Søkeresultat

Antall bilder funnet: 504

DSC_5568 / Calopteryx splendens / Blåbånd-vannymfe

Blåbåndvannymfe (Calopteryx splendens). Blåbåndvannymfa er en art som stiller store krav til sitt leveområde. Den finnes gjerne ved små elver eller kraftige bekker som renner gjennom jordbrukslandskap med leirgrunn. Ofte kan den trives selv om jorden er dyrekt helt ned til leveområdet. Den vil helst ha åpne kantsoner, da både larvene og de voksne vannymfene liker sol og varme. Dersom kantsonene vokser igjen med busk og kratt, forsvinner også blåbåndvannlarvene. De voksne insektene sitter gjerne på vannplanter og soler seg eller de patruljerer opp og ned vassdraget på jakt etter insekter. Arten skilles fra den mer vanlige blåvannymfe ved den mørke blå stripen på vingen.

KA_160817_66 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn som nettopp har plukket opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

SIR_6144 / Dryopteris cristata / Vasstelg

Vasstelg (Dryopteris cristata) er en sjelden bregne som vokser i rik sumpskog eller næringsrike vannkanter i lavlandet. Arten er i tilbakegang.

KA_160816_404 / Haliaeetus albicilla / Havørn

BB 13 0305 / Bufo bufo / Nordpadde

Padde som må krysse en vei på vår-vandringen til yngeldammen. Veier er effektive barrierer for amfibier som vandrer mellom overvinringsplass og yngeldam. Ofte blir en stor del av dyrene som skal krysse overkjørt. Bygging av nye veier og økning i trafikkmengde kan således splitte opp leveområder og øke dødligheten så mye at bestander blir truet.

BB 13 0301 / Bufo bufo / Nordpadde

Overkjørt padde under vår-vandringen til yngeldammen. Veier er effektive barrierer for amfibier som vandrer mellom overvinringsplass og yngeldam. Ofte blir en stor del av dyrene som skal krysse overkjørt. Bygging av nye veier og økning i trafikkmengde kan således splitte opp leveområder og øke dødligheten så mye at bestander blir truet.

KA_190113_28

Når kulda kommer legger isen seg fint på mange vann. Da kan en få fine dager på skøyteisen. Bildene er fra en fantastisk januardag på Sandungen på Hurumlandet i Asker kommune.

BB 15 0414

Robåt og skoglandskap ved Spålen, med bølgende skogdekte åser dominert av naturskog. Roing er en fin måte å oppleve naturen på. Her er fra en sommerdag ved vannet Spålen innenfor det store skogreservatet Katnosa-Spålen i Nordmaka, som ble vernet i 1995 og utvidet i 2014. Området innehar store arealer verneverdig naturskog med mange truede arter og preges av villmark.

KA_160816_434 / Haliaeetus albicilla / Havørn

BB_20170629_0683

BB 08 0012 / Actitis hypoleucos / Strandsnipe

Strandsnipe er en av våre minste og mest vanlige vadefugler. Den hekker føst og fremst i næringsfattige vann i skogsterreng. Men den kan som her også hekke i fjordarmer.

KA_150902_2

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser resultater av en storflom i Røyken høsten 2015.

KA_150730_487 / Castor fiber / Bever

Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule, med en vekt på opptil 40 kg og nesten 1 m lang kropp. Den har et særegent utseende med en flattrykt hale med hornaktige skjell, svømmehud mellom tærne, sterkt utviklede gnagertenner og kraftige klør. Beveren er nattaktiv og knyttet til vann. Beverens næring består av bark, unge grener av forskjellige løvtrær som den feller, samt vannplanter. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i. Beveren forekom tidligere over store deler av Europa og Asia, men gikk kraftig tilbake i Europa pga. Etterstrebelse. De siste hundre år har arten tatt seg opp igjen i Norge og er nå vanlig mange steder på Østlandet.

KA_140730_1118

Endelig fast fisk i et av vannene i Jotunheimen. Bildet er fra Gravdalen og en gutt har fått på en fin ørret.

BB 11 0391 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en spissnutefrosk som svømmer.

BB 07 0120 / Phragmites australis / Takrør

Klimaendringene fører mange steder til mer og kraftigere regn. Her regnvann som renner av et stråtak.

KA_160624_14 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte. Bildet viser en bjørn som står på to ben og slikker honning av en trestamme.

KA_170917_45

Nordmarka rett nord for Oslo er et veldig populært turområde for beboerne som bor rundt dette skogområdet. Her ligger vannene på rekke og rad og innbyr til flotte padelopplevelser. Bildet er tatt i Buvatn i Spålen-Katnosa naturreservat.

KA_05_1_5499

Tømmervika i Semsvannet landskapsvernområde er et viktig våtmarksområde med flere sjeldne arter av starr og insekter. I bakgrunnen kan en se skrentene under Hagahogget som er vernet som naturreservat.

BB 07 0164 / Scyliorhinus canicula / Småflekket rødhai <br /> Trachinus draco / Fjesing

BB 07 0164 / Scyliorhinus canicula / Småflekket rødhai
Trachinus draco / Fjesing

Fjesing er en fisk som blir opp til 40 cm. Om sommeren lever den nedgravd i sanden, på grunt vann så bare øynene stikker opp, men vanligvis ikke så grunt at den sjenerer badende. Når det kommer et bytte forbi, stikker den raskt frem og griper med den store munnen. Om vinteren trekker den ned på dypere vann. Fjesingen har en stor spiss pigg på gjellelokket og de to første piggene i forreste ryggfinne har giftkjertler ved rota. Giften fører til en meget intens smerte i stikksåret og enkelte ganger til hevelser og rødhet rundt stikkstedet. Av og til kan man få en generell uvelhetsfølelse som for eksempel kvalme, hodepine og frysninger. Fjesing finnes i Middelhavet og Øst-Atlanteren nord til Trondheimsfjorden. Fjesingen har ingen økonomsik betydning.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22045 bilder i databasen.