Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 123
BB 15 0075 / Iris pseudacorus / Sverdlilje
Turvei og gjenåpnet bekkeløp med våtmarksvegetasjon i kantene. Gjenåpning av bekkelløp regulerer avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold.
BB_20190526_0319
Elvemunninger i saltvann er fra naturens side biologisk svært rike og viktige naturmiljøer. Bildet viser et tidligere tidligere verdifullt elveos som totalt har endret sitt naturlige miljø, som følge av utfyllinger og andre inngrep fra vei, gangvei og båtopplagsplass.
BB_20180702_0073 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe
Blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) som sitter på strå av dronningstarr, langs nylig gjenåpnet bekk. Blåvingevannymfe som hviler på en stengel av en starr. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland. Den kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker. Forekomst av arten indikerer god vannkvalitet.
BB_20180430_0068
Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.
BB_20170819_0359
Flatehogd kantsone langs bekkedrag, som tidligere var kartlagt som en verdifull naturtypelokalitet. Hogst av slike områder forringer naturkvaliteter og bidrar til å redusere bekkers evne til å holde tilbake flomvann og begrense erosjon.
BB 15 0073
Frodig eddelløvskog med rikt fugleliv og industribygning langs Akerselvas bredder.
KA_170908_5 / Reynoutria japonica / Parkslirekne
Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne i blomst.
_5115865
Humid løvskog langs elveleie i trange dalefører på vestlandet er viktig for en rekke rødlistede moser og lav.
DSC_5272
Elven Sjoa rett sør for Nedre Sjodalsvatnet.
KA_170908_6 / Reynoutria japonica / Parkslirekne
Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne i blomst.
BB_20180430_0082
Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.
KA_170908_4 / Reynoutria japonica / Parkslirekne
Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne i blomst.
BB_20190303_0003
Kantsoner langs vassdrag har mange viktige funksjoner. Blant annet hindrer den utrasing og erosjon, reduserer avrennning av jord og næringsstoffer fra jorder og andre arealer, er flomdempende, gir skygge og næring til fisk og yngel og utgjør viktige leveområder for et stort antall andre arter. Når det gjøres inngrep i slike kansoner, som her ved ved hogst og opprenskning, skades disse funksjonene og vannkvaliteten kan forringes nedstrøms. Mange slike tiltak kan tilsammen også ha negativ betydning for livet i Oslofjorden.
_6097169
Anarjohka er grenseelv mot Finland. Vassdraget har gravd seg ned i tykke løsmasser som gir bratte sandskrenter langs elvekanten. Her finnes gammel sandfuruskog.
BB_20180430_0104
Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs et bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.
_6097170
Anarjohka er grenseelv mot Finland. Vassdraget har gravd seg ned i tykke løsmasser som gir bratte sandskrenter langs elvekanten. Her finnes gammel sandfuruskog.
KA_150710_63
Jakten på klimavennlig energi har medført at mange av våre vassdrag har blitt lagt i rør. I enkelte tilfeller vil også viktige naturverdier gå tapt da inngrepene kan blir store ved denne utbyggingen. Bildet viser utbyggingen av elva Veikleåa med Jorda kraftverk. Her har i tillegg et viktig argument vært å flomsikre elva da hyppigere og større flommer har blitt en utfordring med de pågående klimaendringene.
BB_20180430_0096
Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs et bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.
BB 15 0082
Relativt frodig løvskog med rikt fugleliv og industribygninger langs Akerselvas bredder. Her er det gjennomført restaureringstiltak etter gravearbeider, ved utlegging av elvegrus, for å bedre forholdene for gytende sjøørett og laks. Gode skyggeforhold fra trær er viktig for gytende fisk. Samtidig kan det være i konflikt med å synliggjøre kulturminnene
BB_20190526_0312
Elvemunninger i saltvann er fra naturens side biologisk svært rike og viktige naturmiljøer. Bildet viser et tidligere tidligere verdifullt elveos som totalt har endret sitt naturlige miljø, som følge av utfyllinger og andre inngrep fra vei, gangvei og båtopplagsplass.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
21163
bilder i databasen.