Søkeresultat

Antall bilder funnet: 9196

SIG_1536 / Rangifer tarandus tarandus / Fjellrein

Beitende villrein på østre del av Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen.

KA_130203_0119 / Phoca vitulina / Steinkobbe

Steinkobbe ern en typisk kystsel, som lever i kolonier spredt langs norskekysten. Arten liker å ligge på et skjær og la solen varme opp kroppen. Den jakter etter mat på grunt vann relativt nært land. De spister fisk som sei, hyse, torsk og sild. Her er de fotografert på et lite skjær rett utenfor havna på Andenes i Vesterålen.

bb775 / Asio otus / Hornugle <br /> Pinus sylvestris / Furu

bb775 / Asio otus / Hornugle
Pinus sylvestris / Furu

Hornugle er en middels stor og ganske slank ugle. Den hekker i skog i tilknytning til åpen terreng, gjerne i tilknytning til jordbrukslandskapet. I Norge er arten en trekkfugl, som drar sydover i Europa. Noen få fugler overvintrer lengst syd i Norge.

KA_120422_5015 / Tetrao urogallus / Storfugl

Siste halvedel av april og starten av mai er høytid for storfuglen. Da er det tid for tiurleik og hannen viser seg med sin flotteste prakt i håp om å tiltrekke seg flest mulig røy. Her er det nærbilder av en spillende tiur.

KA_100513_2429 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv

Toppskarven hekker i kolonier langs kysten vår fra Rogaland og til Finnmark. Den foretrekker å hekke i sterkt kupert terreng ytterst mot havet. Her er den fotografert like etter at den har vært å dykket etter mat. Skarven har en fjærdrakt som suger vann slik at den minsker problemet med oppdrift under dykkingen.

KA_100513_2330 / Stercorarius skua / Storjo

Storjoen hekker vanligvis nær kysten, ofte i tilknytning til en sjøfuglkoloni, men den kan også hekke i innlandet. Hekkeplassen er helst flate og åpne områder. Storjoen er en effektiv tyv og stjeler mat fra andre sjøfugl. Her er den fotografert på Runde og i Goksøyrmyrane naturreservat.

KA_110417_1431 / Tetrao urogallus / Storfugl

Siste halvedel av april og starten av mai er høytid for storfuglen. Da er det tid for tiurleik og hannen viser seg med sin flotteste prakt i håp om å tiltrekke seg flest mulig røy. Av og til tar tiuren ett hopp som på dette bildet.

KA_120323_0585 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. På bildet ser du lappugla sittende på en høyspentmast. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

KA_100513_2548 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm.

KA_100515_2867 / Haematopus ostralegus / Tjeld

Tjelden er en vanlig hekkefugl langs store deler av vår skjærgård. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

KA_120907_5919 / Limosa lapponica / Lappspove

Lappspova hekker på myrer i Norge i Øst-Finnmark, men er en hyppig gjest langs kysten vår unnder trekket. I 2007 ble overvintrende lappspover fra New Zealand målt til det lengste trekket uten stopp. De gjennomførte en reise på ni dager og 11026 kilometer fra New Zealand til Gulehavet i Kina. Kilde: https://www.biologiportalen.net/pages/fugler.php?artikkel=38

KA_100513_2395 / Morus bassanus / Havsule

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene. På våren starter forberedelsene til hekking og reirmateriale som tang og gamle garnrester hentes fra sjøen. Dette bildet er fra fugleøya Runde rett sør for Ålesund.

SIG_1544 / Rangifer tarandus tarandus / Fjellrein

Beitende villrein i snøstorm på Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen. Klimaforandringer kan gi mer snø og mer uvær som gjør vinterbeitet vanskeligere for dyra.

KA_161217_4 / Salmo trutta / ørret

Sjøørret er en underart av ørret. Den er anadrom, som vil si at den vandrer mellom ferskvann og saltvann under sin livssyklus. Som ungfisk lever den de første årene i elver før den trekker ut i fjordene som voksen. Under gyting trekker den tilbake til elva. Under halvparten av fiskene gyter mer enn en gang. Bildet viser en stor, utgytt og død sjøørret.

bb555 / Lepus timidus / Hare

Hare (Lepus timidus) som har kommet ut på en eng for å spise nyspirt gress.

KA_110715_4555 / Scomber scombrus / Makrell

Makrellfiske er alltid populært blant barna da det ofte kan bli gode fangster. Her studeres dagens fangst på brygga.

KA_100513_2551 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Her holder en av de med på å samle inn reirmateriale.

KA_120325_0962 / Bubo scandiacus / Snøugle

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. På bildet ser du snøugla som lander med bytte på en høyspentmast. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

KA_130204_0546 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser en knølhval på vei til å dykke. Alle knølhvaler har sine unike tegninger og profiler på halen, og halen brukes derfor til å identifisere de ulike individene. I bakgrunnen kan en se ryggfinnen på en spekkhogger.

KA_120906_5901 / Calidris alba / Sandløper <br /> Calidris alpina / Myrsnipe

KA_120906_5901 / Calidris alba / Sandløper
Calidris alpina / Myrsnipe

Sandløperen er en sirkumpolar hekkefugl i arktis og i norge hekker den kun på Svalbard. Et betydelig antall sandløpere passerer norskekysten på trekket vår og høst. Bildet viser to unge sandløpere (lyse i fargen) sammen med flere myrsniper.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
451
452
453
454
455
456
457
458
459
460
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22045 bilder i databasen.