Artsliste

Antall arter funnet: 1442

Alle arter

Pr januar 2020 ligger det inne bilder av nesten 1300 arter.

Nedenfor ser du et tilfeldig bilde av hver enkelt art som befinner seg i bildedatabasen.

Trykk på bildet for å se det aktuelle bildet og trykk på artsnavnet for å se på alle bilder av den arten.

Uria aalge
Lomvi

(CR)

KA_100513_2418 / Uria aalge / Lomvi

Lomvien hekker nesten utelukkende i bratte klippevegger eller på utilgjengelige øyer eller i havet. Bjørnøya er den viktigste hekkeplassen for lomvi på Svalbard og i Barentshavet for øvrig, men den heller også spredt fra Vest-Agder til Finnmark. 90% av bestanden finnes i Nord-Norge. Bestanden i Fastlands-Norge har hatt en katastrofal utvikling med mer enn 90 % bestandsnedgang i siste 30 års periode. Arten er svært utsatt ved nedgang i relevante fiskebestander. Også svært utsatt for oljesøl og fiskeredskaper. Her er lomvien fotografert utenfor fugleøya Runde. (kilde: bl.a. www.artsdatabanken.no)

Ursus arctos
Brunbjørn

(EN)

BB 10 0072 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfatende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Passvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.

Ursus maritimus
Isbjørn

(VU)

KA_140614_4667 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en ung bjørn som spiser på et gammelt hvalkadaver (narhval). Kilde: Norsk polarintitutt. http://www.npolar.no/no/arter/isbjorn.html

Urtica dioica
Stornesle

(LC)

BB_20170619_0069 / Urtica dioica / Stornesle

Stornesle kalles i dagligtale for brennesle og for de fleste er det et forhatt ugras. Planten er imidlertid lovpris av mange og har lang tradisjon som grønnsakplante, farge- og tekstilplante og medisinplante. Planten har spesielt høyt innhold av innhold av mineraler og vitaminer. Stornesle er vanlig på nitrogenrik jord over hele landet. Stornesle er vertsart for minst 20 norske sommerfuglarter. Disse legger sine egg på neslen, fordi larvene trenger bladene som næring for å vokse opp. Bildet viser stornesle i bynatur.

Usnea florida
Blomsterstry

(VU)

KA_110919_3483 / Usnea florida / Blomsterstry

Blomsterstry er en lav som vokser på greiner av spesielt eik, og gjerne høyt oppe i trekronen, men også andre løv- og bartrær langs kysten. Kjennetegnes ved de skålformede apotheciene. Laven forekommer i glissne edelløvskoger med kontinuitet i tresjiktet.

Usnea longissima
Huldrestry

(EN)

KA_07_1_0898 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry er en lav som er knyttet til gamle fuktige granskoger, på østvendte åser og i bekkekløfter. Her er det ett sjeldent funn fra Osen kommune i sør-Trøndelag.

Vaccinium myrtillus
Blåbær

(LC)

BB 08 0096 / Vaccinium myrtillus / Blåbær

Det er populært for barn å lage snømann når det er kram snø.

Vaccinium uliginosum
Blokkebær

(LC)

BB 05 0319 / Vaccinium uliginosum / Blokkebær

Høstrøde blader av blokkebær (Vaccinium uliginosum), som også kalles skinntryte, glinser av vanndråper.

Vaccinium vitis-idaea
Tyttebær

(LC)

KA_100901_5548 / Vaccinium vitis-idaea / Tyttebær

Tyttebær finnes i hele landet og helt opp til ca 1800 meter over havet. Den er populær å plukke på høsten.

Valeriana officinalis
Legevendelrot

(VU)

SIG_4145 / Valeriana officinalis / Legevendelrot

Legevendelrot vokser i nokså til meget tørr grasmark, ofte på grunnlende og oftest på noe baserik grunn. Legevendelrot er en gammel kulturplante og sannsynligvis innført i Norge, men godt før 1800 (kanskje middelalderplante). Den er knyttet til eldre kultursteder, ofte tidligere klosterplasser (f.eks. i Skien og Oslo) og tidligere kirkegods.

Vanellus vanellus
Vipe

(CR)

KA_100411_1574 / Vanellus vanellus / Vipe

Vipe er forsatt en av våre vanligste vadefugler, men har fått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket. Her har en vipe funnet en stor meitemark.

Variospora flavescens

(VU)

_SRE7412 / Variospora flavescens

Skorpelaven Variospora flavescens er en svært sjelden art knyttet til kystnære berg på kalkrik grunn. Lokalitenene skal være varme og eksponerte.

Verbena bonariensis
Argentinajernurt

(NA)

BB_20160824_0012 / Verbena bonariensis / Argentinajernurt

Argentinajernurt, også kalt kjempeverbena, er en vanlig hageplante som er funnet noen få ganger i norsk natur. Den kommer opprinnelig fra Sør-Amerika og er trolig for varmekrevende til å kunne reprodusere i Norge. Kilde: Artsdatabanken.

Veronica spicata
Aksveronika

(VU)

KA_100806_4736 / Veronica spicata / Aksveronika

Aksveronika som tiltrekker seg en humle på leting etter nektar. Aksverionika er en karplante der hovedforekomst i Norge er på kalkberg i indre Oslofjord.

Vespa crabro
Geithams

(LC)

KA_160906_7 / Vespa crabro / Geithams

Geithamsen er Europas største stikkeveps. I Norge har den før 2007 ikke vært observert sikkert siden 1911, men fra 2007 har det blitt observert et økende antall individer. Den er i 2017 antatt etablert i Østfold, Akershus, Vestfold og Buskerud og er forventet å spre seg videre. Den bygger bol først og fremst i hule trær. På bildet har den etablert seg i et gammelt hakkespettreir som den har tettet igjen.

Viburnum opulus
Korsved

(LC)

KA_100601_3606 / Viburnum opulus / Korsved

Korsved en en busk som kan bli opp mot fem meter høy. Den vokser i Norge nordover til Nordland i lavereliggende strøk. Korsved trives på moldrik og gjerne noe kalkholdig jord.

Vicia lathyroides
Vårvikke

(EN)

SR0_2749 / Vicia lathyroides / Vårvikke

Vårvikke (Vicia lathyroides) har en sterk, pågående tilbakegang. Den vokser hovedsakelige på åpne, tørre enger på sandbunn. Gjengroing etter opphør av bruk (slått, beite) er den mest nærliggende årsaken til tilbakegangen.

Vicia pisiformis
Ertevikke

(EN)

KA_06_1_0832 / Vicia pisiformis / Ertevikke

Ertevikke vokser på berg og i skogkanter, som regel på baserik berggrunn.

Vinca minor
Gravmyrt

(NA)

KA2_090907_0044_w / Vinca minor / Gravmyrt

Gravmyrt er en fremmed plante som på grunn av sin evne til å formere seg med jordstengler kan danne tette matter. Der den får fotfeste vil få andre planter overleve i undervegetasjonen.

Vincetoxicum hirundinaria
Svalerot

(EN)

_SRE7007 / Vincetoxicum hirundinaria / Svalerot

Svalerot er funnet/dokumentert to ganger i Ak Oslo på 1860-tallet. Det kan dreie seg om indigene forekomster (de nærmeste kjente er ved Göteborg), men det kan også være rester fra dyrkning som medisinplante. I så tilfelle har den trolig vært i landet før 1800. Det er ingen funn de siste 145 år. (Kilde www.artsdatabanken.no)

Vincetoxicum rossicum
Russesvalerot

(NA)

KA_07_1_0827 / Vincetoxicum rossicum / Russesvalerot

Russesvalerot har på øyene i Oslofjorden blitt et stort problem. Den er svært ekspansiv og danner tette bestander i de sårbare naturtypene på øyene. Bekjempelese er mest effektiv hvis en får dratt opp rotsystemet, men dette er en tidkrevende jobb. Russesvalerot står oppført på svartelista utgitt av Artsdatabanken.

Viola canina
Engfiol

(LC)

SIG_4071 / Viola canina / Engfiol

Engfiol er en typisk urt i artsrike slåttemarker.

Viola hirta
Lodnefiol

(EN)

BB 13 0293 / Viola hirta / Lodnefiol

Lodnefiol er knyttet til halvåpne løvskoger, helst på kalkrik berggrunn, og blomstrer tidlig om våren. De fleste norske funn er gjort i Oslo, Hole, Horten og på Jeløya.

Viola mirabilis
Krattfiol

(LC)

BB_20200810_0065 / Viola mirabilis / Krattfiol

Krattfiol er en stor flerårig fiol, med blanke hjerteformede blad og blekfiolette blomster som kommer direkte fra jordstengelen. Krattfiol er vanlig i rik løvskog og kratt nord til Troms.

Viola selkirkii
Dalfiol

(VU)

SIR_9140 / Viola selkirkii / Dalfiol

Dalfiol har pågående tilbakegang og utsatte voksesteder. I Norge er den østlig med en nokså sammenhengende utbredelse fra Telemark til svenskegrensen og nord til Trondheimsfjorden og med isolerte forekomster på Helgeland og i Saltdal.

Viola stagnina
Bleikfiol

(EN)

SIG_6983 / Viola stagnina / Bleikfiol

Bleikfiol har en begrenset antall forekomster, en trolig fragmentert utbredelse, pågående tilbakegang i sårbare naturtyper. Arten vokser i flomsonen ved sjøer, tjønner og til dels elver, oftest på grus eller sand.

Viola tricolor
Stemorsblom

(LC)

BB 05 0284 / Viola tricolor / Stemorsblom

Stemorsblom (Viola tricolor) eller "Natt og dag" har en fiol med karakteristiske farger.

Vipera berus
Hoggorm

(LC)

KA_130830_7270 / Vipera berus / Hoggorm

Huggorm (Vipera berus) finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

Viscaria vulgaris
Engtjæreblom

(LC)

BB 10 0277 / Viscaria vulgaris / Engtjæreblom

Libellen kongeøyenstikker er en av vår største øyenstikkere. Den lever i og langs rent rennende vann i Sør-Norge. Her sttter ett voksent dyr og hviler på en avblomstret engtjæreblom.

Viscum album
Misteltein

(LC)

KA_07_1_1700 / Viscum album / Misteltein

Misteltein lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein. Her er Europas nordligste forekomst fotografert i Skaugumsåsen naturreservat.

Vulpes lagopus
Fjellrev

(EN)

KA_130819_4345 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven gikk kraftig tilbake i antall i Skandinavia fra slutten av 1800-tallet til fredningen i 1930. Til tross for langvarig fredning er den skandinaviske bestanden fremdeles svært liten, mens bestandene i arktis er livskraftige.

Vulpes vulpes
Rødrev

(LC)

_ANT0024 / Vulpes vulpes / Rødrev

En rødrev (Vulpes vulpes) jakter på mus i kulturlandskapet.

Xanthocarpia tominii

(VU)

_6080237 / Xanthocarpia tominii

Steppeoransjelav, Xanthocarpia tominii (tidligere Caloplaca tominii) er vidt utbredt i kontinentale, tempererte til arktiske strøk på den nordlige halvkule bl.a. Grønland og Svalbard. I Norge er den også knyttet til de mest kontinentale, nedbørsfattige dalene og er en del av "steppelementet". Steppeoransjelav vokser på kalkrik jord i hele utbredelsesområdet.

Xanthoria fallax
Buktmessinglav

BB 10 0260 / Xanthoria fallax / Buktmessinglav

Buktmessinglav er en svært sjelden skorpelav som lever på barken av gamle edelløvtrær. Arten er funnet i parker, hager og alléer ca. 20 steder i Norge. Siden arten først og fremst synes å leve i tilknytning til byer, trues den av fjerning av gamle trær og luftforurensing. Bildet viser en svekket lav.

Xanthoria parietina
Vanlig messinglav

(LC)

BB 10 0268 / Xanthoria parietina / Vanlig messinglav

Hjerteformet vanlig messinglav på stein i fjæra. Thallus (plantelegemet) er mer eller mindre rosettdannende med guloransje overflate. Arten vokser på løvtrær med rik brak og på strandberg. Den er utbredt stode deler av Norge, men manger i fjellet.

Xylobolus frustulatus
Ruteskorpe

(NT)

KA_08_1_0759 / Xylobolus frustulatus / Ruteskorpe

Ruteskorpe er en barksopp som vokser på/i kjerneved av eik, for det meste på eikestammer som har ligget i mange år, men også inne i hule, stående eiketrær. Ruteskorpa er sjelden.

Zootoca vivipara
Nordfirfisle

(LC)

BB 07 0037 / Zootoca vivipara / Nordfirfisle

En nordfirfisle som varmer seg på en treplate i den svake sola. Firfisla lever i de fleste landsdeler, både i lavlandet og høyt til fjells. Den lever i åpne skoger, i lyngmark på fjellet, på myrer og andre soleksponerte steder.

Zostera marina
ålegras

(LC)

KA_140723_0824 / Zostera marina / ålegras
Zostera marina

Ålegras er en av svært få marine blomsterplanter pg den vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger. Ålegras vokser normalt i grunne områder, ned til ca. 10 m dyp, og på flat bunn opp mot 10° helningsvinkel. Større forekomster av undervannsenger er uvanlige og dels sjeldne og naturtypen inneholder flere spesialiserte arter og samfunn, og rødlistearter og sjeldne utforminger forekommer. Ålegrasenger og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Undervannsenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter. Kilde: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Miljoovervakning/Kartlegging-av-natur/Kartlegging-av-naturtyper/Marine-naturtyper/Oversikt-marine-naturtyper/Alegrasenger/

Zygaena filipendulae
Seksflekket bloddråpesvermer

(LC)

SIG_7431 / Zygaena filipendulae / Seksflekket bloddråpesvermer

den vakre sommefuglen seksflekket bloddråpesvermer på blåknapp i artsrik slåtteng.

Zygaena viciae
Liten bloddråpesvermer

(VU)

BB 10 0122 / Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

Liten bloddråpesvermer lever på enger. Arten har gått sterkt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Liten blodddråpesverker har erteplanter som vertsorganisme.

Aagaardia protensa

KA_220527_23 / Aagaardia protensa
Allium ursinum / Ramsløk

Ramsløk vokser i næringsrik moldjord i skyggefull løvskog. Den lukter sterkt løk og brukes bl.a. til matlaging, noe som har gjort den veldig utsatt for sanking. Ramsløk er vanlig i midtre del av Europa og i Norge finner vi den langs kysten nord til Nord-Trøndelag.

Aartsenia candida

DSC_4920 / Aartsenia candida
Margaritifera margaritifera / Elvemusling

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) lever i elver, fortrinnsvis langs kysten. Arten har en uvanlig langsom vekst, og kan bli mer enn 100 år gamle. Som larve har elveperlemuslinger et stadium der den lever som parasitt på fisk. Forsvinner fisken fra et vassdrag, f.eks. p.g.a. forsuring, vil dermed rekrutteringen av musling stoppe, og muslinge vil dø ut etter kortere eller lengre tid.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22093 bilder i databasen.