Søkeresultat

Antall bilder funnet: 504

KA_160624_26 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.

KA_05_1_5503

Tømmervika i Semsvannet landskapsvernområde er et viktig våtmarksområde med flere sjeldne arter av starr og insekter. I bakgrunnen kan en se skrentene under Hagahogget som er vernet som naturreservat.

DSC_6782 / Carex pseudocyperus / Dronningstarr

Dronningstarr (Carex pseudocyperus) vokser på våt, kalkholdig næringsrik jord. Bildet er fra Børsesjø naturreservat.

BB_20170831_0067

Cyanobakterier eller blågrønnalger er fotosyntetiske bakterier som opptrer naturlig i ferskvann, saltvann og i jord. Man antar at de er blant de eldste organismer på kloden, og at de derfor har hatt tilstrekkelig tid til å tilpasse seg mange typer vann. Cyanobakterier er ekstra konkurransedyktige i næringsrikt vann og kan fortrenge andre organismer. Under optimale betingelser, slik som her, kan cyanobakteriene utvikle masseforekomst. Vannet får da en grønn, blågrønn, brun eller rød farge. Dette kalles algeoppblomstring. Cyanobakterier kan produsere toksiner (gift- stoffer) og lukt- og smaksstoffer. Kontakt med toksinene kan gi hudirritasjoner og forgiftninger når de opptrer i store konsentrasjoner. Kilde: NIVA, FHI

KA_160625_90 / Ursus arctos / Brunbjørn

KA_160815_133 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn på vei til å plukke opp en fisk fra sjøen. Bildet er tatt på lang lukkertid. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB_20170325_0002

Hoppekreps eller copepoder er en unerklasse av små krepsdyr som lever i havet og i ferskvann. En stor andel av dyreplanktonet i norske hav og andre havområder er hoppekreps. De er viktige beitedyr for fisk, hval og andre krepsdyr som krill. Ved siden av krill er hoppekrepsene den dyregruppa som har den største samla biomassen på jorda. Hoppekrepsene er kjøttetere eller altetere som kan beite på planteplankton, mindre dyreplankton eller dødt organisk materiale alt etter mattilgangen, eller de er parasitter.

BB 09 0313 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her kvekkende hanner i parringstiden.

DSC_5607 / Potamogeton crispus / Krustjernaks

Krustjønnaks (Potamogeton crispus) er en sjelden art som vokser på gjørmebunn i næringsrike sjøer. Bildet er fra Børsesjø naturreservat.

KA_160817_114 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn som nettopp har plukket opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

SIG_8834

Flom i vassdrag etter kraftig regn. Ekstremvær blir stadig vanligere noe som kan være resultat av klimaendringer.

BB_20200925_0531

Elva driva kommer fra Dovrefjell og har utløp ca. 150 km lenger vest ved Sunndalsøra. Bildet viser en sidebekk som renner ut i hovedelvas øvre del, like nord for Kongsvold. Øvre del av Driva er verna vassdrag.

KA_140730_1115

Endelig fast fisk i et av vannene i Jotunheimen. Bildet er fra Gravdalen og en gutt har fått på en fin ørret.

KA_160625_100 / Ursus arctos / Brunbjørn

KA_160624_20 / Ursus arctos / Brunbjørn

BB 12 0206 / Alnus incana / Gråor

Det er spennende og krever god balanse å krysse elv på død gråorstamme, som danner en "bru" over. Disse har sannsynligvis veltet som følge av erosjon av elvebredden, som er en viktig naturlig prosess.

BB 11 0385 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en spissnutefrosk som svømmer.