Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3090

BB 08 0071 / Rana temporaria / Buttsnutefrosk

Skyggen av en ung buttsnutefrosk (Rana temporaria) på et blad av vanlig tjønnaks.

KA_110628_1795 / Arnica montana / Solblom <br /> Bos taurus / Storfe

KA_110628_1795 / Arnica montana / Solblom
Bos taurus / Storfe

Beitemark med solblom. Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker. Flere lokaliteter med solblom er imidlertid truet av for hardt beite ved at plantene ikke rekker å frø seg før de blir spist av beitedyra. Dette går ut over rekruteringen av planten pluss alle de insektene som er avhengig av solblom.

KA_130603_6773 / Surnia ulula / Haukugle

Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye fra år til år, avhengig av smågnagertiltgangen. Bildet viser en haukugle som kommer tilbake til reirhullet med en mus.

BB 12 0104 / Pulsatilla vernalis / Mogop

Mogop er en ca. 10 cm høy klokkeformet og hårete flerårig plante i samme slekt som kubjelle. Planten er først opprett og senere nikkende. Blomsten er hvit inni og fiolett på utsiden. Den trives best på tørre steder i fjellet, men kan også vokse på furumoer med sandholdig jord og kalkfuruskog. Mogop spirer og blomstrer like etter snøsmeltingen om våren og forsommeren. Bildet viser en blomstrende mogop.

BB 12 0110 / Pulsatilla vernalis / Mogop

BB 13 0212

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Her slås gjengroende slåttemark med forekomst av den uvanlige planten smalfrøstjerne, som er knyttet til det gamle jordbrukslandskapet og lever i baserike slåttenger og beitemarker.

BB 11 0289 / Cephalanthera rubra / Rød skogfrue

Rød skogfrue er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser vanligvis i tørr halvåpen kalkfuruskog. Dette bildet er tatt fra en forekomst i Telemark der arten i steden vokser på skjellsand i ett dalsøkk med gran og løvtrær. Rød skogfrue har fått sin egen handlingsplan og følges nøye opp. Bildet er tatt ovenifra og viser plantens symetri.

BB 15 0114 / Bubo scandiacus / Snøugle

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. Bildet viser en snøugle-hunn som speider etter smågnagere.

KA_170724_53 / Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Zygaena filipendulae / Seksflekket bloddråpesvermer

KA_170724_53 / Knautia arvensis / Rødknapp
Zygaena filipendulae / Seksflekket bloddråpesvermer

Seksflekket bloddråpesvermer flyr i juli-august på blomsterrik mark som enger, beitemarker, veikanter og skogslysninger. Sommerfuglen er en relativt dårlig flyger og sitter ofte i blomstene av bl.a. rødknapp, blåknapp, tistler og knoppurt. Seksflekket bloddråpesvermer er utbredt på Østlandet og langs kysten nord til Lofoten. Kilde: http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark187.pdf

KA_130723_2278 / Ovis aries / Sau

Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur for store og små. Her et møte mellom en ung gutt og en sau.

KA_160624_443 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skoglandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte. Bildet viser en binne med fjorårsunger.

BB 12 0253 / Parnassius apollo / Apollosommerfugl <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB 12 0253 / Parnassius apollo / Apollosommerfugl
Trifolium pratense / Rødkløver

Apollosommerfuglen er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler. Vingene er hvite med svarte flekker, og bakvingen har to karakteristiske røde øyeflekker med hvit kjerne og svart kant. Ytterkanten av framvingen er delvis gjennomsiktig. Undersiden ligner oversiden men har flere røde tegninger, spesielt ved roten av bakvingen. Den var tidligere utbredt over store deler av Sør- og Østlandet, men mellom 1920 og 1970 forsvant arten helt fra kystområdene og de østlige delene av innlandet. Den holder fortsatt stand i fjellet og de store dalstrøkene på Østlandet, hvor den flyr i stupbratte, sørvendte fjellsider med forekomster av larvens vertsplanter, rosenrot og smørbukk. Kilde: Artsdatabanken. Her sitter apollosommerfuglen på rødkløver.

KA_05_1_4880

En flue som titter frem bak et strå.

SR0_4037

Seterlandskap med gamle bygninger. Fra Sandhaug og Namlaus i Åtodalen i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde.

BB_20170709_0124 / Smerinthus ocellata / Kveldpåfugløye

Kveldpåfugløye er en stor sommerfugl i familien tussmørkesvermere, med karakteristiske rosa bakvinger som har svarte og blå øyeflekker. Den er relativt vanlig på Østlandet og Sørlandet. Larvene lever vanligvis på selje. De voksne sommerfuglene er aktive under forsommernetter.

BB 14 0202

Særegen kyst med lite vegetasjon, smådammer og blankskurte svaberg, som er formet av isens gang under siste istid. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

BB_20200711_0017 / Rubus idaeus / Bringebær <br /> Vaccinium myrtillus / Blåbær

BB_20200711_0017 / Rubus idaeus / Bringebær
Vaccinium myrtillus / Blåbær

Høstede blåbær og villbingebær som former et hjerte.

KA_05_1_4867

En flue som titter frem bak et strå.

KA_160816_213 / Larus argentatus / Gråmåke

Gråmåka er en av våre mer vanlig måker. Den hekker langs hele kysten vår, men også fåtallig i innlandet.

KA_130819_4393 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven gikk kraftig tilbake i antall i Skandinavia fra slutten av 1800-tallet til fredningen i 1930. Til tross for langvarig fredning er den skandinaviske bestanden fremdeles svært liten, mens bestandene i arktis er livskraftige.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 20807 bilder i databasen.