Allemannsretten gir oss en unik rett til å ferdes hvor vi vil i norsk utmark. Ulike tiltak for å privatisere strender har vært en gjenganger mange steder, men her har kommunen skiltet om at gjennomgang på den private stranden er tillatt. Stedet er Ringshaugodden i Tønsberg kommune.

Storbladskjærerbien er en av våre sjeldne og solitære bier. Det er en bladskjærerbie og den bygger reir i tunneller i treverk. Reiret forer den med avskårne plater av bladverk, og i hvert kammer med egg legger den igjen pollen som mat for larven. De er meget gode pollinatorer på grunn av av de må besøke et stort antall blomster for å få samlet inn nok mat. Bildet viser en hunn som samler pollen på en fagerknoppurt på en artsrik tørreng sør på Tjøme.

Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Arten er en relativt storvokst plante med fiolette hvite eller blomster. Den har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Dagfiol kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger. Her opptrer den sammen med store mengder av den fremmede problemplanten kanadagullris, som enda ikke har begynt å blomstre.

Fjellreven gikk kraftig tilbake i antall i Skandinavia fra slutten av 1800-tallet til fredningen i 1930. Til tross for langvarig fredning er den skandinaviske bestanden fremdeles svært liten, mens bestandene i arktis er livskraftige. Bildet viser en voksen fjellrev som løper langs en strand.

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Den står oppført på den norske svartelista.

Strandsonen i de indre deler av Oslofjorden er mange steder utilgjengelig på grunn av gjerder, strandhus og ulike privatiseringstiltak. Bildet er fra et parti på Nes i Asker.

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Den står oppført på den norske svartelista. Her er den fotografert i Sandø plantefredningsområde i Tjøme kommune. Her dekker den store deler av sanddynene innenfor sandstranda.

Ormetunge er knyttet til to typer habitater som begge er i tilbakegang: kortvokste (oftest beitete) havstrandenger og slåtte/beiteenger på baserik grunn. På strandeng har arten fortsatt en del forekomster i Østfold, men ellers få i kystfylkene nord til Møre og Romsdal (flest i Rogaland). På ikke-maritim slåtte/beiteeng er arten praktisk talt forsvunnet i Sør-Norge, men har store og stabile forekomster på Helgelandskysten. Her er den fotografert på en strandeng i Tjøme kommune. (Kilde www.artsdatabanken.no)

Sandløperen er en sirkumpolar hekkefugl i arktis og i norge hekker den kun på Svalbard. Et betydelig antall sandløpere passerer norskekysten på trekket vår og høst. Bildet viser to unge sandløpere (lyse i fargen) sammen med flere myrsniper.

Strandengvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis) på Lindøya i indre Oslofjord. Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Kubjelle er en sjelden karplante som vokser på grunnlendt kalkmark, slåtteenger og sanddyner. Bildet er fra Sandø hvor det er en masseforekomst av den.

Glasopor skumglass er et bygningsmateriale laget av resirkulert emballasjeglass og består av 20 % glass og 80 % prosent luft. Glasopor brukes som isolasjonsmateriale og lettfyllingsmateriale for vanskelige grunnforhold. Glasopor transporteres lett med rennende vann og vannstrømmer ut i naturen. Det inebærer at store mengder glasopor samles enkelte steder i naturen, som på enkelte strender i indre Oslofjord, og endrer de naturlige forholdene der. Det kan forventes at mengden gasopor i naturen vil øke vesentlig hvis ikke man finner måter å unngå spredningen, siden bruken av materialet har økt betydelig. Miljøeffekten av dette er foreløpig lite kjent, men spredning av materialet i naturen er å anse som en form for forsøpling.

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem, også i arktis og for arktiske dyr. Plastprodukter bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser ilanddrevet marin forsøpling i forgrunnen og Longyearbyen i bakgrunnen.

Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Arten er en relativt storvokst plante med fiolette hvite eller blomster. Den har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Dagfiol kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger. Her opptrer den sammen med store mengder av den fremmede problemplanten kanadagullris, som enda ikke har begynt å blomstre.

Myrsnipe hekker i fjellet og i arktis og overvintrer langs kysten fra Nederland og sørover. Bildet viser en enslig myrsnipe på næringssøk på en rullesteinsstrand med tangvoll.

Lappspova hekker på myrer i Norge i Øst-Finnmark, men er en hyppig gjest langs kysten vår unnder trekket. I 2007 ble overvintrende lappspover fra New Zealand målt til det lengste trekket uten stopp. De gjennomførte en reise på ni dager og 11026 kilometer fra New Zealand til Gulehavet i Kina. Kilde: https://www.biologiportalen.net/pages/fugler.php?artikkel=38

Fjæra og stranda er et spennende sted med mye liv. Her er det et barn som leter etter blåskjell til krabbefiske.

Glasopor skumglass er et bygningsmateriale laget av resirkulert emballasjeglass og består av 20 % glass og 80 % prosent luft. Glasopor brukes som isolasjonsmateriale og lettfyllingsmateriale for vanskelige grunnforhold. Glasopor transporteres lett med rennende vann og vannstrømmer ut i naturen. Det inebærer at store mengder glasopor samles enkelte steder i naturen, som på enkelte strender i indre Oslofjord, og endrer de naturlige forholdene der. Det kan forventes at mengden gasopor i naturen vil øke vesentlig hvis ikke man finner måter å unngå spredningen, siden bruken av materialet har økt betydelig. Miljøeffekten av dette er foreløpig lite kjent, men spredning av materialet i naturen er å anse som en form for forsøpling.

Polarsnipe hekker i arkisk og overvintrer langs kysten av Vest-Europa og Vest-Afrika. Ringmeringsdata tyder på at mange av polarsnipene som raster i Norge hekker på Grønland og i Canada. Bildet viser unge polarsniper som spiser seg opp på en strand under høsttrekket. En myrsnipe har blandet seg i den lille flokken.

Strandsonen i de indre deler av Oslofjorden er mange steder utilgjengelig på grunn av gjerder, strandhus og ulike privatiseringstiltak. Bildet er fra et parti på Nes i Asker.