai. Der har de en særegen spill. Bildet viser en dobbelbekkasin på en myr med mye vier. Her er den godt kamuflert og ikke lett å oppdage.

Gallinula chloropus
Sivhøne

(VU)

BB 09 0208 / Gallinula chloropus / Sivhøne

Sivhøne er en riksefugl som hekker i vegetasjonssrike vann og dammer i Sør-Norge.

Gavia adamsii
Gulnebblom

(VU)

BB_20200229_0074 / Gavia adamsii / Gulnebblom

Gulnebblom er verdens største lom, som veier mer enn en grågås og har et tykt "dolkenebb". Denne arktiske fuglen er en norsk ansvarsart siden det antas at vi har mer enn 90 % av europeisk vinterbestand langs våre kyster. Bildet viser en fugl i vinterdrakt. I sommerdrakt har gulnebblom helsvart hode og hals og svart, hvitdroplet rygg.

Geastrum melanocephalum
Ulljordstjerne

(VU)

BB 09 0064 / Geastrum melanocephalum / Ulljordstjerne

Ulljordstjerne er en meget stor jordstjerne, som nylig ble oppdaget som ny for Norge. Soppen har karakteristiske mørke hår. Den er sjelden i hele sitt utbredelsesområde. Her ser man nytt og gamle ekseplarer.

Geastrum minimum
Småjordstjerne

(NT)

SR0_3665 / Geastrum minimum / Småjordstjerne

Soppen småjordstjerne vokser i kalktørrenger og skifergrus. Hovedsakelig i skjærgården i indre Oslofjorden, samt ved Tyrifjorden, men også i skifergrus/reinrosehei i fjellet.

Geastrum rufescens
Rødbrun jordstjerne

(NT)

BB 10 0136 / Geastrum rufescens / Rødbrun jordstjerne

Rødbrun jordstjerne som har åpnet seg (foran) og som er i ferd med å åpne seg (bak). Rødbrun jordstjerne er en av våre største og sjeldneste jordstjerner. Soppen lever i ulike typer skog- og tremiljøer på relativt kalkrik berggrunn. Her er den funnet i gammel eikeskog.

Geastrum triplex
Prestejordstjerne

(NT)

SR0_1145 / Geastrum triplex / Prestejordstjerne

Prestejordstjerne er en sjelden jordtjerne som er knyttet til rike kalkskoger. De aller fleste funn i Norge er gjort på Østlandet.

Gentiana pneumonanthe
Klokkesøte

(VU)

KA_120920_4146 / Gentiana pneumonanthe / Klokkesøte

Klokkesøte er knyttet til næringsfattig myr, næringsfattig kyst-fukthei, dynetrau og til innsjøstrender. Frøene til klokkesøte er kortlevde og er kun spiredyktige i ett til to år. Frøene er avhengig av flekker med naken mark for å spire og er følgelig begunstiget av forstyrrelser i marksjiktet. Klokkesøte drar derfor fordel av for eksempel lyngbrenning og beiting. Kilde: www.artsdatabanken.no Bildet viser klokkesøte i et felt hvor det relativt nylig har vært gjennomført lyngbrenning.

Gentianella amarella septentrionalis
Jærsøte

bb674 / Gentianella amarella septentrionalis / Jærsøte

Jærsøte (Gentianella amarella ssp. septentrionalis) er en sjelden underart av bittersøte. Jærsøte vokser i Norge bare i sanddynemiljøer på Jæren. Arten trues av gjengroing og spredning av fremmede planter.

Gentianella campestris
Bakkesøte

(LC)

KA_07_1_1363 / Gentianella campestris / Bakkesøte

Bakkesøte er en karplante som stort sett er knyttet til slåtteenger, tørrbakker, berghyller og sandstrand. Den har tidligere vært vanlig i hele landet, men er blitt forholdsvis sjelden i lavlandet i sør. Et intensivt jordbruk er hovedårsaken til tilbakegangen.

Gentianella campestris campestris
Engbakkesøte

SIR_2638 / Gentianella campestris campestris / Engbakkesøte

Bakkesøte i bratte beitebakker. Artsrike naturbeiter har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel. Bakkesøte blir lite beitet grunnet bitterstoffer i planten, og trives derfor godt i naturbeitemark. Her beiter en geit nær en bakkesøterosett.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.