Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 2716
KA_150406_64 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv
Toppskarven hekker i kolonier langs kysten vår fra Rogaland og til Finnmark. Den foretrekker å hekke i sterkt kupert terreng ytterst mot havet. Skarven har en fjærdrakt som suger vann slik at den minsker problemet med oppdrift under dykkingen. Her er den fotografert på Hornøya i Finnmark.
BB_20221209_0142 / Buteo buteo / Musvåk
Musvåk er ein mellomstor og bredvinget rovfugl med jevnt brunfarget fjærdrakt og mange smale tverrbånd på halen. Den er en vanlig hekkefugl i skog og kulturlandskap i lavlandet i Øst-Norge, samt svært fåtallig i Trøndelag og Vest-Norge. Føden består hovedsakelig av smågnagere, slanger og frosk. Musvåk er en trekkfugl som overvintrer på kontinentet, men der enkelte fugler overvintrer i Sør-Norge.
BB_20180512_6351 / Podiceps nigricollis / Svarthalsdykker
Svarthalsdykker er en uvanlig skandinavisk fugl, som det er gjort noen få hekkefunn av i Norge. Den hekker normalt i næringsrike innsjøer i lavlandet, helst i kollonier med hettemåke. Bildet viser svarhalsdykker som fanger insekter på vannoverflaten.
BB_20170802_1955 / Sterna paradisaea / Rødnebbterne
Rødnebbterne er en trekkfugl som hekker på kysten i arktiske og subarktiske strøk av Europa, Asia og Nord Amerika. Den trekker over ekstreme avstander og er antageligvis den fuglen som gjennomfører det lengste trekket da den reiser helt ned til antarktiske farvann. I Norge hekker den langs det meste av norskekysten samt ved ferskvann i innlandet i Nord-Norge og flere steder i sørnorske fjelltrakter. Den er en vanlig hekkefugl langs kysten av Svalbard. Rødnebbterna er en kolonihekker og har reir i en grunn grop på bakken.. Bildet viser rødnebbterne med unge som har blitt matet.
BB_20160718_0185 / Fulmarus glacialis / Havhest
Havhest hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper, eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Den hekker spredt og fåtallig langs norskekysten, men er ganske tallrik på Svalbard. Havhest er en pelagisk overflatebeitende stormfugl som livnærer seg av fisk, fiskeslo og smådyr. Arten er beslektet med albatrossene. Bildet viser havhester som søker etter næring foran et isfjell.
BB 09 0069 / Haliaeetus albicilla / Havørn
Voksen havørn i vinterlandskap. Havørna er vår største rovfugl. Bildet er tatt ved utlagt åte.
BB_20240809_0188 / Puffinus griseus / Grålire
Grålire er en stor lire i stormfuglfamilien. Som andre lirer har de usedvanlig lange og smale vinger. Det gjør dem i stand til å benytte seg av dynamisk glideflukt, på samme måte som albetrosser og flere andre stormfugler. Grålire har sjokoladebrun fjærdrakt, med lysere felter på undersiden av vingene. Arten hekker i store kollonier ved New Zealand, Australia, sørspissen av Sør-Amerika og Falklandsøyane. Grålire er en langdistansemigrant, som etter hekketiden sprer seg over de fleste havområder, også nord til Norskehavet, Barentshavet og havområdene rundt Svalbard. Under sterke pålandsvinder kan de også sees langs Norskekysten.. Når det er lite vind lander de gjerne på vannflaten.
bb774 / Podiceps cristatus / Toppdykker
Toppdykkere i sommerdrakt. Arten hekker i næringsrike innsjøer på Østlandet. Fuglene overvintrer langs våre kyster og sydover i Europa.
KA_140611_3301 / Fulmarus glacialis / Havhest
Havhest hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene. Her er den fotografert på Svalbard i lav flukt over vannet.
BB 15 0027 / Accipiter gentilis / Hønsehauk
Hønsehauk er en relativt stor rovfugl. Den hekker fortrinnsvis i storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til manøvrering i skog. Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hønsehauk livnærer seg av mindre pattedyr og middels store fugler. Bestanden har gått betydelig tilbake gjennom flere tiår. Bildet viser en ung hønsehauk, med typisk flekkete bryst, som pusser seg. Bildet er tatt i forbindelse med utlagt åte.
BB_20211002_0298 / Buteo lagopus / Fjellvåk
Fjellvåk er ein mellomstor og bredvinget rovfugl med lys vingeunderside, mørke knokeflekker og mørke tverrbånd på halen. Den hekker først og fremst i fjell- og tundraområder. Bestanden varierer med tilgang på smågnagere, med oppgang etter år med mye lemen. Fjellvåken er trekkfugl, der de fleste fugler forlater Norge i oktober og kommer tilbake i april.
KA_100411_1528 / Podiceps cristatus / Toppdykker
Toppdykkeren er en staselig fugl som hekker i næringsrike innsjøer med siv- og starrvegetasjon.
KA_160816_425 / Haliaeetus albicilla / Havørn
En havørn som nettopp har plukket opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.
KA_171015_88 / Accipiter nisus / Spurvehauk
Spurvehauk er en av våre vanligste rovfugler. Den har brede butte vinger og lang stjert. Spurvehauk hekker i ulike typer skogmiljøer og oppholder deg gjerne nær bebyggelse. Endel spurvehauker overvintrer i Norge, mens de fleste trekker sydover til mellom-Europa i løpet av oktober/november. Bildet er tatt på foringsplass.
BB_20180228_0444 / Aquila chrysaetos / Kongeørn
Kongørna er vår nest største rovfugl. Ungfuglen er mørkebrun med hvite felter midt på vingene, og hvit basis av halen. Den får fullvoksen drakt etter 4–5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun uten hvite partier. I Norge hekker kongeørnen i nesten hele landet, fra Agder til Øst-Finnmark. Den er vanligst i fjellskog og i høyfjellet, men forekommer også langs store deler av kysten. Kogeørna er en allsidig jeger som bl.a. livnærer seg av ender, hare, rev og hønsefugl, men også i stor grad åtsler. Bildet viser ung kongeørn i flukt. Bildet er tatt ved utlagt åte.
BB_20221219_0316 / Buteo buteo / Musvåk
Musvåk er ein mellomstor og bredvinget rovfugl med jevnt brunfarget fjærdrakt og mange smale tverrbånd på halen. Den er en vanlig hekkefugl i skog og kulturlandskap i lavlandet i Øst-Norge, samt svært fåtallig i Trøndelag og Vest-Norge. Føden består hovedsakelig av smågnagere, slanger og frosk. Musvåk er en trekkfugl som overvintrer på kontinentet, men der enkelte fugler overvintrer i Sør-Norge.
BB 09 0229 / Falco columbarius / Dvergfalk
Picea abies / Gran
Dvergfalk er vår minste falk. Den hekker spredt i fjellskog. De fleste fuglene trekker sydover i Europa i løpet av september eller oktober og komerm tilbake i april, mens noen få overvintrer på Sørlandet. Her en voksen hannfugl.
BB 11 0363 / Aquila chrysaetos / Kongeørn
Ung kongeørn som letter. Kongørna er vår nest største rovfugl. Ungfuglen er mørkebrun med hvite felter midt på vingene, og hvit basis av halen. Den får fullvoksen drakt etter 4–5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun uten hvite partier. I Norge hekker kongeørnen i nesten hele landet, fra Agder til Øst-Finnmark. Den er vanligst i fjellskog og i høyfjellet, men forekommer også langs store deler av kysten. Kogeørna er en allsidig jeger som bl.a. livnærer seg av ender, hare, rev og hønsefugl, men også i stor grad åtsler. Bildet er tatt ved utlagt åte.
BB_20211001_0026 / Buteo lagopus / Fjellvåk
Fjellvåk er ein mellomstor og bredvinget rovfugl med lys vingeunderside, mørke knokeflekker og mørke tverrbånd på halen. Den hekker først og fremst i fjell- og tundraområder. Bestanden varierer med tilgang på smågnagere, med oppgang etter år med mye lemen. Fjellvåken er trekkfugl, der de fleste fugler forlater Norge i oktober og kommer tilbake i april.
KA_160816_59 / Haliaeetus albicilla / Havørn
En havørn som nettopp har plukket opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22093
bilder i databasen.