Søkeresultat

Antall bilder funnet: 205

BB 15 0445

Særegen kyst med lite vegetasjon, blankskurte svaberg og dammer som er formet av isens gang under siste istid. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

BB 12 0090 / Gadus morhua / Torsk

Bildet viser ett barn som studerer en stor torsk i et akvarium. Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den finnes utbredt over store deler av Nordatlanteren. Det finnes to hovedtyper torsk: norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer stedbundet kysttorsk. Torsken er den økonomisk viktigste fisken i torskefamilien, med et omfattende fiske. Fiskenavnet er ei samandraging av 'tørrfisk'.

BB 12 0093 / Gadus morhua / Torsk <br /> Pollachius virens / Sei

BB 12 0093 / Gadus morhua / Torsk
Pollachius virens / Sei

Bildet viser en dame som fotograferer torskefiskene torsk og sei i et akvarium. Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den finnes utbredt over store deler av Nordatlanteren. Det finnes to hovedtyper torsk: norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer stedbundet kysttorsk. Fiskenavnet er ei samandraging av 'tørrfisk'. Sei kan bli opptil 120 cm lang og veie over 20 kg. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen er mørkere. Bare ungfiskene har en kort skjeggtråd. Både torsk og sei er økonomisk viktige fiskeslag, med et omfattende fiske.

BB 13 0316

Skipsforlis i indre Oslofjord etter storm. Teaterbåten Innvik var fortøyd i havn, men sank etter skader i baugen og bølger som slo inn i båten. Skipsforlis er et alvorlig miljøproblem, fordi det ofte fører til betydelige utslipp av oljeprodukter og andre kjemikalier. I tillegg innebærer det store samfunnskostnader. Klimaendinger gir mer ekstemvær, noe som trolig kan øke faren for skipsforlis.

BB 14 0195 / Lepidium latifolium / Strandkarse <br /> Rosa rugosa / Rynkerose

BB 14 0195 / Lepidium latifolium / Strandkarse
Rosa rugosa / Rynkerose

Tett forekomst av strandkarse har etablert seg langs strandsonen i Bestumkilen i indre Oslofjord. Her vokser den sammen med den fremmede problemplanten rynkerose. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0081 / Clupea harengus / Sild <br /> Scomber scombrus / Makrell <br /> Squalus acanthias / Pigghå

BB 12 0081 / Clupea harengus / Sild
Scomber scombrus / Makrell
Squalus acanthias / Pigghå

Pigghå er en av våre vanligste haifisker, med en verdensomspennende utbredelse. Arten opptrer ofte i store stimer. Den har en svakt giftig pigg foran på hver av de to ryggfinnene. Fisken blir rundt 1 meter lang, der hunnen er størst. Pigghå vokser seint og blir først kjønnsmoden når den er 9-14 år gammel. Det er et omfattende fiske etter pigghå som har redusert bestandene. Bildet viser pigghå sammen med en sildestim.

BB 12 0431

Stortare er en vår største alge, med en opptil 3 meter lang stilk og en stort fliket bladplate i toppen. Brunalgen danner tette tareskoger ned til 10-30 meters dybde, som finnes langs store deler av norskekysten. Arten har i motsetning til fingertare en ganske lang og stiv stilk, som holder bladplaten opp mot lyset. På stilken vokser ofte andre alger. Stortare er kvantitativt, økologisk og økonomisk den viktigste sjøvekst langs norskekysten. Hvert år høstes ca. 150 000 tonn ved taretråling, der biomassen brukes som råstoff for fremstilling av alginater. Tareskogene er svært viktige oppvekstområder for fisk og andre dyr, og utgjør således verdifulle livsmiljøer langs kysten. Bildet viser en skog av stortare ved lavvann.

BB 15 0427

Det er en variert og opplevelsesrik skjærgård langs yre kyst i Aust-Agder. Bildet viser et sund med blankskurte svaberg, formet av isens gang under siste istid. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

BB 12 0078 / Clupea harengus / Sild

Silda er en feitfisk som blir opptil 40 cm lang, har en tett kropp som er sammentrykket fra sidene, har store blanke skjell og stor kløftet halefinne. Den er en utpreget stimfisk, som stort sett lever av plankton og små krepsdyr. Silda gyter langs kysten i februar–mars. Etter klekkingen driver larvene med kyststrømmen. Sild forekommer i mange ulike bestander. Arten er en av våre viktigste matfisker, med en mengde anvendelsesområder. Den er også en viktig næringsfisk for mange sjøfugl- og sjøpattedyrarter. Sildebestandene har variert mye i mengde de siste tiårene, bl.a. som følge av overfiske. Dette har hatt innvirkning på sjøfuglbestandene.

BB 12 0082 / Clupea harengus / Sild <br /> Squalus acanthias / Pigghå

BB 12 0082 / Clupea harengus / Sild
Squalus acanthias / Pigghå

BB 12 0080 / Clupea harengus / Sild <br /> Squalus acanthias / Pigghå

BB 12 0080 / Clupea harengus / Sild
Squalus acanthias / Pigghå

BB 07 0163 / Scyliorhinus canicula / Småflekket rødhai <br /> Trachinus draco / Fjesing

BB 07 0163 / Scyliorhinus canicula / Småflekket rødhai
Trachinus draco / Fjesing

Småflekket rødhai blir opptil en meter lang og har er en slank kropp dekket med små mørke flekker. Småflekket rødhai lever bl.a. av bløtdyr og virvelløse dyr, små krepsdyr, småfisk og andre smådyr. Haien brukes til mat og fremstilling av olje og fiskemel, men har ingen økonomisk betydning i Norge. Arten finnes i Øst-Atlanteren fra Senegal til Norge (Nordland).

BB 12 0083

Vanlig uer kjennetegnes ved rød kroppsfarge og piggete skjell. Den blir opptil 1 meter lang og blir kjønnsmoden når den er 11-12 år gammel. Ueren er en dypvannfrisk, som trives på dybder på 100-500 meter. Fisken er utbredt langs norskekysten og nord til Svalbard. Uer gyter levende larver.

BB 12 0159 / Raja clavata / Piggskate

Piggskate er en buttsnutet skate med tallrike pigger på kroppsskiven og tre piggrekker på halen. Hannene blir 90 cm og hunnene 120 cm lange. Store fisker kan avgi elektrisk støt. Denne bruksfisken lever på bløtbunn mellom 20 og 300 m dyp i Svartehavet, Middelhavet og Øst-Atlanteren nord til Island. Arten er vanlig i Nordsjøen og langs store deler av Norskekysten. Det foregår et betydelig fiske av piggskate.

BB 15 0430 / Calluna vulgaris / Røsslyng

Det er en variert og opplevelsesrik skjærgård langs yre kyst i Aust-Agder. Bildet viser et sund med blankskurte svaberg, formet av isens gang under siste istid. Lyngør fyr i bakgrunnen. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

BB 13 0273

Typisk lokalitet for klippeblåvinge, med sydvendte eksponerte berg med sparsom vegetasjon langs kysten. Denne sommerfuglen var tidligere utbredt langs Øst- og Sørlandskysten fra svenskegrensa til Aust-Agder. Etter 1970-tallet har arten gått kraftig tilbake, som følge av gjengroing og utbygging. I dag er den kun kjent fra to begrensede områder i Østfold og Aust-Agder.

BB 13 0313

BB 06 0152

Mor med barn som svømmer. Hovedstaden med Rådhuset i bakgrunnen.

BB 12 0432

BB 13 0494 / Zostera marina / ålegras <br /> Zostera marina

BB 13 0494 / Zostera marina / ålegras
Zostera marina

Ålegras er en av få karplanter som lever i saltvann og kan danne grønne enger på grunne bløtbunnsområder. Ålegrasenger er artsrike miljøer som er særlig viktige for endel arter av børstemark, bløtdyr, krepsdyr og fisk. Enkelte arter er helt knyttet til ålegrasenger. Ålegrasenger er truet av foruresning og inngrep i strandsonen. Bildet viser en enkeltplante som har løsnet fra bunnen og som driver i vannflaten.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21251 bilder i databasen.