Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 409
BB_20170916_0055 / Sorbaria sorbifolia / Rognspirea
Rognspirea er en 1-2 m høy, rikt grenet busk som kommer fra Sibir og Nordøst-Asia. Arten har vært dyrket som prydbusk siden 1800-tallet, blir i dag svært mye plantet i anlegg og langs veinettet og err i økende grad registrert i norsk natur, spesielt etter 1980. Rognspirea er registrert nord til Sør-Varanger og kan forventes å bli stadig vanligere i alle landsdeler. Rognspirea vokser raskt til store kratt som trenger ut hjemlige arter. Den har potensial til å endre naturtypers struktur, i første omgang slike som er lysåpne: skog- og veikanter, skrotemark og eng og beitemark som ikke lenger brukes. Etter hvert vil den sannsynligvis også komme til å gå inn i lysåpne skogtyper. Kilde: Artsdatabanken.
KA_170908_13 / Cotoneaster horizontalis / Krypmispel
Krypmispel er trolig et kompleks av flere arter, alle fra Kina. Det er en langlevd hagemispel med stor frøproduksjon. Krypmispel er invasiv på grunnlende, på bergknauser og i sprekker i bergvegger, i kantkratt og i lysåpen skog, særlig på kalkgrunn. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse. Arten er særlig ekspansiv på tørt, baserikt grunnlende i Sørøst-Norge, en utsatt naturtype med stort innslag av sjeldne og sårbare arter. Kilde: Artsdatabanken
BB 10 0340 / Pyrrhula pyrrhula / Dompap
Sorbus aucuparia / Rogn
Dompap er en ganske stor og kompakt bygd fink. Den er vanlig i skog over store deler av landet, og er hovedsakelig standfugl. På grunn av sitt tilbaketrukkede og stillferdige levevis er det lettest å legge merke til den på foringsplasser, der dette bildet er tatt. Her en hunn med brun kropp.
BB 05 0117 / Sorbus aucuparia / Rogn
Ugjødsla slåteeng i gammelt jordbrukslandskap, med rydningsrøys og frittstående trær av rogn og gran.
BB 10 0339 / Pyrrhula pyrrhula / Dompap
Sorbus aucuparia / Rogn
Dompap er en ganske stor og kompakt bygd fink. Den er vanlig i skog over store deler av landet, og er hovedsakelig standfugl. På grunn av sitt tilbaketrukkede og stillferdige levevis er det lettest å legge merke til den på foringsplasser, der dette bildet er tatt. Her en hunn med brun kropp.
BB_20191103_0325 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av svensk asal.
BB 06 0178 / Prunus padus / Hegg
Bildet viser blomstrende hegg i en hage. Hegg er et løvfellende tre som blir opptil 15 m høyt. Bladene er 6-12 cm lange, elliptiske til ovale, tilspissede og sagtaggete, og med to kjertler øverst på stilken. Hegg har hengende klaser med hvite eller av og til svakt rødlige blomster. I Norge vokser hegg vilt over nesten hele landet. Kilde: Urtekildens planteleksikon
SIR_0434 / Dryas octopetala / Reinrose
Reinrose er en kalkkrevende art som normalt vokser på høyfjellet. Men den har også enkelte reliktpopulasjoner langs kysten, som her på åpen grunnlendt kalkmark i Bamble.
BB_20191106_0015 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.
BB 11 0360 / Sorbus meinichii / Fagerrogn
Den svært uvanlige busken fagerrogn vokser for det meste på åpen grunnlendt mark, urer og berg langs kysten fra Oslofjorden til Bergen. Forekomtene er små og utsatte for gjengroing og utbygging. Arten er endeminsk for Norge. Bildet viser en grein med rognebær og karakteristisk blad av fagerrogn. Bladet er nesten like oppdelt som hos vanlig rogn.
KA_100725_7165 / Rubus caesius / Blåbringebær
Blåbringebær er knyttet til kantsoner, både på berg og mot elve- og sjøkanter og veg, hovedsakelig på Sørøstlandet.
BB_20191103_0218 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av svensk asal.
BB 10 0401 / Prunus spinosa / Slåpetorn
Slåpetorn er en bladfellende og rikt forgreinet busk med sprikende kvister og spisse vedtorner. Bladene er smalt omvendt eggforma. Fruktene er runde, blådoggete og minner om en plommer. Slåpetorn er en varmekjær kystplante som vokser lysåpent på tørre berg og i skogkanter nord til Hordaland. Bildet viser utsnitt av en busk med frukter.
SIR_0425 / Dryas octopetala / Reinrose
Reinrose er en kalkkrevende art som normalt vokser på høyfjellet. Men den har også enkelte reliktpopulasjoner langs kysten, som her på åpen grunnlendt kalkmark i Bamble.
BB_20191106_0035 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.
BB_20170918_0152 / Cotoneaster lucidus / Blankmispel
Blankmispel er en opptil 2 m høy busk i rosefamilien som blir mye brukt som hekkplante. Bladene er rundt 5 cm lange, med ikke nedsenkete. Den kommer fra et lite område i Sentral-Asia. Blankmispel er den mest hardføre av de innførte mispelartene. Den er mye plantet i hager og grøntanlegg og har de siste 50 årene spredd seg stadig mer. Arten finnes i dag forvillet i alle fylker. Den kan etablere seg i en rekke ulike naturtyper, deriblant naturtyper hvor den kan fortrenge truede og sårbare arter. Dette gjelder spesielt i Oslofjordsområdet. Kilde: Artsdatabanken.
BB 07 0108 / Anthyllis vulneraria / Rundbelg
Filipendula vulgaris / Knollmjødurt
Geranium sanguineum / Blodstorkenebb
Haematopus ostralegus / Tjeld
Tjelden hekker gjerne på blomsterrike strandberg. Den er en vanlig hekkefugl langs store deler av vår skjærgård.
BB_20191106_0037 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.
BB_20170918_0042 / Cotoneaster dielsianus / Dielsmispel
Dielsmispel er en langlevd hagebusk som stammer fra Kina. Den blir opptil 4 m høy og har stor frøreproduksjon. Fruktene spres med fugl. Arten er kommet inn i ny tid som hageplante. Dielsmispel har de siste 30 årene spredt seg over store deler av Østlandet inn til Ringsaker Ringsaker i og langs hele kysten til Sogn og Fjordane. Den er i sterk ekspansjon fortsatt , og har stort potensiale for videre spredning og fortetning. Arten opptrer i så store mengder at den fortrenger andre busker eller skaper et nytt busksjikt der den har etablert seg. Etableringen skjer for en stor del i sårbare og sjeldne naturtyper og påvirker også sårbare/sjeldne arter. Arten har stor fruktproduksjon som kan påvirke balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer dem. Kilde: Artsdatabanken.
BB 14 0098 / Rubus chamaemorus / Molte
For mange familier er bærplukking en viktig friluftsaktivitet. Gjennom sylting og safting har husholdningene tilgang på syltetøy, dessert og saft gjennom hele eller store deler av året. Bærene bidrar med viktige vitaminer og mineraler til kostholdet. Her plukkes molter på en myr i fjellskogen.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
21218
bilder i databasen.
