Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 712
KA_090624_1449 / Drymocallis rupestris / Hvitmure
Phedimus spurius / Gravbergknapp
Gravbergknapp er en svært problematisk fremmed art på kalkrike øyer i Oslofjorden. På kalkrike artsrike berg danner den tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon. På bildet vokser den sammen med den svært sjeldne blomsten hvitmure og utgjør en trussel for bestande av hvitmure. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.
KA_160731_21 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters
Mytilus edulis / Blåskjell
Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet. Blåskjell kan ofte bli sterkt redusert som følge av at stillehavsøsters kan fortrenge blåskjell.
SIG_6474 / Sambucus racemosa / Rødhyll
Hogstinngrep i kalkskog kan gi mye frigjøring av næringstoffer som igjen gir oppslag av uønskede arter som fremmedarten rødhyll. Den kan her fortrenge oppslag av hjemlige busker og trær.
KA_07_1_0957 / Heracleum mantegazzianum / Kjempebjørnekjeks
Her har en liten fugl bygd seg et reir i en kjempebjørnekjeks. Plantene kan bli svært store og kraftige, og danne tette bestander. Reiret ble funnet etter at det hadde blitt gennomført slått av et stort bestand med kjempebjørnekjeks.
KA_090629_1497 / Phedimus hybridus / Sibirbergknapp
Sibirbergknapp er en svært problematisk fremmed art på kalkrike øyer i Oslofjorden. På kalkrike artsrike berg danner den tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon.
KA_160731_12 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters
Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.
KA_111104_4268 / Picea sitchensis / Sitkagran
Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no Her er treet fotografert på Vågsøy, ytterst i Nordfjord.
KA_120627_2619 / Heracleum mantegazzianum / Kjempebjørnekjeks
Kjemisk bekjempelse av kjempebjørnekjeks i et landskapsvernområde.
bb803 / Vincetoxicum rossicum / Russesvalerot
Russesvalerot er en fremmed plante som har blitt et stort problem på øyene i indre Oslofjord. Den er svært ekspansiv og danner tette bestander på kalkrike enger, grunnlent kalkmark, kantkratt og rasmark. På den måten truer det biologisk svært verdifulle miljhøer. Bekjempelse er mest effektiv hvis en får dratt opp rotsystemet, men dette er en tidkrevende og vanskelig jobb. Russesvalerot står oppført med svært høy risiko på svartelista utgitt av Artsdatabanken. Her er arten fotografert på fyllinga på Gressholmen, som har spesielt store og tette bestander.
bb739 / Petasites hybridus / Legepestrot
Legepestrot er en gammel medisinplante som er blitt en problematisk fremmed art. Planten blir spredt med biter av jordstengelen, gjennom bl.a. kasting av av hageavfall fra hager og forflytning av jordmasser o.l. Legepestrot brer seg utover med et kraftig system av jorstengler og røtter som etterhhvert kan kollonisere store arealer. Bladene, som kan bli en meter høye og nesten like brede, danner et tett bladdekke som skygger ut alle andre planter. Arealer som blir invadert av legepestrot blir derfor fort ganske artsfattige. Arten er frotsatt spartsomt forekommende men er i betydelig spredning. Kilde: Artsdatabanken
KA_100625_4689 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters
Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.
KA_120627_2620 / Heracleum mantegazzianum / Kjempebjørnekjeks
Beiting kan i enkelte tilfeller være et effektivt tiltak for å bekjempe kjempebjørnekjeks, men plantene blir først og fremst spist som små individer. Store planter blir sjeldent preferert av beitedyr. På bildet ser du imidlertid storfe som spiser av bladene på kjempebjørnekjeks like før blomstringstidspunkt.
KA2_090907_0044_w / Vinca minor / Gravmyrt
Gravmyrt er en fremmed plante som på grunn av sin evne til å formere seg med jordstengler kan danne tette matter. Der den får fotfeste vil få andre planter overleve i undervegetasjonen.
KA_100625_4687 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters
Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.
KA_120627_2622 / Heracleum mantegazzianum / Kjempebjørnekjeks
Beiting kan i enkelte tilfeller være et effektivt tiltak for å bekjempe kjempebjørnekjeks, men plantene blir først og fremst spist som små individer. Store planter blir sjeldent preferert av beitedyr. På bildet ser du imidlertid storfe som spiser av bladene på kjempebjørnekjeks like før blomstringstidspunkt.
KA_100629_4691 / Cerastium tomentosum / Filtarve
Filtarve er en svært problematisk fremmed art på kalkrike øyer i Oslofjorden. På kalkrike artsrike berg danner den tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon.
KA_100625_4678 / Lepomis gibbosus / Rødgjellet solabbor
Rødgjellet solabbor er nylig innført i Norge og de første observasjoner ble gjort i 2004/2005. Fisken ble først oppdaget i Einedammen i Asker, der det er mest sannsynelig at den har kommet pga utslipp fra akvarie. Senere har arten blitt spedd til flere dammer og vann i Askerområdet. Den trives best i små varme dammer. Hannen vokter reviret og ynglene og er meget aggressiv mot inntrengere i denne perioden. Spiser det meste den kommer over. Fisk er ofte et stort problem for både insekter og amfibier da de fort blir spist av fisk. Utsetting av fisk i nye dammer er derfor problematisk. Kilde: http://fiskipedia.no/Arter/rodgjellet_solabbor.html
KA_100629_4694 / Cerastium tomentosum / Filtarve
Filtarve er en svært problematisk fremmed art på kalkrike øyer i Oslofjorden. På kalkrike artsrike berg danner den tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon.
KA_100625_4688 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters
Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.
KA_100629_4696 / Cerastium tomentosum / Filtarve
Filtarve er en svært problematisk fremmed art på kalkrike øyer i Oslofjorden. På kalkrike artsrike berg danner den tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
21163
bilder i databasen.