Søkeresultat

Antall bilder funnet: 263

BB_20171031_0005 / Berberis thunbergii / Høstberberis <br /> Betula pendula / Hengebjørk

BB_20171031_0005 / Berberis thunbergii / Høstberberis
Betula pendula / Hengebjørk

Høstberberis er en tornet busk med enkle og skruestilte blad som i motsetning til berberis er helrandete. Høstberberis har tidligere erstattet berberis i hager fordi sistnevnte er mellomvert for en rustsopp som angriper kornslag. Arten har saftige bær som effektivt spres med fugl. Høstberberis har hatt en rask spredning siden 1980, og den kan danne tette kratt som fortrenger hjemlige arter og endrer vegetasjonens sammensetning, slik som her. Kilde: Artsdatabanken.

SR0_2668 / Pulsatilla vulgaris / Stor kubjelle

Stor kubjelle finnes i Sverige, er i Norge innført etter 1800, ikke dokumentert med reproduserende populasjon.

KA_170506_43 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Vårstemningen er på topp når hvitveisen blomster på skogbunnen tidlig i mai. En tidlig blomstring sikrer planten masse lys før trærne har fått løv.

BB 12 0110 / Pulsatilla vernalis / Mogop

Mogop er en ca. 10 cm høy klokkeformet og hårete flerårig plante i samme slekt som kubjelle. Planten er først opprett og senere nikkende. Blomsten er hvit inni og fiolett på utsiden. Den trives best på tørre steder i fjellet, men kan også vokse på furumoer med sandholdig jord og kalkfuruskog. Mogop spirer og blomstrer like etter snøsmeltingen om våren og forsommeren. Bildet viser en blomstrende mogop.

KA_07_1_0399 / Hepatica nobilis / Blåveis

Vår i skogen med mye blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.

BB 15 0299 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm <br /> Bombus hortorum / Hagehumle

BB 15 0299 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm
Bombus hortorum / Hagehumle

Hagehumle som sanker nektar på tyrihjelm, med en synlig pollenkurv på bakerste legg. Tyrihjelm er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20200801_0805 / Glaucium flavum / Gul hornvalmue

Gul hornvalmue er en to til flerårig urt med gule blomster og lang, hornaktig kapsel. Planten vokser på åpen sand og grus noen få steder langs kysten i Sørøst-Norge. Gul hornvalmue er forsvunnet fra mange av sine tidligere kjente forekomster og er totalfredet i Norge. Bildet viser nærbilde av blomst og kapsel av gul hornvalmue.

BB 06 0051 / Pulsatilla pratensis / Kubjelle

Kubjelle (Pulsatilla pratensis) er en sjelden karplante som vokser på strandberg og slåtteenger.

BB 13 0214 / Thalictrum simplex / Rankfrøstjerne <br /> Thalictrum simplex simplex / Smalfrøstjerne

BB 13 0214 / Thalictrum simplex / Rankfrøstjerne
Thalictrum simplex simplex / Smalfrøstjerne

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. I forgrunnen står den uvanlige planten smalfrøstjerne (Thalictrum simplex simplex), som er knyttet til det gamle jordbrukslandskapet og lever i baserike slåttenger og beitemarker.

BB_20180707_0200 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm

En humle som sanker nektar på tyrihjelm. Tyrihjelm er en verdifull næringsplante for humler.

BB 12 0105 / Pulsatilla vernalis / Mogop

BB_20200801_0786 / Glaucium flavum / Gul hornvalmue

BB 12 0576 / Ranunculus glacialis / Issoleie

Issoleie er den høyestgående blomsterplanten i Norge, til 2370 m o.h. på Galdhøpiggen. I slikt ekstremt klima greier svært få andre planter seg. Klimaendringer truer imidlertid arten. Turgåer og Snøhetta i bakgrunnen.

BB_20160603_0333 / Pelophylax esculentus / Hybridfrosk <br /> Ranunculus peltatus / Storvassoleie

BB_20160603_0333 / Pelophylax esculentus / Hybridfrosk
Ranunculus peltatus / Storvassoleie

Hybridfrosk er en stor og kraftig frosk som vanligvis har en utpreget grønn farge med mørke flekker og en grønn stripe langs midten av ryggen. Hybridfrosk er oppstått som en krysning mellom de to artene damfrosk og latterfrosk, og er vanskelig å skille fra disse. Hybridfrosk er utbredt over hele Mellom-Europa øst til Moskva og nord til Danmark og Sør-Sverige. Arten ble i 2003 introdusert fra Polen til Finnøy i Rogaland, sammen med damfrosk. Bildet viser hybridfrosk og storvassoleie.

BB 12 0202 / Anemone nemorosa / Hvitveis <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

BB 12 0202 / Anemone nemorosa / Hvitveis
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Gutt som ligger i en frodig undervegetasjon som domineres av ungplanter av bregnen strutseving og blomstrende hvitveis.

BB_20160604_0833 / Pelophylax esculentus / Hybridfrosk <br /> Ranunculus peltatus / Storvassoleie

BB_20160604_0833 / Pelophylax esculentus / Hybridfrosk
Ranunculus peltatus / Storvassoleie

BB_20171030_0033 / Berberis thunbergii / Høstberberis <br /> Betula pendula / Hengebjørk

BB_20171030_0033 / Berberis thunbergii / Høstberberis
Betula pendula / Hengebjørk

Høstberberis som har etablert seg langs en toglinje, som utgjør en effektiv spredningskorridor. Høstberberis er en tornet busk med enkle og skruestilte blad som i motsetning til berberis er helrandete. Høstberberis har tidligere erstattet berberis i hager fordi sistnevnte er mellomvert for en rustsopp som angriper kornslag. Arten har saftige bær som effektivt spres med fugl. Høstberberis har hatt en rask spredning siden 1980, og den kan danne tette kratt som fortrenger hjemlige arter og endrer vegetasjonens sammensetning, slik som her. Kilde: Artsdatabanken.