Søkeresultat

Antall bilder funnet: 504

BB 14 0162

Bekkesig som er forurenset av maling. Kjemikaliene i malingen kan være helsesfarlig og miljøfarlig for vannlevende organismer.

KA_130723_2182

Friskt vann nytes rett fra en liten sidebekk i Aurlandsdalen.

KA_160625_97 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.

KA_160815_40 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn som nettopp har plukket opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

KA_160815_124 / Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_150705_166

Nattstemning ved Røvoltjønnan i Femunden nasjonalpark. Røvoltjønnan ligger blanke.

BB_20230719_0010 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø <br /> Lythrum salicaria / Kattehale

BB_20230719_0010 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø
Lythrum salicaria / Kattehale

Gjenåpnet naturlikt bekkeløp i urbant miljø. Gjenåpning av bekkelløp regulerer avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold. På bildet dominerer planteartene kattehale og den fremmede arten mongolspringfrø. Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette bestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

BB 05 0112 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Branta canadensis / Kanadagås

BB 05 0112 / Betula pubescens / Bjørk
Branta canadensis / Kanadagås

Kanadagås er verden største gås, med en vekt på 5–7 kilo. Den er gråbrun med svart hode og hals med hvit strupeflekk. Kanadagjess hører opprinnelig hjemme i nordre del av Nord-Amerika. Den er innført til Norge, Sverige og flere andre europeiske land. Den er nå utbredt over store deler av Norge, og bestanden har enkelte steder blitt så stor at man har måttet sette i gang tiltak for å redusere antallet individer.

KA_150902_47

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser resultater av en storflom i Røyken høsten 2015.

SRn346 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe

Larve av vannymfen blåvannnymfe (Calopteryx virgo). Arten kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker gjerne under marin grense på østlandet.

BB 12 0187

Høgfossen og død granstamme som elva har ført med seg i Asdøljuvet.

BB 09 0315 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her kvekkende hanner i parringstiden.

KA_160817_185 / Haliaeetus albicilla / Havørn

BB 11 0390 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en spissnutefrosk som svømmer.

KA_170917_34

Nordmarka rett nord for Oslo er et veldig populært turområde for beboerne som bor rundt dette skogområdet. Her ligger vannene på rekke og rad og innbyr til flotte padelopplevelser. Bildet er tatt i innsnevringen mellom Pershusvatn og Buvatn i Spålen-Katnosa naturreservat.

KA_160624_92 / Ursus arctos / Brunbjørn

KA_140730_1117

Endelig fast fisk i et av vannene i Jotunheimen. Bildet er fra Gravdalen og en gutt har fått på en fin ørret.

KA_150902_10

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser resultater av en storflom i Røyken høsten 2015.

KA_160626_144 / Ursus arctos / Brunbjørn

KA_150730_474 / Castor fiber / Bever

Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule, med en vekt på opptil 40 kg og nesten 1 m lang kropp. Den har et særegent utseende med en flattrykt hale med hornaktige skjell, svømmehud mellom tærne, sterkt utviklede gnagertenner og kraftige klør. Beveren er nattaktiv og knyttet til vann. Beverens næring består av bark, unge grener av forskjellige løvtrær som den feller, samt vannplanter. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i. Beveren forekom tidligere over store deler av Europa og Asia, men gikk kraftig tilbake i Europa pga. Etterstrebelse. De siste hundre år har arten tatt seg opp igjen i Norge og er nå vanlig mange steder på Østlandet.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22051 bilder i databasen.